– Må spille på lag for å få det til

Per Arne Holman, analysesjef på Lovisenberg Diakonale Sykehus, er ikke imponert over den nye planleggingsindikatoren som ble presentert denne uken.

– Planleggingshorisont bare er en del av bildet. Det viser ingen ting om for eksempel faktisk kapasitet om tre måneder, erkjenner Hilde Christiansen i Helse Vest, som har sekretariatet for ressursgruppa som har utviklet planleggingshorisont og fortsetter:

– Den gir bare en innsikt i om pasientene faktisk får tildelt time og hvor lang tid fremover og hva pasientene kan forholde seg til.

Christiansen peker videre på at en stor del av henvendelsene til poliklinikker handler om tildeling av time. 

– Mange fag burde ha lengre planleggingshorisont, særlig for pasientgrupper som har langvarige forløp og kronikere for å nevne noe. Fag med høy andel henvisninger med hastegrad, må selvsagt ha åpning for å ivareta den andelen, samtidig som de har planer for det som ikke har like høy hastegrad.  

Ulike briller på
Hun spør seg om hun har andre briller på enn Holman når de vurdere hva som er bra eller dårlig:

– Fagene er ulike og når en vurderer om det er bra eller dårlig, bør en sammenligne like fag mellom foretak. Å sammenligne DPS og ortopedi er neppe målet. DPS bør tildele timer i en plan for sine pasienter, er det pasienter som har langvarige forløp bør det planlegges, sier hun, men mener forutsigbarhet for pasientene er et viktig tiltak.

– For pasienter innen ortopedi som henvises for hofteoperasjon skjer det i tråd med prioriteringsveileder, det er klare intervaller. Alle fag har prioriteringsveiledere og planperiodene må minst være like lang som den lengste anbefalte ventetiden.  Det er ugreit for pasienter å gå å vente uten å få tildelt time tett på faktisk dato. Det blir mye re-planlegging av dette, det har vi mye kunnskap om og deler det gjerne. 

Jobbes med tidshorisont på arbeidsplaner
Når det gjelder tidshorisonten på arbeids- og turnusplaner er Christiansen enig i at det er alt for mange som har for korte planer. Hun erkjenner også at det må ses i sammenheng med hvor langt frem sykehusene makter å planlegge.

– Det har vi i Helse Vest jobbet mye med og jeg vet at det pågår mange tiltak i alle regioner rundt dette. Det er en forventning at det bør være minst 6-9 måneder og helst ett år.  På den måten kan en planlegge aktivitet bedre, kurser, permisjoner og ferier på en mye bedre måte. 

Hun oppfordrer til å jobbe med felles forståelse og motivasjon for gode planperioder:

– For dem som har lykkes med begge deler vil en aldri tilbake til slik det var, mener hun.

Må spille på lag
Christiansen beskriver oppdraget fra Høie som «viktig og nyttig»:

– Vi er ikke uenig i at det er flere ting som må på plass, men det vil være bra om det ene forsterker det andre på en konstruktiv måte.  Det er mulig å få det til, men det krever at en spiller på lag, oppsummerer hun.