Prøveprosjekt ga 19 prosent færre innleggelser
Både sykehusbesøk og bruk av hjemmetjenester sank blant kronisk syke i velferdsteknologi-prosjekt.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Gjennom prosjektet Velferdsteknologi i sentrum (VIS) har kronisk syke i fire Oslo-bydeler siden 2014 fått bruke ulike former for digital velferdsteknologi. Mandag mottok helseminister Bent Høie (H) en rapport som viser resultatene av prosjektet.
Færre sykehusbesøk
Teknologien som har inngått i prosjektet er trygghetsalarm, medisindispenser og et system som registrerer blodsukker, blodtrykk, kroppstemperatur, lungefunksjon og lignende. Dersom unormale verdier blir registrert, går alarmen i en responssentral der det sitter helsepersonell klare til å kontakte eller rykke ut til pasienten.
Rapporten konkluderer med at pasientenes bruk av sykehustjenester gått ned etter at de fikk ta i bruk slik velferdsteknologi: Antall polikliniske konsultasjoner har gått ned med 34 prosent, antall innleggelser er redusert med 19 prosent, mens antall liggedøgn har sunket med 33 prosent. Tallene er basert på et utvalg bestående av 95 pasienter.
Teknologien har også ført til mindre bruk av hjemmesykepleie: Antall besøk var redusert med 34 prosent, mens tiden pleierne har brukt hos pasientene hadde sunket med 59 prosent seks måneder etter at teknologien ble tatt i bruk. Tallene er basert på et utvalg bestående av 172 pasienter.
73.000 per pasient
De økonomiske konsekvensene av denne teknologibruken er ifølge rapporten at bydelene, sykehusene og brukerne selv sparer i gjennomsnitt 73.000 kroner årlig per pasient.
– Det er nesten så man blir sjokkert over hvor god effekt dette har – ikke minst når det gjelder langtidseffekten. Her har vi sannsynligvis funnet en hovedløsning på de utfordringene vi står overfor på dette området, sier Bent Høie til Dagens Medisin.
– Hva blir de politiske konsekvensene av disse resultatene?
– Det betyr at vi er nødt til å tenke helt nytt rundt organisering av denne typen helsetjenester. Vi jobber nå med hvordan vi kan få innført dette ikke bare som et prosjekt, men at det blir den nye måten å tenke på. Samtidig representerer det svar på en betydelig politisk utfordring, nemlig hvordan vi skal klare å ha en bærekraftig helsetjeneste i fremtiden når vi blir betydelig flere eldre med langvarige kroniske sykdommer.
Statsstøttet prosjekt
Prosjektet i de fire Oslo-bydelene har fått økonomisk støtte fra regjeringen, etter at Venstre fikk gjennomslag for dette i forhandlingene om fjorårets statsbudsjett.
– Resultatene bekrefter det vi antok og håpte på, nemlig at teknologi kan hjelpe pasienter til å mestre hverdagen og egen sykdom, og dermed avlaste helsevesenet, sier helsepolitisk talsperson Ketil Kjenseth i Venstre.
Ifølge Kjenseth taler erfaringene fra Oslo for at kommunehelsetjenesten også i andre deler av landet bør jobbe på denne måten. Samtidig mener han at det ikke bør finnes et responssenter for velferdsteknologi i alle landets 428 kommuner.
– Resultatene viser at vi har feil antall kommuner her i Norge. Her i Oslo sier de at de kanskje trenger et responssenter som dekker et større område enn Oslo. Det viser noe av mulighetene som finnes i denne teknologien, og at kvaliteten kan bli enda bedre ved å organisere seg større, sier han.
– 2020 blir et tidsskille
– Når bør denne typen teknologi være en integrert del av helse- og omsorgstjenesten?
– Det går raskt, og jeg tror at vi i 2020 vil se et tidsskille, blant annet fordi andelen kronikere og eldre tar av, og det vil bli en knapphet på helsepersonell. Det tvinger seg fram en endring til å bruke ressursene annerledes, og heldigvis ser vi da at teknologien kan hjelpe oss, sier Kjenseth.
Evalueringen av VIS-prosjektet er utarbeidet av forskere ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo og Intro International. Det er bydelene St- Hanshaugen, Grünerløkka, Gamle Oslo og Sagene som har deltatt i prosjektet.