Krever reell vekst innen psykisk helse

– Dette er dypt alvorlig, samtidig ikke overraskende. Det psykiske helsefeltet ble ikke løftet tilstrekkelig med den innsatsen som skulle følge endringene og innføringen av pakkeforløpene. Denne negative tendensen må snus, sier Gundersen.

Dagens Medisin omtalte forrige uke den første evalueringen av pakkeforløpene for psykisk helse og rus, etter at de har vært i bruk i ett år.

Evalueringen tok for seg fagfolkenes erfaringer, og rapporten er nedslående. Dette fikk helseminister Bent Høie til å komme med konkrete krav til sykehusene for å bedre situasjonen.

– Det har vært lite uttalt vilje og glede knyttet til det som skulle være en kvalitetsreform fra feltet selv, og mye skyldes de manglende forutsetningene, mener Gundersen.

Registrering skaper frustrasjon
Hun viser til at mange pasienter, pårørende og fagfolk savner reell vekst.

– Dette er knyttet til at Den gylne regel og forutsetningene ikke er på plass. Dette vises blant annet med at registreringsverktøyene heller ikke er tatt nok i bruk. Dårlige datasystemer har påvirket implementeringen av pakkeforløp negativt. Registreringsjobben skaper frustrasjon hos ledere, behandlere og kontorpersonell. Derfor må systemene på plass og brukes.

–  Innsatsen må skje på flere nivåer. Det er behov for å styrke både rammebetingelser, verktøykassa, ledelse, spesialistdekningen, motivasjon, involvering og rapportering.

Gundersen sier at helseministerens krav til ledelse og tiltak som svar på rapporten for å få til bedre resultater er viktige, men også at disse ikke kan løsrives fra andre sider ved virkeligheten.

– Skal målet om sammenhengende og koordinerte forløp nås, må praksis være forberedt og motivert nok. De faglige og kvalitative forutsetningene for at helsepolitikken implementeres er ikke nok tilstede. Organisering må kombineres med gode nok rammer og verktøy. 

– Spør pasientene og pårørende systematisk fremover. Deres tilfredshet er viktig å få tak i. Samtidig er det nedslående at behandlere, ledere og forløpskoordinatorer i spesialisthelsetjenesten, viste at 24 prosent mener pakkeforløp i noen grad bidrar til målet om brukermedvirkning og brukertilfredshet mens 76 prosent mener pakkeforløp i liten grad eller ikke i det hele tatt bidrar til dette, sier Gundersen.