Varslet om manglende overvåkning av pasienter i fjor – nå innføres nytt system

Høsten 2015 startet ble et prøveprosjekt startet opp på Oslo universitetssykehus med mål om å bidra til bedre oppfølging av pasienter som får sterke smertestillende medisiner.

– Vi vet at det av og til forekommer tilfeller hvor ny-opererte pasienter med store smerter får smertelindring med morfinlignende stoffer, og så blir funnet døde i sengen om morgenen, forklarer lege Johan Ræder.

Han er fagansvarlig overlege på Anestesiavdelingen på OUS Ullevål og professor ved Universitetet i Oslo.

– Sterke morfin-stoffer gjør at en blir trett og puster litt dårligere, hvis en har fått for mye kan pusten stoppe opp og da er situasjonen kritisk i løpet av få minutter.

– Slapp å ha det vondt

Flere saker om unge mennesker som er funnet døde i sykehussengen har fått mediedekning over årene, blant dem 22 år gamle Benjamin Lie. Han døde på Ringerike sykehus i 2009 etter en operasjon i kneet som følge av at han fikk sterke smertestillende medisiner uten forsvarlig tilsyn. Saken ble blant annet omtalt av VG og NRK, og endte med en foretaksbot på 500.000 kroner for sykehuset.

– For å være helt trygg skal pasientene egentlig ligge på en overvåkningsavdeling med spesielt utstyr og personale rundt sengen hele tiden. Men alle operasjonspasienter kan ikke ligge på observasjonsposter i dagevis, så man må finne gode mellomløsninger, sier Ræder.

Derfor startet han et prosjekt med utprøving av så kalte trådløse pulsoksymetre på Ortopedisk avdeling på Ullevål. Måleinstrumentene overvåker oksygenmetning og pulsfrekvens på pasientene, og sender beskjed til en sender som sykepleier på vakt har i lommen. Prosjektet fikk positive tilbakemeldinger fra sykepleierne som prøvde det ut og ble omtalt av Aftenposten i 2016.

– Sykepleierne sa at de følte seg tryggere når de måtte gå fra pasienter som fikk sterke smertestillende for å ta seg av andre pasienter. De mente også at pasientene slapp å ligge og ha det vondt fordi en ikke var like redd for å gi for mye smertestillende, sier Ræder.

Fikk ikke klarsignal for utvidelse

Da han ble intervjuet av Aftenposten i 2016 sa Ræder at det var et tidsspørsmål før systemet ville bli rutine ved andre sykehus. Han fikk rett i at systemet skulle bli tatt i bruk hos andre, men ved OUS skulle det vise seg å være vanskelig å få det innført.

– Etter at prøveprosjektet var over fikk vi beskjed fra personvernombudet om at utstyret ikke var godkjent og at det måtte rigges ned og fjernes, hevder Ræder.

Dette var bakgrunnen for at Ræder ble en av 22 leger som varslet om personvernombudet ved sykehuset i fjor vår. Den omfattende varslersaken vakte oppsikt og et advokatfirma jobbet i over ett år med gjennomgang av sakene som det ble varslet om, før sykehuset før sommeren konkluderte i sakene.

– Jeg varslet fordi jeg var frustrert over at vi ikke fikk dette til og fikk gjennomslag for denne saken og andre, sier Ræder.

Han mener at problemet er at personvernreglene har vært tolket for rigid.

Senest i november i fjor ble Lovisenberg Diakonale Sykehus ilagt foretaksbot etter at en ung mann døde da han var innlagt til tvungen observasjon. Heller ikke i dette tilfellet hadde sykehuset god nok overvåkning.

– Da sa jeg ifra på OUS om at «dette kunne ha vært oss». Men det skjedde likevel ingenting.

Kritisk til hacke-trussel

Legen mener at prosjektet blant annet skal ha blitt stoppet på grunn personvern-hensyn. En vurdering han er svært kritisk til.

– Hvis dette skal være farlig, må noen stå utenfor huset her, få tak i akkurat dette signalet, dekryptere det for å avdekke tallene. Så må de komme seg inn på vaktrommet og se hvem som ligger i fire sengen på rom 15. Der ligger Andersen. Jaha, Andersen er innlagt på sykehus og har denne surstoffmetningen og denne pulsen. Hvor sensitivt er det?

I brevet som ble sendt fra OUS til Ræder i vår i forbindelse med konklusjonen i sakene mot det tidligere personvernombudet, fremgår det at Sykehuspartner gjorde en risikovurdering våren 2016 og fant flere sikkerhetstrusler. I brevet står det at det ikke er dokumentert at det tidligere personvernombudet har konkludert med at prosjektet måtte avbrytes. Det vises til at beslutningen om videreføring av prosjektet har ligget til klinikkleder. Det vises også til at IKT-avdelingen i samarbeid med Sykehuspartner har ansvar for IT-infrastruktur.

Har vært i drift

Ifølge Ræder har systemet vært operativt, selv etter at han mener de fikk beskjed om at det måtte stoppes.

– Vi sa ifra at vi ikke kom til å rigge ned utstyret som var satt opp og det har ikke kommet noen for å ta det ned. Men på grunn av utfordringer med vedlikehold og reservedeler, har det nå ikke vært i bruk det siste året.

Nå har sykehuset snudd og det er kjøpt inn utstyr slik at 35 pasienter kan overvåkes trådløst på Ullevål. Utstyret skal fordeles ut på kirurgiske sengeposter. Systemet er også under implementering på Rikshospitalet. Det skjedde etter et møte med den nye direktøren.

– Vi hadde et møte med direktøren her på avdelingen for få uker siden. Jeg tok opp saken og han sa han skulle se på den og så fikk vi nå nylig beskjed om at det har gått i orden og at utstyret er kjøpt inn og kan tas i bruk snart. Det er en gledelig nyhet som viser at den nye ledelsen på sykehuset tar grep, sier Ræder.

– Hva tenker du om at noe dere ikke har fått gjort på fire år, så kan skje så fort?

– Det handler vel om at saken var overmoden. Nytteverdien har blitt godt beskrevet. Men det viser jo også at den nye ledelsen tar dette på alvor.

Han tror også at covid-19-situasjonen kan ha hatt betydning for avgjørelsen, og viser blant annet til at dette er pasienter som må overvåkes og at bruk av et system som dette ville kunne spare ansatte for å måtte gå inn og ut for å se til pasientene og dermed gjøre at de ansatte slipper å måtte kle seg opp i smittevernsutstyr så ofte.

– Jeg tror også at vi ser at det er lempet litt på personvernregler i kjølvannet av at covid-19 kom. For eksempel har det vært en diskusjon om personvern i forbindelse med smitte-appen som er utvikles. Der er kanskje personvernet tøyd litt vel mye, men utviklingen av appen som skulle dele informasjon om hvor du har vært og med hvem, viser likevel at en nå ser at personvern må diskuteres opp mot nytteverdi, sier Ræder.

Han er positiv til den nye sjefens signaler om å komme varslerne i møte, men understreker at det fortsatte er mange saker som er uavklarte.

– Vi er ikke helt i mål, men vi er spente og avventende til hva som vil skje utover høsten.

– En del av den samlede prosessen

Administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth ved Oslo universitetssykehus (OUS) opplyser til Dagens Medisin at innkjøpet er et ledd i oppfølgingen av varselsakene.

– Dette er en del av den samlede prosessen. Det kom som en konsekvens av prosessen som er i gang, sier Bjørnbeth.

– Hvorfor kom det på plass nå?

– Prosessen er moden og det er innafor å innføre det. Det tror jeg det er riktig å si.

– Vil du ta initiativ til flere endringer som berører sakene som det ble varslet om?

– Innen noen av områdene er det ikke helt åpenbart hvordan personvern-fortolkningen skal være. Der må vi jobbe videre før vi ser hvilken linje det er klokt å legge seg på. Så vil vi vurdere kommende enkeltsaker ut ifra det, om det er grunnlag for å vurdere sakene annerledes. Vi har spesielt et ønske om å oppfylle vår tilretteleggingsplikt knyttet til forskning bedre.

Direktøren mener at sakskomplekset ikke er unikt for Oslo universitetssykehus.

– Dette er et omfattende sakskompleks og en sak som er i bevegelse. Vi har fortløpende møter om dette. Det er ikke bare i OUS det jobbes med å finne ut av dette temaet. Det er nok også noe som må avklares på nasjonalt plan, for å få en konsensus.