Leger og forskere utviklet nytt forskingsverktøy

Jan Cato Holter, infeksjonsmedisiner og forskningsleder ved Oslo universitetssykehus (OUS), har tatt i bruk den nye programvaren (PRJCTS) i den norske covid-19 studien Norwegian SARS-CoV-2.  

Her løste den en utfordring, viser han til:

– Brukeropplevelsen min er at det er lett å lage prosjekter selv, og fordi det er web-basert er det enkelt å distribuere i et multisenternettverk, sier Holter til Dagens Medisin.

Programvaren er en skybasert løsning hvor database, analyseverktøy og grafisk fremstilling er samlet i en applikasjon.

En av legene som står bak utviklingen er forsker Einar Martin Aandahl, medstifter og direktør i med-techselskapet Ledidi.

– Med dagens programvare kan man som forsker bare samarbeide med andre i innsamlingen av data. Programmet vårt muliggjør samarbeid i flere steg av forskningsprosessen, også analysering og tolkning av dataene og grafisk presentasjon av resultater, sier Aandahl,

– Arbeider i nettleser
Aandahl forteller at det er to leger og tre ingeniører som står bak programmet. Det er legenes egen erfaring som forskere, som gjorde at de så behovet.

– Vi så et behov for et verktøy som tilrettelegger for forskningssamarbeid på tvers av institusjoner og landegrenser.

–  Man kan jobbe i sanntid gjennom en nettleser. Slik har alle tilgang til dataene, noe som gjør det mer attraktivt og interessant å samarbeide. Det får en mye større verdi for alle samarbeidspartnerne når alle deltagerne kan bruke resultatene, sier Aandahl.

I bruk på OUS
Jan Cato Holter forteller at ting endrer seg underveis i covid-19 studien.

– I multisenter-studien vår bruker vi REDCap, som er en web-basert dataplattform organisert fra Oxford university i Storbritannia.

Men under pandemien går ting fort, noe som gjør at også Holter har måttet arbeide fort:

– «Covid-veien» blir til mens man går, og det har vært flere oppdateringer fra studieledelsen underveis, men når det kom til tre-måneders kontroll, som er et viktig tidspunkt i studien, så hadde de ikke denne modulen ferdig, sier Holter.
Han viser til at modulen skulle inneholdt et skjema for å registrere studiespesifikk informasjon om deltakerne.

Holter sier han da så seg nødt til å ta en sjanse. Han lagde et slikt skjema, et såkalt CRF, i den nye programvaren som han skrev ut i papirform. Til nå er det kun dette papirskjemaet som er blitt brukt.

– Det er ikke før nå, etter at alle godkjenninger er på plass, at vi har delt prosjektet med samarbeidspartnerne våre i multisenternettverket, og begynt å mate data inn i databasen.

Holter sier han er begeistret for det nye verktøyet.

– Det er intuitivt og enkelt i forhold til andre løsninger jeg har jobbet med. Dessuten har den flere nyttige funksjoner, for eksempel integrert statistikk-modul med mulighet for å lage presentasjoner med fin layout.

–  Står mye på spill
Aandahl mener programvaren representerer en ny måte å arbeide på innen medisinsk forskning.

–  Det er viktig i store samarbeidsprosjekter som for eksempel under pandemien. Bruksområdet er imidlertid bredt, og programmet har stor bruksverdi også innenfor vanlig klinisk virksomhet som et register og analyseverktøy for kvalitetssikring og tolkning av pasientdata.

–  Som kliniker og klinisk forsker synes jeg dette er et enkelt verktøy som det er lett å komme i gang med uten å være super IT-smart, legger Holter til.

Strengt regulert
Veien fra idé til realitet har vært lang og utfordrende forteller Aandahl.

–  Utfordringen har vært å innlemme mye funksjonalitet, og samtidig få det brukervennlig. Det har også tatt tid å sørge for at løsningen er sikker nok til å oppbevare sensitive data. I Norge er datasikkerhet og personvern grundig, og strengt regulert, og det er avgjørende at vi lever opp til disse kravene.

–  Det har selvfølgelig vært utfordrende for et ungt selskap å gå igjennom lange regulatoriske prosesser, men desto mer tilfredsstillende når vi får bekreftet at løsningen er sikker. Norges strenge krav til datasikkerhet og personvern er også godt kjent internasjonalt, noe som er et viktig kvalitetsstempel.

Det er ikke bare i Norge programmet er tatt i bruk.

– Det er i bruk i flere studier internasjonalt, blant annet i en internasjonal kreftstudie som utgår fra Boston med deltakere på alle kontinenter globalt, forteller Aandahl.hl.

Sammen med Aandahl, har også lege og forsker Kristoffer Watten Brudvik, samt tre ingeniører fra NTNU, vært med på utviklingen av programmet.
Aandahl vil ikke opplyse om verdien på avtalen. Han opplyser at kontrakten er tematisk avgrenset til covid-studien, og har en varighet på 24 måneder.

Oppgitte interessekonflikter: Jan Cato Holter opplyser at han ikke har noen interessekonflikter til selskapet som står bak programvaren.