Måtte improvisere for å få gjennomført LIS-kurs i radiologi

I et felles opprop går Legeforeningen og de regionale utdanningssentrene (RegUt) ut og oppfordrer om å tilrettelegge for digitale løsninger som sikrer at leger i spesialisering får gjennomført nødvendige kurs.

En av dem som har tatt oppfordringen og utfordringen på strak arm, er Kaja Johannson Ødegaard, overlege og spesialist i radiologi ved Lovisenberg sykehus. I forrige uke holdt hun det aller første kurset i radiologi post-korona for leger i spesialisering (LIS), og historiens første heldigitale, ved Lovisenberg sykehus.

Måtte avlyse alt
Men det har ikke vært uten skjær i sjøen. LIS-kurset i radiologi har 120 deltakere og flere av legene i spesialisering som var nesten ferdige spesialister i mars, ble på grunn av korona-nedstengingen forsinket i utdanningen.

– Vi hadde kurset ferdig planlagt i mars, men måtte avlyse det bare et par uker før planlagt oppstart. Ganske umiddelbart begynte vi arbeidet med å digitalisere kurset, for vi så jo at koronasituasjonen kunne bli langvarig, og vi visste ikke om, eller når, vi igjen kunne møtes fysisk, forteller Ødegaard til Dagens Medisin.

For det var mange uklarheter og utfordringer som måtte løses underveis; alt fra hvilke digitale løsninger man kunne benytte og på hvilke plattformer, til spørsmål om ressursbruk og økonomi.

– Vi sto jo i en situasjon der alle foredragsholderne hadde forberedt seg på et fysisk kurs. Så det var ikke bare bare for dem å skulle snu om på alt. Men RegUt kom til slutt på banen med en plattform vi kunne bruke til virtuelt møterom, som var «ende til ende»-kryptert og enkel i bruk.

Utfordringer i kø
Lite visste Ødegaard at utfordringene knapt hadde begynt.

– Det viste seg at det virtuelle møterommet bare hadde kapasitet til 50 deltakere. Vårt kurs hadde 120. Derfor måtte vi legge opp til å kjøre parallelle sesjoner og samme sesjon tre ganger i tre forskjellige virtuelle møterom, noe som ble en stor organisatorisk utfordring.

De bestemte seg i tillegg for at foredragsholderne kunne spille inn hver sin video som kunne gjøres tilgjengelig for deltakerne i forkant av kurset.

– På den måten kunne deltakerne se videoen når det passet dem, pause og spole tilbake dersom det var noe de ville se på nytt. Men vi måtte improvisere også her. De færreste av våre eksterne foredragsholdere er digitale eksperter, og mange måtte læres opp til hvordan de skulle spille inn en slik video. Mange hadde ikke privat pc eller utstyr til opptak, og heller ikke tilgang til dette via arbeidsplassen. Noen måtte vi ta inn til oss og hjelpe med innspillingen. Det tok veldig mye tid.

Så langt, alt vel. Men så, i juni, kom beskjeden om at læringsplattformen de skulle bruke til å dele innspilte videoforedrag på, ikke kommuniserer på tvers av de regionale helseforetakene.

– Våre deltakere bor i hele Norge, så det ble jo også en utfordring som måtte løses.

Ødegaard fikk hjelp av sin IT-kyndige avdelingsleder til å lage en Vimeo-konto der alle de innspilte videoforedragene kunne legges ut. Deretter opprettet de en Google-disk og delte lenken med kursdeltakerne.

Omvendt læring
– Ulempen er at vi ikke får registrert hvem som faktisk har sett videoforedragene. Fordelen med denne måten å organisere kurs på, er at man kan ta i bruk modellen «flipped classroom» eller «omvendt læring», der kursdeltakerne kan se innspilt materiale på forhånd, for deretter å bruke den tiden man har tilgjengelig, enten fysisk eller digitalt, til å diskutere og analysere og gjennomgå kasusene som speiler det de har sett på forhånd, sier Ødegaard, som oppfordrer:

– Tiden er moden for å bruke de ressursene man har. Og jeg tror tavleforelesninger er på vei ut. Vi har også fått gode tilbakemeldinger fra kursdeltakerne på denne måten å lære på.

Som om ikke dette var nok, forhindret ofte brannmuren på sykehus-pc-ene deltakere knyttet til Oslo universitetssykehus (OUS) og foredragsholdere tilgang til Google disk, avspilling av Vimeo-videoer og åpning av vedlegg.

– Dermed måtte alt av undervisning skje via nettverk utenfor arbeidsplassen og fra private pc-er, noe ikke alle hadde.

Kunne ikke vente
Mange av dem som var nesten ferdige spesialister i mars, ble forsinket i sin utdanning, noe som var en av de store motivasjonene for å holde dette kurset så fort som mulig.

– Ganske tidlig satte vi oss en deadline i uke 36. Og den har vi tviholdt på. Legene i spesialisering må ha disse kursene for å kunne søke spesialistgodkjenning, og vi ville ikke utsette det lenger enn vi måtte og har jobbet hardt for å klare det.

Og det klarte de, noe som Ødegaard mener hadde vært umulig uten hjelp av avdelingsoverlege Rune Kvakestad ved Radiologisk avdeling og e-læringskonsulent Karoline Borgen.

– Sånn sett er det en fordel å jobbe ved et mindre sykehus, med korte avstander, god kommunikasjon og vilje til å prioritere kurs, utdanning og tilrettelegging av teknologiske løsninger fra ledelsens side.

I forrige uke ble det avholdt LIS-kurs i skjelettradiologi og traumatologi, over fire dager, med 120 deltakere i tre ulike virtuelle møterom på Lovisenberg sykehus. Og innsatsen har ikke gått upåaktet hen.

– I neste uke skal det holdes et nytt kurs i nevroradiologi. Kursleder der vil bruke samme konsept som oss. Vi har også hatt besøk fra kursleder i gastroradiologi ved Ahus som ville se hvordan vår løsning fungerte.

Må tenke nytt
Ødegaard mener man nå må gripe de mulighetene koronapandemien har påtvunget samfunnet og til å tenke nytt rundt organisering av LIS-kursene.

– Et digitalt kurs kan aldri erstatte fysiske møter, nettverksbygging og det sosiale, men vi bør benytte oss av de digitale ressursene som eksisterer på en god pedagogisk måte. Her har koronapandemien gitt oss en dytt i riktig retning. Radiologiutdanningen skal jo legges om uansett og her bør man i alle fall tenke nytt om kursstrukturen, oppsummerer hun.

Nasjonal oppfordring
Oppfordringen fra Lovisenberg deles av Legeforeningen og alle de fire regionale utdanningssentrene, som i et «digitalt opprop», ber kursledere, ledere og leger i spesialisering til å gripe mulighetene som ligger i digitale løsninger.

– Dermed sikrer vi at viktige utdanningsaktiviterer ikke stopper opp og at nødvendig kompetanseutvikling i helsetjenesten ivaretas, skriver Kristijane Cook Hvaal, leder RegUt Helse Sør-Øst, Kristin Kornelia Utne, leder Yngre legers forening (Ylf), Elin Benedikte Skog, leder RegUt Helse Nord, Rolf Espen Falk Christiansen, leder RegUt Helse Vest og Siri Ann Mauseth, leder RegUt Midt-Norge i en felles nasjonal oppfordring.