Tre helsegründere konkurrerer om én million

De tre første episodene av sesong to av Helsegründerne finner du nederst i denne saken. Dagens Medisin har samarbeidet med DNB om produksjon av podcastepisodene.

Gründerne i NaDeNo, DoMore Diagnostics og Thelper snakker i denne ukens Helsegründerne-podkast om hva de har utviklet og hvorfor deres innovasjon er viktig for pasientene. Der deler de også sine erfaringer med å bli gründer og hvor langt de er kommet i utviklingen om fem år.

Alle tre er plukket ut til finalen om å vinne DNB Healthcare Prize 2022 som deles ut på DNB Nordic Healthcare Conference 2022. Der møter de en fjerde finalist som er valgt ut av publikum under konferansen 15. desember. (se nederst i saken)

Nanopartikler leverer medisinen

Mange effektive kreftmedisiner er lite løselige i vann, de er hydrofobe. Og siden kroppen består mest av vann, når ikke medisinene frem dit de skal.

Gründer og daglig leder Annbjørg Falck i NaDeNo har en metode som løser dette.

– Vi pakker medisiner som er lite vannløslige inn i nanopartikler. Målet er å levere medisinen der den skal virke i kroppen på en sikrere og mer effektiv måte. I første omgang benytter vi allerede godkjente stoffer som vi vet er potente og har god effekt, sier hun.

Et slikt virkestoff er cabazitaxel som brukes i cellegiftbehandlling av kreft som sprer seg i bukhulen fra andre organer (peritoneal carcinomatosis).

– Den viktigste milepelen for oss nå er å komme frem til å starte kliniske studier med et produkt vi kan behandle pasientene med i klinisk fase. Det regner vi med vil ta et par år, sier Falck.

NaDeNo er et spinoff-selskap av Sintef som har forsket på teknologien i ti år. Sintef er også med på investorsiden sammen med en gruppe investorer med gründerbakgrunn. Det unge selskapet ble i sommer valgt ut som en lovende nanomed-kandidat av National Cancer Institute i USA.

Falck sier at metoden også kan brukes til å pakke inn andre medisiner som er lite løselige i vann. Selskapet planlegger å hente inn ny kapital mot slutten av 2023.

Kunstig intelligens kan sikre persontilpasset behandling

Å gå gjennom mikroskopbilder av vevsprøver for å finne tegn til kreftceller er en tidkrevende og slitsom oppgave. Kunstig intelligens kan gjøre jobben lettere og finne flere kreftceller på et tidlig stadium.

Gründer og daglig leder Torbjørn Furuseth i DoMore Diagnostics leder et selskap som har tatt i bruk kunstig intelligens for å predikere utfallet til kreftpasienter og dermed gi persontilpasset behandling. Selskapet er sprunget ut av et stort internasjonalt forskningsprosjekt ved Oslo Universitetssykehus.

Den første anvendelsen er innenfor tykk- og endetarmskreft.

– I dag finnes det ingen gode diagnostiske metoder for å skille de pasientene som er kurert etter kirurgi og de som har nytte av tilleggsbehandling med cellegift. Det betyr at mange får cellegift som ikke trenger det, med betydelige og uønskede bivirkninger for pasienten og kostnader for samfunnet, sier Furuseth.

Forskerne har utviklet en algoritme ved hjelp av kunstig intelligens, såkalt dyplæring. I prosjektet ved ble den kunstige intelligensen (datamaskinen) trent opp ved å asnalysere 90 millioner digitale bildeelementer av vevsprøver og sammenholdt dem med data om pasientens overlevelse.

– Det unike med dyplæring og kunstig intelligens er at du kan trene dem opp på veldig store datamengder der datamaskinen kan håndtere kompleksitet og detaljer i mye større grad enn et menneske. Vi går mye dypere enn det som er mulig for et menneskelig øye å oppfatte. Med de store datamengdene kan algoritmene våre "se" mer enn patologen, sier Furuseth.

Algoritmene er publisert blant annet i det anerkjente tidsskriftet The Lancet, har fått CE-merking for markedsføring i Europa og er integrert i Sectra, den mest brukte programvaren innenfor digital patologi.

Furuseth sier at produktet allerede har markedsføringstillatelse, men at det kreves mer klinisk dokumentasjon før metoden kan gå inn i kliniske retningslinjer og bli dekket av det offentlige. Det vil nok gå noen år før alt det er på plass, trolig i 2025-2026.

Medisiner mot aggressiv brystkreft

Selv om medisinen er kommet langt i å finne gode behandlingsformer mot kreft, er det fotsatt noen krefttyper som motstår kjente behandllingsmetoder, for eksempel aggressiv brystkreft.

Gründer og daglig leder Katja Vetvik i Thelper har i flere år forsket på hvordan virus og kreft henger sammen. Hun, og andre, har funnet et viralt flaggprotein som sitter på aggressive svulster, men ikke på friske celler. Det ga støtet til nye metoder for diagnose og behandling av aggressiv kreft.

– Vi har utviklet bindingsmolekyler som fester seg på det virale proteinet på overflaten av kreftceller. Da kan vi bruke aggressive metoder til å drepe kreftcellen. Kort sagt handler metoden vår om å finne, feste og drepe kreftcellene, sier Vetvik.

Thelper benytter to forskjellige metoder for å drepe kreftceller. Den ene metoder aktiverer kroppens eget immunsystem for å drepe krereftceller, den andre metoden benytter bindingsmolekyler for transportere gift eller medisin inn i kreftceller. Giften aktiveres først når den er kommet inn i kreftcellene, og angriper ikke friske celler. Behandlingen skal derfor være tryggere og gi færre bivirkninger.

Vetvik sier at de har prototyper av de første produktene  og vil komme i gang med testing i musestudier i løpet av et halvt år.

– Vi har midler for å drive fremover, men vi trenger ganske mye penger i løpet av 2023 for å kunne ta det første produktet til klinikken, sier Vetvik.

Publikum med mentometerknapp

Til DNB Nordic Healthcare Conference 2022 har en fagjury plukket ut de tre finalistene blant et femtitalls innsendte søknader. På konferansedagen skal publikum i salen stemme for hvem av ytterligere åtte kandidater som skal gå til finalen. Etter lunsj vil vinneren kåres blant de fire finalistene der investorjuryens stemmer og publikums stemmer blir vektlagt 50/50.

Podcasten Helsegründerne er laget i samarbeid med oppstartselskapet Medlytic. Programleder er Ida Susanna Fattah, daglig leder i Medlytic. Ansvarlig redaktør for innholdet er Martin Gray i Dagens Medisin. Dagens Medisin har samarbeidet med DNB om produksjon av podcastepisodene.

Ved første publisering kom vi skade for å publisere feil versjon av saken. Saken ble rettet 14.12.22 kl. 19:35.