Videokonferanser styrker leger og spesialister

Likevel er det bare en helseregion i Norge som har rutiner for regelmessig bruk av dette verktøyet, fastslår Line Lundvoll Nilsen i sin ferske doktoravhandling i pedagogikk fra Universitetet i Tromsø.
Avhandlingen gir innsikt i noe som ikke har vært belyst tidligere: hvordan deling av informasjon mellom behandlerne ved ulike institusjoner blant annet gir mulighet for nye arbeidspraksiser og produksjon av ny kunnskap.

Medisinske samtaler
Hun retter søkelyset mot læring og samhandling mellom spesialister og allmennleger i Helse Nord og Helse Midt-Norge - og på hvordan kunnskap utveksles og konstrueres gjennom medisinske samtaler.
- Det ligger til legeprofesjonen å utveksle kunnskap og søke samarbeid på egen arbeidsplass, ikke på tvers av nivåer og institusjoner. Samtidig har størsteparten av studier som er gjort på bruk av videokonferanse, fokusert på den læringen som oppstår ved at brukeren tilegner seg kunnskap om verktøyet, ikke hva innholdet i konferansene har gitt av kunnskapsutveksling, sier Lundvoll Nilsen.
Bruken av videokonferanse er ulikt organisert. I Helse Nord ble det satt av en time i uken for videokonferanse dersom allmennlegen hadde kasus han ønsket å diskutere. Han fikk da diskutere med den spesialisten som var på vakt. I Helse Midt var videokonferansemøter en del av de faste morgenmøtene ved sykehuset uansett om det var definerte problemstillinger eller ikke. Alle møtedeltakerne ved medisinsk avdeling deltok.

Følger pasienten
Lundvolls forskning viser at i helseregioner hvor videokonferanse benyttes regelmessig og til ulike formål, er informasjons- og kunnskapsutbyttet større for både allmennleger og spesialister, enn der hvor det bare benyttes til konsultasjoner. Regelmessig informasjons- og kunnskapsutveksling skaper gjensidig «avhengighet» og kan være med på å påvirke til økt bruk av videokonferanse.
- En enda viktigere effekt av hyppig bruk av videokonferanse er at pasientforløpet blir mer helhetlig. Pasienter diskuteres over tid. Legene utveksler informasjon og kunnskap om tidligere, nåværende og fremtidig behandling. Alt er med på å gi en tilpasset behandling av den enkelte pasient, sier Lundvoll Nilsen.
Hyppige videokonferanser gir variasjon i innholdet med både informasjonsutveksling og konsultasjoner. Der behovet kun meldes inn dagen i forveien, dreier det seg alltid om konsultasjoner rundt en bestemt pasient, ofte med et forhåndsdefinert spørsmål som skal belyses.

Fakta

- Line Lundvoll Nilsen tok sitt hovedfag i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. I 2002 ble hun ansatt ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) ved UNN.
- Ved NST har hun drevet med kvalitativ forskning på implementering og bruk av telemedisinske tjenester.
- Lundvoll Nilsen er nå ansatt som postdoktor og skal forske på bruk av telemedisin i akutte medisinske situasjoner.

Dagens Medisin 08/2011