Slo alarm om e-journaler

- Personlig ville jeg ikke ha noen form for livskritisk informasjon lagret ensidig på et fjerndriftet system, sier daglig leder Håkon Grimstad i Norsk Helsenett SF (NHN) til Dagens Medisin.
Grimstad uttaler seg i forbindelse med en bekymringsmelding som fastlege Arne Enge i Oslo har sendt Helsetilsynet. Enge benytter det elektroniske systemet Profdoc-Online fra en av tjenesteleverandørene til Norsk Helsenett (NHN).
Timesvis uten tilgang
I perioder opplevde Enge at systemet lå nede flere ganger i uken. Den lengste nedetiden varte i over tre timer midt i en travel arbeidsdag, og Enge manglet tilgang til noen av pasientenes elektroniske journaler. Han kjenner kolleger som har mistet forbindelsen i seks timer.
Det statlige foretaket NHN har monopol på å legge til rette for elektronisk samhandling i helsesektoren, men gir ingen garanti mot brudd i nettforbindelsen.
Statens helsetilsyn deler Arne Enges bekymring og har videresendt et brev fra ham om forholdet til Helse- og omsorgsdepartementet, som lover å se nærmere på saken.
Treg saksbehandling
- Min bekymring dreier seg først og fremst om hva som kan skje for eksempel i en akutt situasjon, når vi i timesvis ikke kommer inn på pasientens journal med vital informasjon om diagnoser, epikriser, laboratoriesvar og annet, skrev Enge til Helsetilsynet.
Enge forteller at de ble oppmuntret til å bruke Profdoc-Online i forbindelse med utbyggingen av NHN. Legekontoret der han og to andre fastleger arbeider, knyttet seg til systemet sommeren 2008.
I november 2009 ba han Helsetilsynet vurdere om systemet Profdoc-Online er forenlig med å drive medisinsk forsvarlig virksomhet. Først mer enn 14 måneder senere, den 3. februar i år, sendte Helsetilsynet saken videre til departementet, som eier NHN. - Det er grunn til å spørre om ikke de samme kravene bør stilles til nettforbindelse for fastlegene som for sykehusene, reflekterer Enge.
Ingen garanti
Daglig leder Håkon Grimstad i NHN sier det ikke er mulig for ham å si noe om årsakene til avbruddene i nettforbindelsen som Enges legekontor var utsatt for, ettersom hendelsene ligger så langt tilbake i tid som i 2009.
På generelt grunnlag bekrefter Grimstad at nedetid kan oppstå hos kundene til NHN - som hos enhver som har en vanlig bredbåndsforbindelse, for eksempel hvis en kabel kuttes ved gravearbeid. Unntatt fra denne generelle regelen er sykehusene: De har et redundant system, det vil si en ekstra forbindelse i tilfelle den ordinære nettforbindelsen blir brutt.
- Vi har ikke noen spesielle krav om oppetid. Hvis vi skulle ha hatt en slik garanti, måtte den komme fra nettleverandøren, sier Grimstad.
Lagre lokalt
- Jeg oppfatter at spørsmålet som stilles, ikke primært er av teleteknisk art, men om systemet er medisinsk forsvarlig. Det kan ikke jeg svare på, for jeg har ikke medisinsk kompetanse, sier Grimstad videre.
Om legens bekymring for å miste tilgang til pasientjournaler i en akutt situasjon, sier han at han personlig ikke ville ha noen form for livskritisk informasjon lagret ensidig på et fjerndriftet system.
- De som har et spesielt behov for livsviktig informasjon, bør i tillegg lagre den lokalt, foreslår han.
- Mener du at legekontorer ikke bør ha pasientinformasjon kun på ekstern server?
- Jeg verken kan eller vil gi noen helsefaglig anbefaling. Min kommentar er generell, og da vil jeg altså si at man med fordel kan skille mellom livskritisk og ikke-kritisk informasjon, sier Grimstad.
Vil skaffe seg oversikt
Statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) mener det er viktig å få oversikt over legekontorenes bruk av såkalte ASP-leverandører som drifter de elektroniske pasientjournalene. Men hun har ikke inntrykk av at brudd i forbindelsen med NHN er et stort problem.
- Flere leger ser fordeler ved å la ASP-leverandører ta seg av de tekniske og sikkerhetsmessige aspekter ved en pasientjournal. Men lengre brudd i nettilgangen vil ramme de legekontorene som benytter slike løsninger, skriver statssekretæren i en epost til Dagens Medisin.

Vil ha mer statlig ansvar

- De elektroniske kommunikasjonsløsningene i helsesektoren må sikres mot nedetid, spesielt mot lange avbrudd. Noen må ta ansvar for at avbrudd rettes umiddelbart, sier Allmennlegeforeningens leder.
Leder Trond Egil Hansen i Allmennlegeforeningen har inntrykk av at Helsenettet har blitt mer stabilt. Likevel ønsker han at staten skal ta et større ansvar for å etablere og finansiere et elektronisk kommunikasjonssystem for helsesektoren.
- Problemet oppstår fordi vi i dag har et spleiselag på dette feltet. Hvis vi skulle sammenligne med veisektoren, ville det være som om alle innbyggerne skulle bygge to meter vei hver, sier Hansen.
Til anbefalingen fra den daglige lederen i NHN om å skille ut den livsviktige informasjon og lagre den lokalt, sier han: - Det er vanskelig å definere deler av pasientjournalene som kritisk. I praksis må det bety at alle journalene må speiles på en lokal server. Spørsmålet er om et system som Profdoc-Online er forsvarlig.

Rår ikke over nettet

- Vi garanterer 99,5 prosent oppetid på våre servere. Men overfor kundene våre er vi tydelige på at all datatrafikk går over Helsenettet, og det rår vi ikke over.
Dette sier daglig leder Øyvind Ødegård i CompuGroup Medical, som leverer Profdoc-Online. Om lag 160 legekontorer i Norge bruker Profdoc-Online.
- Jeg tror det er mulig å finne en teknisk løsning i de tilfellene der nettet er nede. Oppetidsaspektet blir enda mer kritisk med innføring av e-resept, interaktiv dialog med sykehusene og stadig mer onlinekommunikasjon. Derfor er det positivt med økt oppmerksomhet mot dette, sier Ødegård.

Helsenettets oppgaver

- Norsk Helsenett har som formål å legge til rette for sikker og kostnadseffektiv elektronisk samhandling i helsesektoren.
- Å sikre tilgjengelighet, hører med til oppgavene.
- På hjemmesidene til NHN står det blant annet: «Helsenettet utformes for å ivareta sektorens behov for sikker informasjonsbehandling, og krav til tilstrekkelig konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet er grunnleggende. Infrastrukturen og tjenestene tilpasses også de ulike aktørenes behov for tilgjengelighet og kapasitet.»

Se også: Leder: Transportproblemer
Dagens Medisin 04/2011