Resepter uten papir

IT & HELSE: Om få år er det slutt på resepter på papir. Elektroniske resepter er et virkemiddel for sikker overføring av reseptinformasjon mellom lege og apotek. I tillegg skal det gi NAV bedre oversikt over oppgjør etter refusjon på blå resept.

I en høringsrunde på ny forskrift fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) kom det frem at det er bred støtte for konseptet, men at det er et stort spenn mellom de ulike instansenes syn på detaljene. 

Bedre oversikt
Direktoratet fremhever flere gunstige konsekvenser av elektroniske resepter. Forskrivingen blir mer korrekt og lettere å tolke ettersom resepten fylles ut på en standardisert måte. I tillegg skal forskriving av virkestoff håndteres av løsningen slik at billigere alternativer kan brukes. 

Legene får bedre oversikt over hvilke legemidler som faktisk har blitt ekspedert, og pasientene skal oppleve færre feilekspederinger og bedre service. 

Personnummer eller kode?
Flere detaljer ved den nye forskriften er debattert. Eksempelvis er det ulike syn på hvorvidt kjennskap til pasientens fødsels- og personnummer alene er nok for å få utlevert en resept, eller om en kombinasjon av navn, personnummer og andre opplysninger må kreves. 

På dette punktet foreslår ulike instanser at en unik referansekode, eller eventuelt et eget selvvalgt nøkkelord, også skal kunne være nok til å få utløst en resept. 

Registerplikt?
Direktoratet har foreslått at alle resepter skal meldes inn i det nye registeret, når de forskrives — og når de ekspederes. Dette liker ikke Datatilsynet, som skriver at det «er viktig at det fremdeles er mulighet til å forskrive legemidler på papirresepter». Andre, som Apotekforeningen, støtter pliktig innmelding. 

Hvorvidt fastlegen skal bli automatisk oppdatert om hvilke medikamenter som forskrives, er også et hett tema. Her er det vanskelig å se en konsensus blant instansene, men de fleste som uttaler seg, faller ned på at en slik ordning må være avhengig av pasientens samtykke. 

Leses av andre?
Flere av dem som har uttalt seg, fremhever at et elektronisk reseptregister kan rette opp i et undervurdert problem — feilmedisinering. For eksempel minner Kompetansesenter for IT i Helse- og sosialsektoren (KITH) om tidligere undersøkelser, som har funnet at det for 60 prosent av pasientene i hjemmesykepleien ikke var samsvar mellom fastlegens liste over faste medikamenter — og hjemmesykepleierens liste. 

KITH anfører følgende: «Når opplysninger vedrørende forskriving av legemidler først foreligger elektronisk, er grunnlaget lagt for at disse også kan kommuniseres til andre som yter pasienten legehjelp. Det er særlig viktig at fastlegen kan få informasjon om de forskrivinger andre rekvirenter foretar [forutsatt at pasienten samtykker]». 

Dette er blant andre Nasjonalt Folkehelseinstitutt uenig i: «Reseptformidleren er ikke ment for historikk». I stedet mener instituttet at bare de til en hver tid aktive resepter bør være tilgjengelige. SHdir har foreslått at reseptene slettes etter at de har gått ut, og en måned etter at de er ekspedert. 

Pilotprosjekt i april
I løpet av november skal SHdir sende sitt endelige resultat til Helse- og omsorgsdepartementet for endelig avgjørelse. Det er to forskrifter som må endres, og SHdir ønsker å få de nye forskriftene på plass innen 1. januar 2008. 

Selve innføringen av Reseptformidleren skal foregå over flere år — i fire ulike faser.

SHdir har planlagt oppstart av et pilotprosjekt til fase 1 i april neste år.  

Resepter 2006

- Det ble ekspedert 26,7 millioner papirresepter i 2006.
- 12,5 millioner av disse ble refundert av Folketrygden.
- 8,7 milliarder kroner ble refundert over blåreseptordningen.
- SHdir ønsker at 80 prosent av alle resepter skal være elektroniske i 2011.
KILDE: SHDIR 

Fra it & helse  26/07
Ansvarlige redaktører Henning Meese og Lottelise Folge

Les flere artikler fra it & helse her