Ny ultralydmetode gir bedre blodstrømsbilder

TEMA: it-helse: Kardiologene var ikke i tvil da de sammenlignet tradisjonelle ultralydbilder — fargedoppler (Color Doppler Imaging) — med den nye ultralydmetoden for visualisering av blodstrøm (Blood Flow Imaging): Blodstrømsbildene kom bedre ut, viste det seg da de fire ekspertene fikk de to metodene presentert i tilfeldig rekkefølge.
Ekspertene kunne se blodstrømmen rundt åpningen i forkammerets skillevegg bedre, og de fikk bedre informasjon om blodstrømmens retning. Blant annet kunne de se blodstrøm som også gikk på tvers av den lengderetningen som ultralydsonden (-proben) lå i på barnets brystkasse. Dette gjør man ikke med fargedoppler, som har vært standardisert ultralydmetode siden slutten av 1980-tallet.
I denne pilotstudien ble begge metodene prøvd ut på 13 barn med atrieseptumdefekt (ASD) — åpning mellom venstre og høyre forkammer — og ekspertene fikk presentert umerkede bilder i tilfeldig rekkefølge. Den nye metoden har vært kommersielt tilgjengelig siden 2004, men har først i den senere tid blitt prøvd ut i klinikken. Tidligere har metoden blitt benyttet ved forsnevringer i den store halspulsåren (karotisarterien), bypassoperasjoner og innen nevrologi, men utprøves nå for første gang i en hjerteundersøkelse på barn.
Bedre diagnostikk
— Den nye metoden øker kvaliteten på diagnostikken og gir mer informasjon om blodstrømmens retning. Blant annet kan vi nå se et såkalt specklemønster som viser partikler i bevegelse, noe vi ikke gjør ved vanlig dopplerultralyd, sier overlege Siri Ann Nyrnes ved Barneavdelingen på St. Olavs Hospital.
Nyrnes har vært sentral i utprøvingen av metoden, og som universitetslektor ved NTNU samarbeider hun tett med sine kolleger, sivilingeniørene, i den såkalte Dopplergruppen ved Institutt for sirkulasjons- og bildediagnostikk. Hennes kollega der, sivilingeniør og post.doc.-stipendiat Lasse Løvstakken, forteller at metoden hadde utspring i det medisinsktekniske forskermiljøet ved dette instituttet, som også står bak andre nye og forbedrede bildediagnostikkmetoder.
— Vi får både i pose og sekk ved å bruke den nye metoden. Dopplermetoden ligger nemlig til grunn for den nye diagnostikken, sier Nyrnes, som inkluderer denne studien i sitt doktorgradsarbeid om blodstrømsvisualiering i barnehjerter.
60 barn årlig
Atrieseptumdefekt (ASD) utgjør syv— tolv prosent av barn med medfødte hjertefeil, noe som betyr at ca 60 barn av alle nærmere 60.000 levende fødte barn — hvert år blir født med hull mellom de to hjerteforkamrene. På grunn av trykkforhold og ettergivelighet i høyre forkammer vil blodet vanligvis strømme fra venstre til høyre hjertehalvdel og gi økt blodstrøm til lungene. Det finnes ulike typer ASD, vanligst er defekter i midtre del av skilleveggen. Slike åpninger kan både lukke seg spontant, forbli uendret eller bli større mens barn vokser.
Noen barn med ASD har plager med økt trettbarhet, dårlig vektøkning og hyppige luftveisinfeksjoner, mens andre er uten symptomer. Over år kan en stor defekt gi permanent skade i lungekretsløpet, økt risiko for hjerneslag og rytmeforstyrrelser. Hvis en ASD fører til utvidelse av høyre hjertehalvdel og stor blodstrøm til lungene, bør defekten lukkes for å unngå komplikasjoner. Kateterbasert lukking har blitt et mer skånsomt alternativ til kirurgi hos en del av disse barna. Oppfølging med god ultralyddiagnostikk er viktig for å velge riktig behandlingsstrategi hos hvert enkelt barn.
Nyrnes og Løvstakken forteller at metoden er møtt med interesse blant barneleger og andre spesialister på ASD— når de har presentert den for fagfolk i inn- og utland.
Tar metoden ett skritt videre
Ifølge Nyrnes starter St. Olavs Hospital en oppfølgingsstudie sammen med Intervensjonssenteret og barn- og hjertemiljøet på Rikshospitalet. Under narkose, i forbindelse med propplukking av atrieseptumdefekter, skal man legge ultralydsonden ned i spiserøret til 26 barn fra ett til seksten år for å komme nærmere hjertet med sonden. Dette vil forhåpentligvis gi enda bedre og mer presise bilder i diagnostisk øyemed.
Hittil har metoden hovedsakelig vært brukt til å visualisere blodstrøm i kar som ligger nær ultralydsonden.
— Når vi nå skal prøve ut metoden ved å legge ultralyssonden inn i barnas spiserør, kommer vi enda nærmere hjertet. Da håper vi å få enda bedre inntrykk av blodstrømmen rundt åpningen i hjerteveggen, sier Løvstakken til Dagens Medisin/it-helse.

En spennende begynnelse

Rikshospitalet har fungerende ansvar for all kateterbehandling og landsfunksjon for kirurgisk behandling av barn med hjertefeil i Norge.
— Sykehuset blir derfor en naturlig samarbeidspartner i oppfølgingsstudien, ifølge overlege Gaute Døhlen ved barnehjerteseksjonen på Rikshospitalet.
— Det er flere tenkelige anvendelsesområder på grunn av de spesielle egenskapene til denne bildemodaliteten. Beskrivelse av blodstrøm over en ASD er en spennende begynnelse. Jeg ser frem til en fortsettelse der flere anvendelsesområder av metodikken skal utforskes, sier han.
— Hvordan samarbeider dere i praksis med Trondheimsmiljøet i oppfølgingsstudien?
— Barnelegen fra Trondheim kommer hit når vi planlegger ASD-lukkinger. Vi tar ultralydbilder av de samme pasientene med ulike metoder før, under og etter intervensjonsprosedyren. Prosedyren egner seg godt til en protokoll der vi sammenligner de ulike avbildingsmetodene. Metodene kan til slutt sammenlignes med funnene fra kar- og hjerterøntgen, sier Gaute Døhlen.

Visualisering av blodstrøm

Blood Flow Imaging (BFI) er en videreutvikling av dagens dopplerteknikker og kan fremstille blodstrømmens bevegelse mer detaljert enn tradisjonell fargedoppler.
■ I all ultralydavbildning finner man såkalt specklemønster, også i blodstrømssignal. Specklemønsterets endring og bevegelse fra bilde til bilde gjenspeiler blodstrømmens bevegelse.
■ Denne bevegelsen registreres ved å ta opp data med veldig høy bilderate. Ved å spille av i sakte film etterpå, er det mulig for det menneskelige øyet å følge bevegelsen, og dermed blodstrømmens bevegelse.
■ BFI har alle egenskaper som konvensjonell fargedopplerteknikk har, men i tillegg er mønsterbevegelsen kodet inn og synlig i fargebilde. Dette mønsterets bevegelse er ikke påvirket av nedfoldning (aliasing) og vinkelavhengighet slik som tradisjonell doppler.
KILDE: DOPPLERGRUPPEN, ST. OLAVS HOSPITAL OG INSTITUTT FOR SIRKULASJONS- OG BILDEDIAGNOSTIKK, NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET (NTNU).

Temabilag: it-helse nummer 2/2008, Dagens Medisin 18/08
Ansvarlige redaktører:
Henning Meese, Computerworld og Lottelise Folge, Dagens Medisin