Neste år skal OUS teste nytt IT-system: Målet er å unngå avlyste operasjoner

– Vi venter nå på at utviklingsarbeidet skal gå videre. Vår forpliktelse er å gjøre dette arbeidet i sammen med de aktive klinikerne – og vi gjør vårt beste for at dette skal være en «bottom up-prosess».

Det sier Øyvind Skraastad, klinikkleder ved akuttklinikken på Oslo universitetssykehus (OUS).

Han er prosjektleder ved OUS for et offentlig-privat samarbeidsprosjekt med rådgivningsselskapet KPMG, som har som mål effektivisere operasjonsstuene på ikke bare OUS, men forhåpentligvis for sykehus ellers i Norge – og med et potensiale også internasjonalt.

– Vi møter mye engasjement

Da Dagens Medisin møtte Skraastad i sommer, fortalte han at bakgrunnen for prosjektet er at over 3.000 operasjoner blir i året utsatt under 16 timer før de skulle startet, av uforutsette årsaker. Det er ofte slik at pasienten ikke er tilstrekkelig forberedt til operasjon, at det mangler utstyr eller at det ikke er tilgang på spesialisert bemanning, både sykepleiere og leger.

– Vi har knyttet til oss folk nasjonalt, og internasjonalt er det sykehus som følger prosjektet med spenning, sier han.

Målet er at det nye IKT-systemet skal holde oversikt over hvilke operasjonsstuer som er ledige, hvilket utstyr og hvilket personell som er ledig, samt hvilke operasjoner som trengs å utføres. Med dette i mente, er meningen at systemet skal kunne finne den mest effektive måten å gjennomføre operasjonene, uten at verken utstyr, personell eller pasient trenger å vente unødig lenge.

– Behovet for å styre i sanntid er identisk på tvers av sykehus, både nasjonalt og internasjonalt, slår Skraastad fast.

Han legger til:

– Jeg tenker at det er åpenbart at når dette er et globalt erkjent problem, så får det også en gjennomføringshastighet som er større.

Med det sikter han til det offentlig-private samarbeidet – og at KPMG ser at de har synergier på tvers av geografi på å få på plass et system som fungerer både for OUS og andre sammenlignbare sykehus.

I utviklernes hender

Fagfolkene ved OUS har så langt definert strukturen og omfanget av hvordan et slikt system bør settes opp, forteller Skraastad. Nå er det i IKT-utviklernes hender. De skal nå sette sammen en fungerende prototype av programvaren. Klinikerne deltar i prosessen.

I løpet av 2023 er det planlagt at prototypen skal prøves ut, i første omgang av ortopeder og nevrokirurger som er direkte involvert i samarbeidet, forteller Skraastad.

– Vi ser også på om det kan testes ut i de nye sykehusbyggene når virksomheten skal settes i gang i 2024,  sier han.

Et av hovedprinsippene bak prosjektet, er at det skal «snakke med» eksisterende programvareløsninger som allerede brukes på sykehusene.

– Her er det et innovasjonspotensial. Prosjektet er ikke avhengig av en bred tilpasning for å fungere, sier han.

– Så det er ikke snakk om noe Helseplattformen her?

–  Nei. Her er det ikke bare OUS og dets behov som styrer hvordan det er utvikles. Systemet skal ha innovasjonspotensial, vi  etterspør bredde, og at det er anvendbart  sammen med mange systemer.

Skraastad forteller at prosjektet er avhengig av å samarbeide med sykehus som ligner i størrelse og kompleksitet.

– Vi ser til land i Vest-Europa som jobber omtrent som oss. Vi ønsker også å plukke opp de elementene i vanlig standardiseringsarbeid og ledelsesarbeid som kan være anvendbart for flere enn oss, sier han.

– Det er gode grunner til å ta det beste fra mange gode sykehus og lage det til standardiserte systemer som får teknologistøtte.