Leger kan snakke med journalsystemet

Snakker til pc og pasient — talegjenkjenning for leger

Helsepersonalets tid er en kostbar ressurs. En ny tilpasset løsning med talegjenkjenning fra Max Manus, integrert i Profdoc, gjør det mulig å frigjøre tid for både leger og støttepersonalet. Med systemet, som er fullstendig integrert i journalløsningen, kan en lege snakke med pc-en sin. Teksten kommer direkte på skjermen, og kan korrigeres.
 
Løsningen har vært tilgjenglig for sykehus med tunge it-avdelingen, men kan nå komme inn i små legekontor med lite it-kompetanse.
— Når en pasient går ut av kontoret mitt, vet jeg at alt står riktig innført i pasientjournalen, sier Jan Kramer.
Tok utfordringen
Kramer er allergispesialist ved Sentrum Øre-Nese-Hals i Oslo. Han er den første som tester betaversjonen av det nye talegjenkjenningsprogrammet.
— Jeg trenger løsninger som gjør hverdagen enklere, samtidig som vi må kunne håndtere dem uten ekstrahjelp. Tidligere har jeg jobbet ved sykehus, og var med å starte Volvat Medisinske Senter. Jeg visste om denne løsningen, og tok kontakt med Profdoc for å høre om det var mulig å lage en versjon som også kunnes brukes på legekontorer, sier Kramer.
Profdoc tok utfordringen, og med hjelp av språkselskapet Max Manus, ble en ny versjon snekret sammen. Og Kramer er storfornøyd med testresultatene.
— Dette er et utrolig godt hjelpemiddel. Jeg har i snitt 25 pasienter hver dag, og for alle må jeg innføre ny informasjon i journalsystemet. Digital talegjenkjenning sparer mye tid, både for meg og de som jobber på kontoret som før måtte renskrive diktatene jeg tok opp på tape, sier Kramer.
Mange fordeler
Kramer mener det er mange fordeler forbundet med at legen snakker i en mikrofon, fremfor å måtte skrive på et tastatur.
— Pasienten ser ikke meg fra siden når jeg sitter å ser på pc-en, men i ansiktet, de kan se meg når jeg snakker inn journalen og samtidig føle at de har kontakt med meg. Det går også mye raskere, noe som gir mer pasienttid under konsultasjonen. Det frigjør også tid hos hjelpepersonalet, som kan brukes på andre gjøremål som medikamentinstruksjon eller bedre telefonservice, sier han.
At pasienten hører tydelig hva legen legger inn i pasientjournalen betyr at han eller hun får muligheten til å supplere eller korrigere legen. Det gir ifølge Kramer en bedre og åpen lege-pasientdialog.
Dette blir også en ekstra kvalitetssikring. Det hender at legene misforstår hva en pasient forteller. Ved å gjenta det høyt vil feilprosenten gå ned.
Lærer selv
Det medisinske talegjenkjenningssystemet har en ordliste på 64 000 ord. Men systemet lærer også nye ord og utrykk fortløpende.
— Jeg fikk dette installert på en fredag og brukte seks timer i helgen på å snakke inn journaler og vitenskaplige artikler for at systemet skulle bli vant til stemmen min. På mandag hadde jeg 25 pasienter, og kunne bruke systemet uten problemer. Den samme erfaringen sitter mine to kolleger her ved spesialistsenteret med, forteller Kramer.
Systemet blir lettere å bruke etter hvert. Ifølge Profdoc tar det rundt seks uker bruk før systemet gjenkjenner mer enn 95 prosent av alle ord og uttrykk. Kramer mener det gikk mye raskere.
Sparer tid
Talegjenkjenning er tidsbesparende. I tillegg at tilnærmingen til pasienten er mer direkte, sparer Kramer opp til to minutter per konsultasjon på 15 minutter. Med 25 pasienter hver dag kan systemet frigjøre 45 minutter arbeidstid per dag.
— Ifølge nye undersøkelser bruker en sykehusspesialist 54 prosent av tiden sin på pasienter, resten går til administrativt arbeid. Kravene til administrasjon og dokumentasjon øker for hvert år. Det er klart en slik løsning hadde hjulpet de aller fleste leger, sier han.
Truls Skau i Profdoc vet ikke når systemet kommer på markedet, men selskapet er klar til å rulle det ut med en gang de siste testfasene er over. På større markeder som Tyskland og USA er lignende løsninger tatt i bruk, men for et lite språkområde som Norge er systemet ganske unikt.
— Dette er absolutt klart til å ta i bruk. Jeg anser meg selv som en middels databruker, men selv om systemet kan kanskje integreres enda bedre, er det lett å bruke. Jeg er veldig begeistret, slår Kramer fast.

Åpner for andre leverandører

Max Manus ønsker løsninger for talegjenkjenning integrert i flest mulig systemer.

Løsningen for talegjenkjenning Profdoc har integrert i pasientjournalen er allerede i bruk på flere sykehus i Norge. Selskapet har inngått en rammeavtale med Ahus på vegne av Nasjonal IKT som leverandør av talegjenkjenning til alle offentlige helseregioner i Norge, samt sykehus med driftsavtale. Avtalen omfatter også en leveranse av talegjenkjenning til hele Nye Ahus.
Forskjellen er at det nå flyttes fra de tunge it-miljøene til legekontorer med noen få ansatte.
— Det er ingen teknologisk hokus-pokus. Vår talegjenkjenning kjøres vanligvis med systemer fra Dips, Siemens Doculive eller Tietoenator. Men det er først nå vi har fått på plass en integrering med et journalprogram, sier Bjørnar Larsen, produktsjef i Max Manus.
Max Manus benytter Philips, talegjenkjenningsmotor SpeechMagic i sine applikasjoner. Alle som benytter norske ord i dikteringen, kan benytte talegjenkjenning. Systemet lærer brukeren å kjenne over en viss tids bruk.
— Vi er i kontakt med flere enn Profdoc om dette. Det kan integreres i alle pasientjournalsystemer, men foreløpig er det bare Profdoc som har integrasjonen ferdig, sier Bjørnar Larsen.

Temabilag: it & helse nummer 1/2008, Dagens Medisin 08/08

Ansvarlige redaktører:
Henning Meese, Computerworld og Lottelise Folge, Dagens Medisin