357.794 pasienter har feilaktige doble resepter

Med innføring av elektronisk resept forsvant den gamle papirresepten. Siden 2013 har fastleger og apotek sendt resepten elektronisk til en sentral database som kalles Reseptformidleren. Også sykehuslegene har den siste tiden brukt denne.

Målet å lette arbeidet for legene og å bedre pasientsikkerheten, og e-resept har også fått mye positiv omtale siden det ble innført. Nå viser imidlertid tall fra Direktoratet for e-helse at det i september 2016 var 357.794 pasienter som hadde doble resepter som ikke skulle ligget dobbelt i reseptformidleren.

– Det er skremmende høye tall, sier Morten Finckenhagen, overlege i Statens legemiddelverk, område Riktig bruk av legemidler. 

Øke pasientsikkerhet
Tallene kommer fra prosjektet «Kvalitet i Reseptformidleren», som ble satt i gang av Direktoratet for e-helse i april 2016, etter at direktoratet hadde mottatt informasjon fra både leger og utleverere om at det forelå uaktuelle resepter i Reseptformidleren. Uaktuelle resepter er resepter som pasienten ikke skal benytte, og derfor skulle de også vært tilbakekalt.

– Målet med prosjektet er å redusere uaktuelle resepter for å øke pasientsikkerheten, sier divisjonsdirektør Bodil Rabben i Direktoratet for e-helse.

I prosjektet er det kun blitt telt antall doble resepter, ettersom det er det eneste som er mulig å måle av de uaktuelle reseptene. Et representativt uttrekk av alle ekspederbare resepter som lå i Reseptformidleren, viste at 426.294 pasienter har doble resepter. Det utgjør 15,6 prosent av alle pasienter med resepter i systemet. 

Direktoratet for e-helse har foretatt analyser som gjør at de kan anta at 2,5 prosent av de doble reseptene de fant i Reseptformilderen er doble med hensikt, fordi pasienten skal ha to ulike styrker av samme virkestoff.

Resten av de doble reseptene er uaktuelle, og dermed har 357.794 pasienter doble resepter de egentlig ikke skulle ha hatt. 42 prosent av doble reseptene er utstedt av to forskjellige instanser, for eksempel fastlege og sykehus, noe som gjerne skyldes manglende oppslag i Reseptformidleren før ny forskriving.

– I verste fall kan pasienten ende opp med å ta dobbel dose. Heldigvis er farmasøyter i apotek ofte flinke til å se at de doble reseptene er feil, så de utgjør ikke en så stor fare. Men det er markør på en systemsvikt som er bekymringsfull, sier Morten Finckenhagen, som også har bidratt i arbeidet med prosjektet.

Feil i systemer
Finckenhagen mener det er verre med de reseptene som skulle ha vært fjernet fordi pasienten for eksempel har avsluttet behandling, men som fortsatt er der fordi legen ikke har tilbakekalt dem.

– Da har ikke farmasøytene noen mulighet for å skjønne at pasienten ikke skal ha disse legemidlene. Fastlegen har mulighet til å fange det opp hvis de iverksetter systematisk legemiddelsamstemming når de mottar epikriser fra sykehus og spesialister. Sykehuslegene har derimot tidligere kunnet skrive ut resepter uten å sjekke hva som ligger i Reseptformidleren fra før. Nå blir de tvunget til å kontrollere innholdet gjennom et såkalt automatisk oppslag i Reseptformidleren. Slik må de ta ansvar for å tilbakekalle doble resepter og resepter på legemidler de selv bestemmer seg for å avslutte behandling, sier Finckenhagen.

Det er likevel ikke slik at årsaken til de mange doble reseptene kun ligger i slurv hos legene. 58 prosent av de doble reseptene i Reseptformidleren er utstedt av samme organisasjon, og dobbeltforskrivingene er knyttet til feil i de elektroniske pasientjournalene (EPJ-system).

Direktoratet for e-helse har også testet funksjonaliteten EPJ-system som er godkjent i e-resept. Systemene Plenario, CGM Allmenn, DIPS Medikasjon, SystemX og Forskrivningsmodulen (FM) ble testet for å avdekke feil og mangler som kan føre til doble resepter i Reseptformidleren. Testingen viser at alle systemer, med unntak av Forskrivningsmodulen, har mangler tilknyttet varsling av dobbeltforskrivinger. En rekke andre feil ble også avdekket, blant annet knyttet til konvertering av EPJ-systemer.

I påvente av bedre funksjonalitet i de elektroniske journalsystemene, mener Morten Finckenhagen at legene må være spesielt årvåkne når de oppdaterer Reseptformidleren.

– Det kan ta lang tid før systemene er vanntette for feil. Legen vil alltid ha det medisinske og juridiske ansvar for at pasienten får riktig behandling, sier han.

Viktig med opplæring
Bodil Rabben i Direktoratet for e-helse sier de jobber for at det skal bli enklere for legene å bruke e-resept riktig.

– Vi vil samarbeide med EPJ-leverandørene om dette, det handler om bedre funksjonalitet i journalsystemene. Ofte trengs det også bedre opplæring av de som bruker systemene i sitt daglige arbeid, sier Rabben.

Nettopp opplæring av leger og medisinstudenter er et av tiltakene som er identifisert i prosjektet for å minske antall doble resepter og andre uaktuelle resepter i Reseptformidleren. Det er blant annet utarbeidet en opplæringspakke med anbefalt praksis, en lommemanual og e-læring.

– Opplæring er ekstremt viktig. Praktisk undervisning i riktig bruk av e-resept må snarest bli obligatorisk pensum i legestudiet. Fortsatt lærer mange studenter bare å skrive resepter på papir. Av den grunn brukes det nå mye tid og ressurser på voksenopplæring av leger. Både praktisk bruk og den dypere forståelsen av e-resept som et samhandlingsverktøy, bør sitte i ryggmargen på de nyutdannede legene, sier Finckenhagen.