Ett IKT-system - for hele Helse-Norge

Bjørn Erikstein, administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus
OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS  (OUS) ble skapt for å samordne de store sykehusene i Oslo slik at fagfolk som jobber rett ved siden av hverandre - gjennom tettere samarbeid - kunne gi pasientene bedre behandling. Samarbeid fører sjelden galt av sted - og like kjent er det at flere hoder oftest tenker bedre enn ett.
En grunnleggende forutsetning for å få dette til, er at vi har arenaer der samarbeidet rent faktisk kan foregå: Systemer som setter oss i stand til å utveksle pasientjournaler, røntgenbilder og prøvesvar så raskt og korrekt at våre fagfolk bruker det meste av arbeidstiden sin på den pasientbehandlingen de er eksperter på, og minst mulig tid til å logge seg inn og ut av gammeldagse, tungvinte, doble og triple systemer som ikke er på talefot.
SÅRBART ARBEIDSMILJØ. En omstilling er i seg selv en historie om mye forandring, også der det ikke er ønsket. Når arbeidsredskapene gir såpass dårlige forutsetninger som dagens mange systemer for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved sykehuset gir, får vi først og fremst tungvinte arbeidsdager og et sårbart arbeidsmiljø. For det går ikke først og fremst ut over pasientene når systemene ikke samstemmer - men ut over medarbeiderne som skal sikre den gode pasientbehandlingen.
To og et halvt år etter fusjonen av hovedstadens offentlige sykehus har vi fortsatt ikke de redskapene som kunne ha gjort omstillingen mer lystbetont og samlende for alle medarbeiderne. OUS har i dag landets beste pasientbehandling og, tør jeg påstå, landets mest tålmodige medarbeidere. Men tungvinte løsninger når vi alle syns det burde ha vært så mye bedre, er dessverre ikke med på å samle, på å skape stolthet eller entusiasme.
ETT SYSTEM FOR ALLE. Jeg ønsker at alle pasientjournaler ligger i ett system - ikke bare ved OUS, men i Norge. For pasientene betyr det at en pasient som kommer til oss i luftambulanse fra Hammerfest, er trygg på at hans helseopplysninger fra lokalsykehuset i nord, er raskt og korrekt tilgjengelige for dem som skal behandle ham i Oslo. For medarbeiderne betyr det at de kan behandle raskere og med bedre informasjon. For å få dette til, må ikke bare OUS ha ett system - men hele Norge.
OUS satset først på et system som bygget videre på det man allerede hadde i Oslo.  Risikoanalyser gjorde at prosjektet ble stanset før det ble satt ut i livet. Klønete, har flere hevdet. Likevel er det godt at man tar risikoanalyser såpass alvorlig - at for høy risiko for pasientsikkerhet fører til stans til tross for tap av både penger og omdømme.
Det andre alternativet fra to år tilbake - og der leverandøren nå mener å ha kapasitet til å levere et godt produkt til OUS, er et system som langt de fleste norske sykehus bruker i dag.
VILJE TIL LØSNING? Vi skal gjøre vårt for at alle deler av OUS er på samme teknologiske plattform, og for å komme på lag med resten av Norge. Et prosjekt av dette omfang vil koste penger, tid og enda mer endringsvilje. Kompleksiteten i sykehusets andre systemer, arbeidsmetoder, kompetanse, kultur og krav til forsvarlighet krever lang implementeringstid. Det passer vår utålmodighet utrolig dårlig.
Vi må være villige til å åpne opp det som i dag er lukket, for å få full nytte av dette.
Personvernlovgivningen har en sterk tradisjon i norsk helsevesen. Samtidig er det krevende å observere at denne, slik den nå er formulert, står i veien for et bedre samarbeid mellom sykehusene, til beste for den enkelte pasient.
MED LOVEN I RYGGEN? Vi vet at dagens teknologi gjør det mulig å styre tilgangen til den enkelte pasients helseopplysninger på en trygg måte, fordi de fleste av oss regelmessig bruker den vanlige digitale landeveien til å logge oss inn på nettbanken og sjekke saldo og betale regninger: En nasjonal løsning over samme lest vil legge til rette for at vi kan logge oss inn i helsebanken, finne vår konto og sjekke de siste blodprøvesvar, røntgensvar, medisiner, sende mail til fastlegen og kanskje også til sykehuslegen for de av oss som er så uheldige at vi trenger spesialisthjelp.
Jeg våger meg på et snev av fremtidsoptimisme - og utfordrer pasientorganisasjoner og fagforeninger til å bistå slik at Stortinget kan vedta en helselovgivning som ikke står i veien for økt samarbeid på tvers av sykehusene i Norge, og som gir den enkelte av oss mulighet til å delta aktivt og hente informasjon om egen sykdom og behandling.
Ingen oppgitte interessekonflikter.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2012