Ikke misbruk begrepet «obstetrisk vold»

I innlegget «Går helsepersonells plikter på bekostning av fødekvinners rettigheter?» i Dagens Medisin tar forfatteren opp retningslinjer for fødselsomsorgen i Norge. Vi ønsker kommentere bruken av begrepet «obstetrisk vold» i innlegget.

I moderne tid har norsk helsevesen gått fra å være eminensbasert (eldste legen med lengst erfaring dikterte praksis) til å bli evidensbasert. I tillegg har helsehjelpen og forskningen fått et tydelig innslag av brukermedvirkning for å imøtekomme brukere og pasienters ønsker. Dette er en god og ønsket utvikling. Inngrep i fødsel som ikke er basert på evidens samt kommunikasjon som er uten respekt for pasientens integritet er alvorlig da det kan påvirke et av de viktigste hendelsene i en kvinnes liv.

Påstand bør følges av evidens

Kronikkforfatteren hevder at «Kvinner forteller i økende grad om respektløs behandling når de skal føde sitt barn inne på sykehus. De opplever det som defineres som obstetrisk vold». Det er uklart på hvilken bakgrunn forfatteren mener at denne påstanden gjelder situasjonen i Norge. Hun henviser til en protokoll av en planlagt systematisk litteraturgjennomgang og en konseptanalyse av begrepet «obstetrisk vold». Artiklene som er referert i protokollen er fra flere land, inkludert Spania, Brasil, Venezuela og Tanzania. Dette er land som har en annen fødselsomsorg enn Norge, samt dårligere helseutfall for mor og barn. Blant faktorer som fremheves i denne protokollen er at kvinner ikke har rett til medbestemmelse, at det er mangel på smertelindring og overbruk av keisersnitt. Sør-Amerika, og spesielt Brasil, er kjent for en mye høyere bruk av keisersnitt enn hva som regnes som god medisin; omtrent 56 prosent i offentlige sykehus og så mye som 83 prosent i private sykehus. Til sammenligning har Norge en keisersnittfrekvens på 16 prosent (2022), og objektivt svært gode helseutfall for mor og barn sett i verdenssammenheng. Litteraturen viser dessverre at gravide i noen land i verden blir utsatt for både fysisk og psykisk vold. Det er uten tvil et grovt overgrep og kan betegnes som «obstetrisk vold» dersom gravide blir slått under svangerskap og i fødsel. Fravær av medbestemmelsesrett ved beslutning av forløsningsmetode, slik som man kan mistenke på sykehus med veldig høye keisersnitt-tall, er også et overtramp mot gravides rettigheter. Men har kronikkforfatteren rett i at det forekommer «obstetrisk vold» i Norge og at den er økende? Protokollartikkelen som det henvises til i kronikken sier ikke noe om obstetrisk vold i Norge. Vi kjenner ikke til at det blir brukt vold i fødselsomsorgen i Norge. Siden dagens fødselsomsorg baseres på evidens, bør en påstand om økende obstetrisk vold i Norge følges av evidens.

Ord former oppfattelsen

Hvilke ord vi bruker, er med på å forme vår oppfattelse av verden. Vi mener kronikken i Dagens Medisin kan bidra til at leseren får et feil inntrykk av at vold brukes i fødselsomsorgen i Norge. Vi mener at en slik sterk ordbruk bør benyttes på andre situasjoner enn det som omtales i artikkelen, nemlig at kronikkforfatteren misliker at gravide over 37 år ikke anbefales å føde utenfor en fødeinstitusjon, på bakgrunn av økt risiko for komplikasjoner for mor og barn. Begrepet obstetrisk vold bør ikke benyttes i en faglig diskusjon om helserisiko for mor og barn. Slik uenighet bør som andre faglige diskusjoner kunne diskuteres på bakgrunn av objektive fakta og tallgrunnlag.

Åsa H Waldum, jordmor, postdok, ph.d, Oslo universitetssykehus (OUS)

Rebecka Dalbye, jordmor, førstamanuensis, ph.d., OsloMet

Johanne Kolvik Iversen, overlege, ph.d., OUS

Anne Flem Jacobsen, overlege, OUS og professor, klinmed, UiO

Annetine Staff, professor, klinmed, UiO

Meryam Sugulle, overlege, OUS og førsteamanuensis, klinmed, UiO

Ingen oppgitte interessekonflikter