Hvorfor ikke styrke fødetilbudet i Lofoten i stedet for å sende kvinnene langt av sted?

Den jordmorstyrte fødestua i Lofoten er den eneste av sitt slag i Norge med akutt beredskap der man har gynekolog og anestesilege i vakt. I tillegg er det selvsagt et operasjonsteam og en blodbank med vaktfunksjon. Hovedårsaken til denne ordningen er klima og avstand til andre fødeavdelinger. I 2023 ble det gjennomført 6 nødkeisersnitt, dermed ble potensielt 12 liv reddet. Det er viktig at tilbudet til kvinner i Lofoten forbedres ved å styrke fødetilbudet. Dette handle både om kvinnehelse og sikkerhet for mor og barn.

Det er nettopp gjennomført en faglig analyse av alle keisersnitt utført ved fødeenheten i Lofoten i perioden 2015-2023. Resultatet av denne gjennomgangen bekrefter igjen at det er svært viktig at den beredskapen vi i dag har for nødkeisersnitt videreføres.

God rekruttering 

Bemanningen og rekrutteringen av jordmødre på Gravdal er god, takket være systematisk fokus på dette fra de dyktige lederne Linda Sandsund (lokalt) og Nina Jamissen (NLSH Bodø). Hele 6 sykepleiere ble rekruttert til utdanningsstillinger, hvorav 2 er ferdig utdannet, 2 fullfører til sommeren og de siste 2 blir ferdige sommeren 2025. Da vil alle jordmorstillingene ved fødestua være besatt. Videre er det 2 gynekologstillinger, hvorav 1 er besatt, mens den andre dekkes av faste vikarer eller innleie. Det finnes per dags dato ingen utdanningsstillinger i gynekologi ved NLSH Lofoten.

Streng seleksjon

Kriterier for å føde på fødestue i Norge er kort fortalt at den gravide skal være frisk, svangerskapet normalt og fødselen forventes å være normal (i hodeleie). Tidligere svangerskap og fødsler skal ha vært normale. Fødselen må videre starte spontant mellom uke 37 og 42. Det settes krav til mors vekt og alder (maks alder 37 år). Kriteriene er de samme i Lofoten som på de andre fødestuene som ikke er direkte tilknyttet sykehus, f.eks. i Alta. Kriteriene er basert på internasjonale retningslinjer og tilgjengelig forskning. F.eks. finnes det forskning som viser en liten økning i risiko for komplikasjoner jo eldre kvinnen er, ofte på bakgrunn av økt risiko for livsstilssykdommer hos mor (høyt blodtrykk, diabetes eller overvekt). At grensen mellom 37 og 38 år er valgt i Norge virker faktisk helt tilfeldig, noe flere har tatt til orde for (Trulsvik, 2024). Denne grensen utgjør imidlertid for den fødende og hennes familie en svært stor forskjell. Man bør ikke undervurdere belastningen og bekymringen den fødende opplever når hun må reise fra sin familie, kanskje flere uker før termin. Inntil det er god dokumentasjon for denne aldergrensen mener vi det er urimelig at friske kvinner mellom 38 og 40 år skal utsettes for denne belastningen.

Forskjellen mellom fødestuen i Lofoten og fødeavdelingen på Stokmarknes

Fødestuen på Gravdal er som nevnt den eneste av sitt slag i Norge. Den er jordmorstyrt, men det er i tillegg beredskap for operativ forløsning ved behov for akutt keisersnitt eller forløsning med tang eller vakuum. Det er gynekolog, anestesilege og operasjonsteam i vakt 24/7. Fødeavdelingen på Stokmarknes, som i 2022 hadde 288 fødsler, er ment å ta hånd om kvinner med normale svangerskapsforløp med inntil moderat risiko for komplikasjoner. De har ikke barnelege i vakt, heller ikke nyfødtavdeling. Ved NLSH Stokmarknes utføres planlagte og akutte keisersnitt, mens det i Lofoten ikke er tillatt med planlagte keisersnitt. Ved NLSH Stokmarknes er alle jordmorstillinger besatt, mens 2 av 4 gynekologstillinger er ubesatt (ifølge rapporten til arbeidsgruppe 1). Det er et krav ved fødeavdelinger at det skal være 4 ansatte gynekologer som går i 4-delt vakt. Tallet 4 er etter alt å dømme tilfeldig valgt.

Den fødende møter altså akkurat den samme kompetansen i Lofoten som i Vesterålen, men likevel selekteres svært mange ut av regionen. I nye nasjonale retningslinjer kan fødeavdelinger (uten nyfødtavdeling) ha fødsler som starter fra svangerskapsuke 35. Dette er situasjonen på Stokmarknes, og slik burde det også kunne være i Lofoten, all den tid vi har den samme beredskapen. Videre er det uforståelig hvorfor våre gynekologer og operasjonsteam ikke kan utføre planlagte keisersnitt, all den tid vi har beredskap for akutte (uplanlagte) keisersnitt. All erfaring viser at å jobbe i team ved planlagt aktivitet er en styrke for teamet ved akutte hendelser. «Trening» i rolige omgivelser gjør mester i akutte situasjoner.

Historikk

I 1997 fremla Statens helsetilsyn utredningen «Faglige krav til fødeinstitusjoner». Her ble fødeinstitusjonene delt inn i 3 nivå. Fødeavdelinger burde minst ha 400-500 fødsler per år, vaktberedskap av fødsels- og anestesilege, samt operasjonsstuebemanning og barnelege tilknyttet fødeavdelingen. I årene før var det 250-300 fødsler på Lofoten sykehus (90 prosent lokalt og 10 prosent i Bodø).

Etter et prøveprosjekt og iherdig innsats ble Lofot-modellen en realitet, der ca. 70 prosent av kvinnene kunne føde lokalt, mens 30 prosent ble selektert til Bodø. Siden da har kriteriene blitt strammet inn og i 2022 fødte 72 kvinner lokalt, mens 78 ble selektert til Vesterålen og 22 til Bodø. Med andre ord fikk kun ca. 42 prosent føde lokalt. Så kan friske kvinner velge å dra til Stokmarknes for å føde, sannsynligvis fordi de ønsker epidural ifm. fødselen eller i den tro at beredskapen er bedre der. Men la det være klart; vi har også anestesilege i vakt som kan legge epidural, men det er vedtatt at dette ikke skal tilbys lokalt. Dette er også uforståelig.

Forskningen taler for små enheter

Som tidligere lokal gynekolog Ingar Vold med flere skriver i tidsskriftet for den norsk legeforeningen i 2001: «Det tradisjonelle syn i Norge og mange vestlige land har lenge vært at fødsler bør sentraliseres. Verstefallstenkning har vært rådende. Det er blitt argumentert for at alle fødsler bør skje på fødeavdelinger med maksimal beredskap og alle støttefunksjoner. Det er imidlertid ikke vitenskapelige holdepunkter for at sentralisering av alle fødsler er nødvendig. Populasjonsbaserte kohortstudier fra Norge gir ikke argumenter for sentralisering. Heller ikke metaanalyser av internasjonale studier fra ”lavteknologiske” fødeenheter som er sammenliknet med tradisjonelle fødeavdelinger taler for sentralisering».

Nyere forskning har bekreftet den samme kunnskapen. En stor studie fra New Zealand, der de brukte observasjonsdata fra 47 381 lavrisikofødende, viste at første- og flergangsfødende som hadde planlagt å føde på en jordmorstyrt fødestue hadde signifikant færre fødselskomplikasjoner. Det var lavere antall instrumentelle forløsninger og keisersnitt, samt færre blodoverføringer sammenlignet med kvinner som fødte på fødeavdeling/fødeklinikk. Barna fra førstegangsfødende kvinner som fødte på fødestue hadde et lavere antall innleggelse på nyfødt intensiv og det var ingen forskjell mellom gruppene på død (Bailey, 2017).

Videre satsning

I sykehustalen «fredet» Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fødetilbudet i Lofoten, gitt at tilbudet er faglig forsvarlig. Klima og geografi er det lite å få gjort noe med. Sannsynligvis vil det i fremtiden forhåpentligvis også være kvinner som blir gravide i Lofoten. Det er også sannsynlig at klimaet blir mer utfordrende. Siden det vil være direkte uforsvarlig å fjerne det akutte tilbudet for fødende i Lofoten, må man heller se på mulighetene til å styrke tilbudet. Etter vårt syn er det avgjørende at fødestuen forsterkes og at man nærmer seg status som fødeavdeling. Tross alt er det omtrent den samme kompetansen per dags dato ved NLSH Lofoten og NLSH Vesterålen. En slik opptrapping må selvsagt foregå gradvis gjennom rekruttering av flere gynekologer og opprettelse av utdanningsstillinger. En styrking av fødetilbudet vil også gi bedre muligheter til å gi andre kvinner i Lofoten et bedre gynekologisk tilbud. Kvinner er ikke bare «fødemaskiner». Dette vil redusere behovet for reiser ut av regionen for konsultasjoner og enklere behandling/operasjoner. Det er ønskelig med 2 gynekologer til stede på dagtid, der de jobber på gynekologisk poliklinikk eller gjennomfører planlagte operasjoner. Det vil være enklere å rekruttere flere gynekologer dersom gynekologen ikke er alene på dagtid. Og behovet er der.

Dette forutsetter en satsning fra Nordlandssykehuset HF og Helse Nord RHF. Det må satses på fødende kvinner i Lofoten. Til syvende og sist handler dette om god kvinnehelse. Dagens praksis, der de fleste sendes ut av regionen, til tross for at det akutte tilbudet er like godt, er en urett mot fødende kvinner og deres familier. I tillegg er det svært dårlig økonomi for samfunnet og helseforetaket.

Oppsummert: 

• La gynekologene og operasjonsteamene på Gravdal få utføre planlagte keisersnitt.

• La friske, flergangsfødende kvinner opptil 40 år få føde på Gravdal.

• La kvinner ned mot svangerskapsuke 35 få føde på Gravdal.

• La fødende på Gravdal få tilbud om epidural dersom dette er nødvendig.

• Sats på å få ansatt flere faste gynekologer på Gravdal, og opprett en utdanningsstilling i

gynekologi.

• Jobb for å få tilbake statusen som fødeavdeling!

Ingen oppgitte interessekonflikter