Hvordan styrke konkurransen i legemiddelmarkedet?

Generiske og biotilsvarende legemidler utgjør en betydelig del av de legemidler som brukes i primærhelsetjenesten og finansieres gjennom blåreseptordningen. Gjennom bytte i apotek og trinnpris har samfunnet spart store summer på konkurranse i legemiddelmarkedet.

Et fortsatt velfungerende generikamarked er avgjørende for at samfunnet skal kunne tilby pasienter god behandling til lav pris. Hvis forsyningen av generiske legemidler svekkes, vil det få store konsekvenser for pasientene.

I Norge har vi mål om at befolkningen skal ha likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og at legemidler skal ha laves mulig pris. Myndighetene må sørge for at målsetning om lavest mulig pris ikke går på bekostning av målet om å sikre befolkningen tilgang til legemidler. Blir prisene for lave og utgiftene for leverandørene for høye, vil generiske legemidler forsvinne fra det norske markedet. Konsekvensene blir svekket konkurranse og høyere priser.

De siste årene har en svak krone og økt inflasjon ført til økte kostnader i legemiddelsektoren. Prisene som staten fastsetter, er likevel uendret. Over tid kan ikke dette fortsette. Myndighetene må sikre at alle aktører i forsyningskjeden får mulighet til å dekke inn økte utgifter.

Konkrete tiltak

Vi foreslår tre konkrete tiltak for å sikre en rimelig betaling for generiske legemidler i fremtiden:

• Prisjustering av trinnpriser. Det må innføres løpende prisjustering, slik at realprisene som et minimum blir uendret.
• Heve minste trinnpris slik at den som minimum er tilstrekkelig til å dekke kostnader hos leverandør og grossist. 50 kroner vil være en fornuftig minstepris inn til apotek.
• Vurdere nye prismodeller for kritiske legemidler, blant annet antibiotika og legemidler som er viktige for å sikre beredskapen.

Det må være enklest mulig for generikaleverandører å lansere legemidler i det norske markedet. Det vil styrke konkurransen og bedre leveringssikkerheten. Vi foreslår også tre konkrete tiltak som vil senke terskelen for å lansere nye produkter i Norge:

• Tidlig avklaring når det fastsettes skjønnsmessig trinnpris. Leverandørene må få avklart prisen før kostnadene deres begynner å løpe.
• Samordning på nordisk nivå. Det bør innføres felles nordisk pakning, samordning av pakningsstørrelser og styrker. Det vil redusere kostnader, og vil styrke leveringssikkerheten.
• Redusere avgifter og gebyrer. Disse må stå bedre i forhold til intensjonen for hva avgiften skal dekke i forskriften.

Må lønne seg å bytte

For å styrke generikamarkedet, må det lønne seg for pasientene å takke ja til generisk bytte. Terskelen for at leger kan reservere mot bytte, må også heves.

• Gi pasientene økonomiske insentiv til å akseptere ved å sikre høyere pris hvis pasienten ikke ønsker å bytte.
• Redusere antallet unødvendige legereservasjoner. Legereservasjoner ga merutgifter for folketrygden på om lag 230 mill. kroner i 2022. Færre legereservasjoner uten medisinsk begrunnelse, vil styrke konkurransen i generikamarkedet.

Norge er et foregangsland når det gjelder bytte i apotek av biotilsvarende legemidler. Det fastsettes trinnpris for legemidler med biotilsvarende konkurranse. Det er imidlertid fortsatt en utfordring med å trekke til seg nye leverandører og skape god konkurranse. Derfor må myndighetene redusere priskuttene og hyppigheten av kutt, for å styrke konkurransen i dette markedet.

Kortere saksbehandlingstid

Og sist, men ikke minst – saksbehandlingskapasiteten hos Direktoratet for medisinske produkter (DMP) må styrkes, slik at behandlingstiden kan reduseres. Legemiddelleverandørene og -grossistene er avhengig av DMPs arbeid både for å lansere legemidler i Norge og for å håndtere situasjoner med leveringssvikt og mulig legemiddelmangel. Det er viktig at DMP prioriterer arbeidet mot legemiddelmangel, og styrker samarbeidet og dialogen med leverandører, grossister og apotek.

I sum vil disse tiltakene tjene pasientene og staten, samtidig som leverandørkjedens interesser blir godt ivaretatt.

Ingen oppgitte interessekonflikter