Hvordan kan vi skape forutsigbarhet for aktørene på rusfeltet?

Siste ukers kritikk av Helse Sør-Østs anskaffelse av rusbehandling viser hvor feil det kan gå når økonomiske virkemidler ikke samspiller med den faglige utviklingen. Regjeringen har varslet at de skal sette ned et offentlig utvalg som skal utrede fremtidens rusbehandling. Når mandatet skal utformes og medlemmene velges, må samspillet mellom økonomi og en ønsket faglig utvikling settes på dagsorden. Vi trenger en analyse, risikovurdering og evaluering av effekten av inntektsmodellen for vårt fagområde.

Vi er positive til det varslede utvalget, men

Selv om vi skulle ønske at utvalget som skal se på fremtidens rusbehandling kom i forkant av både HSØs anskaffelse, og forebyggings- og behandlingsreformen, er vi positive til initiativet. Trygg, forutsigbar økonomi er bærebjelken for god og fremtidsrettet rusbehandling. Dette er ledere i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) omforent om (Erlandsen m. fl. 2022). Et samlet rusfelt er kritiske til at økonomi vektes 60 prosent, mens kvalitet vektes 40 prosent når landets største helseregion kjøper private plasser for over 1,3 milliard kroner. Hvordan kan de økonomiske virkemidlene samspille med faget slik at vi bygger robuste tjenester med god kvalitet?

Hvordan kan økonomiske virkemidler stimulere til samhandling?

Tidlig intervensjon og korte pasientforløp kan være effektivt, men mange trenger også tilgang på rusbehandling i et livsløpsperspektiv. Nasjonale pasientforløp presiserer at sammenhengende og koordinerte pasientforløp er nødvendig for å sikre god kvalitet. Samhandlingen mellom aktørene er avgjørende. Hvilke økonomiske virkemidler er mest effektive for å stimulere til det? Er positive virkemidler som bedre betaling av samhandlingsmøter, mer effektive enn negative virkemidler som betaling for utskrivningsklare pasienter? Har virkemiddelbruken andre konsekvenser i TSB enn i andre deler av helsetjenestene våre?

Hvordan påvirker anskaffelsesregimet samarbeidet mellom de ulike aktørene? Fra et faglig ståsted er forutsigbarhet og langsiktighet i hvilke aktører som skal samhandle rundt pasienten viktig. Hvordan kan vi skape en slik forutsigbarhet uansett om leverandørene er offentlige, ideelle eller kommersielle?

 Ødelegger inntektsmodellen for samhandlingen i TSB? 

Når pengene fordeles mellom fagområder og helseregioner er dette basert på makroøkonomiske analyser. Utfordringen med makroøkonomi er at det kan ha uønskede effekter på et lavere nivå. TSB er fortsatt «lillebror» internt i spesialisthelsetjenesten målt i volum og penger.

Kartet over TSB viser at antallet aktører er stort. Mange aktører må samordne behandlingen til pasienter som ofte har komplekse tilstander. Inntektsmodellen får andre konsekvenser for vårt fagområde enn i somatikk og psykisk helsevern.

Allerede i 2018 varslet bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet bekymring knyttet til at tjenesteutviklingen og rettighetsvurderingene ble styrt av helseforetakenes økonomiske behov. I dag er det minst like stor grunn til bekymring knyttet til økonomiens påvirkning på både hvilken behandling pasientene får og utviklingen av tjenestetilbudet. Utvikles tjenestene som en følge av systemets behov eller pasientens behov? 

Portvokterfunksjonen, beslutningen om en pasient skal få behandling eller ikke, er lagt til helseforetakene. Beslutningene skal i prinsippet fattes på faglig grunnlag, og ikke ut fra tilgjengelig kapasitet. Hva betyr det i praksis? Hvem skal sørge for at det til enhver tid er sammenheng mellom pasientenes behov og faktisk kapasitet?

Hvordan påvirkes samhandlingen i TSB når de regionale helseforetakene inngår avtalene med de private aktørene, mens helseforetakene har ansvar for å følge de konkrete pasientforløpene? Forskning og fagutvikling? Det tar som kjent år å bygge kompetanse, uker å bryte den ned.

Hvordan er det for de private aktørene dersom helseforetakene i praksis styrer pasientstrømmen til eget tilbud? Er den økonomiske risikoen fordelt på en god måte når helseforetakene belastes økonomisk for pasientforløp de ikke har styring på? Er det rimelig å forutsette 100 prosent belegg til enhver tid, når vi vet at pasientgruppa har en stor risiko for drop-out fra rusbehandling?

Økonomi og fag kan spille på lag

Forutsigbare rammebetingelser og faglig forankrede økonomiske virkemidler kan bidra til ønsket utvikling. For at det varslede utvalget skal lykkes i sitt oppdrag mener vi at det er viktig å tematisere hvordan økonomi og fag kan spille på lag på en offensiv måte. Dette betyr at helseøkonomene må inviteres til å sitte sammen med fagpersonene i utvalget. Gjennom åpen dialog kan vi i fellesskap belyse forutsetningene for å skape en god fremtid for rusbehandling i Norge.

Ingen oppgitte interessekonflikter