UNIKE BEHOV: Hvis helsefellesskapene styrker samarbeidet mellom tjenestenivåene og skaper et integrert tilbud, kan vi møte barnas unike behov, skriver Kirsti Egge Haugstad. Illustrasjonsfoto: Getty Images

Hvordan kan vi sammen sørge for at ingen barn glipper i overgangen mellom tjenestene?

Vi har et ansvar for å bygge en helsetjeneste som gir barn og unge med alvorlig sykdom et likeverdig tilbud, uavhengig av bosted.

Publisert Sist oppdatert
Kirsti Egge Haugstad

Når barn og unge rammes av en alvorlig sykdom, er det ikke bare medisinsk behandling som er viktig, men også helhetlig, tverrfaglig pleie og omsorg. Dette krever samarbeid, spesialisert kompetanse og en helse- og omsorgsstruktur som setter barnets behov i sentrum.

Regjeringen har sagt klart ifra i Nasjonal samhandlingsplan 2024 – 2027: barn og unge skal prioriteres i helsefellesskapene, og barnepalliasjon er et av områdene som krever spesielt fokus. Vi vet hva som trengs. Nå handler det om å sette løsningene ut i livet.

Fra ord til handling

Barnepalliasjon handler om så mye mer enn at et barn kanskje skal dø. Det handler om trygghet, støtte og forutsigbarhet for familiene. Det handler om å muliggjøre en så normal hverdag som mulig, både for barnet, søsken og foreldre. Spesialisthelsetjenesten har den medisinske kompetansen, kommunehelsetjenesten har den lokale oversikten. Sammen, i helsefellesskapene, kan vi skape et helhetlig og lokalt forankret tilbud – men det krever tett samarbeid.

Helsefellesskapene må være en motor for endring. Nå må vi gå fra ord til handling:

Vi trenger at helsefellesskapene tar ansvar for implementering av Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge, og for at alle helsearbeidere – fra fastleger til sykepleiere – har nødvendig kompetanse. Helsefellesskapene må være pådrivere for økt digital samhandling slik at informasjon om barnets helse og behov er tilgjengelig for alle aktører i tjenesteforløpet.

Ikke høyt nok på agendaen

Flere helsefellesskap har allerede tatt viktige skritt for å gjøre barnepalliasjon til en prioritet, med initiativer for å styrke samarbeidet mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Andre har etablert jevnlige møter og samarbeidsstrukturer, men barnepalliasjon er ikke alltid høyt nok på agendaen.

Variasjonen viser at vi er på vei, men også at flere må ta grep. Barnepalliasjon må opp på agendaen i alle helsefellesskap. Rammeverket er gitt Nasjonal faglig retningslinje, og kunnskap spres gjennom med flere prosjekter finansiert av Helsedirektoratet, slik som Nasjonal kompetansetjeneste for palliasjon til barn og unge, Leve Nå, Bære Sammen, Nordre Aasen og Sykehusklovnene, men pasientene er prisgitt det helt konkrete samarbeidet mellom spesialist – og kommunehelsetjenestene.

Hvis helsefellesskapene styrker samarbeidet mellom tjenestenivåene og skaper et integrert tilbud, kan vi møte barnas unike behov. Vi har et ansvar for å bygge en helsetjeneste som gir barn og unge med alvorlig sykdom et likeverdig tilbud, uavhengig av bosted. Sammen kan vi skape varig endring.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Støttes av:

Intereressegruppen for barnepalliasjon, Norsk Barnelegeforening

Nasjonal kompetansetjeneste for palliasjon til barn og unge

Palliative team for barn og unge i Helse Nord, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst

Sykehusklovnene

Foreningen «Vi som har et barn for lite»

Norsk forening for palliativ medisin

Barnekreftforeningen

Foreningen for hjertesyke barn

Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Stiftelsen Nordre Aasen

Leve NÅ, Stiftelsen Frambu

Unge funksjonshemmede 

Videreutdanningen i barnepalliasjon ved OsloMet

 

 

Powered by Labrador CMS