Hvordan kan vi bidra i omstillingen?

Kunnskap om hvordan digitale løsninger bør integreres og organiseres i tjenesten, er avgjørende for å realisere gevinster

INGEN LEVER LENGE i Norge uten å komme i kontakt med helsevesenet – med behandlingstilbud som vi regner med er basert på kunnskap fra forskning. Da tenker vi først og fremst på forskning for å utvikle nye behandlingsmetoder, for eksempel legemidler eller kirurgiske inngrep. Så har vi helsetjenesteforskning – forskning på antatt smartere måter å bruke helseressursene på. Dette er den forskningen som kan hjelpe oss i den helsetjenestekrisen vi står oppe i nå.

For å styrke helsetjenesteforskning som forskningsfelt i Norge, ble Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning etablert av Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i 2013. Nettverket inkluderer nå forskningsmiljø i universitets- og høyskolesektoren, helsetjenesten samt instituttsektoren i hele landet.

INN MED RELEVANT FORSKNING! Helsepersonellkommisjonen ble opprettet i desember 2021, og leverte i februar NOU-en «Tid for handling». Kommisjonen anbefaler innsats på flere områder for å nå målet om en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, og er tydelig på at endringene må være evidensbasert og støttet av forskning, men ordet «helsetjenesteforskning» finnes ikke i den drøyt 300-siders rapporten.

Vi savner henvisning til helsetjenesteforskning fra både norske og utenlandske forskningsmiljøer, blant andre fra Storbritannia. En studie fra Wolverhampton (publisert i 2020) og en fra Frome i Somerset (2018), har vist hvordan samordningstiltak mellom fastleger og sykehus og mobilisering av frivillige i lokalsamfunn kan gi en betydelig reduksjon i antallet ikke-planlagte – eller øyeblikkelig hjelp-innleggelser – i sykehus. Med en tittel som «Tid for handling» forventer vi ikke bare «action», men at mest mulig relevant forskning trekkes frem som grunnlag for endring i en kunnskapsbedrift som helsevesenet.

NØDVENDIG SAMSPILL. Helsepersonellkommisjonen vil tilrettelegge for en tettere kobling mellom forskning og klinisk praksis. Det er bra, men det vil kreve en tverrfaglig, helhetlig forskningsinnsats for å gi resultater som er nyttige og kan iverksettes i tjenesten. Dette er utgangspunktet for helsetjenesteforskning som fagfelt, hvor en med ulike metoder forsker på tjenesten for å øke kunnskapsgrunnlaget og gi et bedre grunnlag for å levere tjenester med høy kvalitet tilpasset befolkningens behov.

Både samfunnsvitere, humanister, økonomer og teknologer må involveres for å finne gode løsninger på utfordringene vi står i.

NYTTEVERDIEN. I rapporten viser kommisjonen til resultater fra pandemien, hvor kirurgiske inngrep med «usikker nytteverdi» ble kraftig redusert. På bakgrunn av dette foreslås et utredningsarbeid med gjennomgang av DRG-takstene for å se om de gir insentiver som ikke er ønskelige i lys av prioritering av helse- og omsorgstjenester, samt å vurdere økt egenbetaling fra pasienter og brukere til en del ikke-prioriterte tjenester.

Det å benytte økonomiske insentiv som justering av takster for å endre atferd, er godt dokumentert i nasjonal og internasjonal forskning. Med et forskningsdesign vil naturlige eksperiment, som nasjonale endringer i finansieringsordninger, DRG-satser og egenandeler, gi et godt grunnlag for kunnskapsbaserte endringer, og det må myndighetene legge til rette for.

LANGSIKTIG SATSING. Kunnskap om hvordan digitale løsninger bør integreres og organiseres i tjenesten, er avgjørende for å realisere gevinster. Kommisjonen refererer til FHIs gjennomgang av erfaringer fra digital hjemmeoppfølging, hvor det så langt er mangelfull dokumentasjon på at dette leder til færre sykehusinnleggelser eller andre kontakter med sykehus eller fastlege. Dette bør først og fremst tas som et varsel om at gevinstrealisering er krevende, og understreker igjen viktigheten av økt forskningsbasert kunnskap for å utvikle, og å ta bruk, digitale løsninger.

Kommisjonen foreslår to forsknings- og kvalitetsutviklingsprogrammer:

• Et forskningsprogram som legges til Forskningsrådet, og der målet er å utvikle nye digitale løsninger for å redusere behovet for arbeidskraft: 500 millioner kroner per år i ti år, og
• et kvalitetsutviklingsprogram som Helsedirektoratet forvalter for å fremme bedre organisering av arbeidsprosesser og riktig oppgavedeling i helse- og omsorgssektoren: 300 millioner kroner per år i ti år.

Vi støtter en slik langsiktig satsing.

EVIDENS, TAKK! Organisering av arbeidsprosesser/oppgavedeling og implementering av nye digitale løsninger i tjenesten er to sider av samme sak. Kvalitetsutviklingsprogrammet om bedre organisering av arbeidsprosesser må derfor også inkludere forskning.

I en årrekke er det tildelt mye midler til utvikling av helsetjenesten i form av tjenesteinnovasjonsprosjekter, kvalitetsprosjekter og forbedringsprosjekter. Slike prosjekter er ikke alltid gjennomført og evaluert på en systematisk måte. I etterkant rapporteres det at «alle er veldig fornøyde»; pasienter, pårørende og ansatte.

Dette er ikke godt nok, det må kreves forskningsbasert evidens, noe som også er forankret i Utredningsinstruksen. De to foreslåtte programmene må derfor ses i sammenheng og utlyses samlet, for eksempel slik Forskningsrådet har utlyst midler innenfor programmet «Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv».

UTPRØVING. For å måle effekter, trengs det analytiske studier, hvor man helst introduserer kontrollert variasjon i behandling eller kvasieksperimentell design der randomisering ikke lar seg gjøre.

Hvis vi alle er enige om at ting haster og at «tiden for handling» er nå, bør handlingen designes og igangsettes som forskningsbaserte utprøvinger av nye styrings-, organisasjons- og finansieringsmodeller i et avgrenset geografisk område. Da kan man avdekke faktorer som fasiliteter, men også de elementene som hindrer iverksetting – og dermed identifisere hva som må til for at man skal lykkes.

Ingen oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatterne oppgir ikke andre interessekonflikter enn de yrkesroller, profesjon og verv de besitter.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 08-utgaven.