Hvor godt dokumentert er slankepillen orlistat?
Slankepillen orlistat og lavkaloridiett gir større vektreduksjon enn placebo og samme diett, men den gir hyppigere gastrointestinale bivirkninger enn alternativet. Man vet imidlertid ingen ting om effekten ut over to år.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Det foreligger ennå ikke store, prospektive studier om effekten av vektreduksjon på sykelighet og dødelighet. Likevel er det en alminnelig oppfatning at et permanent, moderat vekttap (5-10 prosent av utgangsvekten) vil bety noe for den enkeltes helse. Det finnes data som indikerer økende ressursbruk i helsetjenesten med økende overvektsproblem (1). Både for enkeltindividet og for samfunnet er det derfor viktig å finne fram til effektive intervensjoner.
Orlistat
Orlistat (Xenical) ble i 1998 godkjent av EU som vektreduserende legemiddel. Det ble opprinnelig utviklet for å redusere kolesterolnivået, men viste i tidlige studier en tendens til å redusere deltakernes vekt. Orlistat er en gastrointestinal lipasehemmer, som reduserer den fettmengden kroppen greier å absorbere. Studiene
Vi har gjort egne søk for å identifisere systematiske oversikter og/eller randomiserte forsøk som evaluerer effekten. Den beste, tilgjengelige oversikten er utarbeidet i Storbritannia (2). Den baserer seg på tre store randomiserte forsøk (3-5). To av disse rapporterer resultater fra evalueringer av orlistat versus placebo med en oppfølgingstid på to år. Det første året fikk pasienter enten orlistat 120 mg x 3 eller placebo sammen med en lavenergi-diett. Det andre året fant det sted en litt komplisert overkrysning til alternative regimer sammen med en stabiliserende diett. Begge forsøkene inkluderte fete menn og kvinner (28-50kg/m) eldre enn 18 år. De viktigste utfallene som ble målt var endringer i kroppsvekt, blodlipider, blodtrykk, glukose og insulin-nivåer. Det tredje forsøket gjaldt pasienter med type 2-diabetes som ble behandlet med sulfonylurea. Oppfølgingstiden var ett år. Pasientene ble gruppert (stratifisert) i forhold til grad av glukosekontroll. Også disse deltakerne fikk en lavkalori-diett. Kvaliteten av studiene er måtelig. Effektestimatene er noe overdrevet fordi man ikke har analysert deltakerne svarende til den gruppe de ble randomisert til (intention-to-treat-analyse). Frafallsprosenten var relativt høy. Resultater
Tabellen viser vekttapet i prosent av utgangsvekten etter ett år. Siden gjennomsnittsvekten var nær 100 kg ved starten av forsøkene, er tallene av samme størrelsesorden for vekttap målt i kilo. Etter to år med kontinuerlig orlistatbehandling hadde de overvektige tapt 8 prosent av sin opprinnelige kroppsvekt (2). Det representerer en effekt på 3-4 prosent ut over effekten av diett alene. Intitialfasen (før legemidler ble gitt) med lavenergi-diett alene ga tydelige forbedringer i risikofaktor-nivåer, blant annet blodlipider. Generelt var det en tendens til at orlistat-pasientene holdt seg på gunstige nivåer mens dem som fikk placebo ikke gjorde det. Målt i absolutte tall var forskjellene små. Bivirkninger
Gastrointestinale bivirkninger forekom hyppigere blant dem som fikk orlistat enn andre. De forekom særlig i starten av behandlingen og var som regel forbigående. Nivåer av fettløselige vitaminer sank, men holdt seg i alminnelighet innenfor referanseområdene. Begrensninger
Man vet ingen ting om effekten ut over to år. Betydelige tilbakefall (rebound-effekt) ble observert for personer som krysset over til alternative regimer det andre året. Også de som fikk samme dose orlistat økte vekten i år to på grunn av skifte i diett. Det tyder på at effekten er betinget av samtidig lavkalori-diett. Alle utfallene som er målt er surrogatendepunkter. Sammenhengen mellom disse og sykelighet og dødelighet er ikke 1:1. Kilder: 1. Obesity, health service use, and health care costs among members of a health maintenance organisation. Arch Intern Med 1998;158:466-72. 2. Orlistat for the treatment of obesity. The Wessex Institute: Development & Evaluation Committee Report No 101, 1999 (http://www.epi.bris.ac.uk/rd/publicat/dec/dec101.htm). 3. Weight control and risk factor reduction in obese subjects treated for 2 years with orlistat: a randomized controlled trial. JAMA 1999;281:235-42. 4. Randomised placebo-controlled trial of orlistat for weight loss and prevention of weight regain in obese patients. Lancet 1998;352:167-72. 5. Role of orlistat in the treatment of obese patient with type 2 diabetes: a 1-year randomized double-blind study. Diabetes Care 1998;21:1288-94. Opphav:
Orlistat (Xenical) ble i 1998 godkjent av EU som vektreduserende legemiddel. Det ble opprinnelig utviklet for å redusere kolesterolnivået, men viste i tidlige studier en tendens til å redusere deltakernes vekt. Orlistat er en gastrointestinal lipasehemmer, som reduserer den fettmengden kroppen greier å absorbere. Studiene
Vi har gjort egne søk for å identifisere systematiske oversikter og/eller randomiserte forsøk som evaluerer effekten. Den beste, tilgjengelige oversikten er utarbeidet i Storbritannia (2). Den baserer seg på tre store randomiserte forsøk (3-5). To av disse rapporterer resultater fra evalueringer av orlistat versus placebo med en oppfølgingstid på to år. Det første året fikk pasienter enten orlistat 120 mg x 3 eller placebo sammen med en lavenergi-diett. Det andre året fant det sted en litt komplisert overkrysning til alternative regimer sammen med en stabiliserende diett. Begge forsøkene inkluderte fete menn og kvinner (28-50kg/m) eldre enn 18 år. De viktigste utfallene som ble målt var endringer i kroppsvekt, blodlipider, blodtrykk, glukose og insulin-nivåer. Det tredje forsøket gjaldt pasienter med type 2-diabetes som ble behandlet med sulfonylurea. Oppfølgingstiden var ett år. Pasientene ble gruppert (stratifisert) i forhold til grad av glukosekontroll. Også disse deltakerne fikk en lavkalori-diett. Kvaliteten av studiene er måtelig. Effektestimatene er noe overdrevet fordi man ikke har analysert deltakerne svarende til den gruppe de ble randomisert til (intention-to-treat-analyse). Frafallsprosenten var relativt høy. Resultater
Tabellen viser vekttapet i prosent av utgangsvekten etter ett år. Siden gjennomsnittsvekten var nær 100 kg ved starten av forsøkene, er tallene av samme størrelsesorden for vekttap målt i kilo. Etter to år med kontinuerlig orlistatbehandling hadde de overvektige tapt 8 prosent av sin opprinnelige kroppsvekt (2). Det representerer en effekt på 3-4 prosent ut over effekten av diett alene. Intitialfasen (før legemidler ble gitt) med lavenergi-diett alene ga tydelige forbedringer i risikofaktor-nivåer, blant annet blodlipider. Generelt var det en tendens til at orlistat-pasientene holdt seg på gunstige nivåer mens dem som fikk placebo ikke gjorde det. Målt i absolutte tall var forskjellene små. Bivirkninger
Gastrointestinale bivirkninger forekom hyppigere blant dem som fikk orlistat enn andre. De forekom særlig i starten av behandlingen og var som regel forbigående. Nivåer av fettløselige vitaminer sank, men holdt seg i alminnelighet innenfor referanseområdene. Begrensninger
Man vet ingen ting om effekten ut over to år. Betydelige tilbakefall (rebound-effekt) ble observert for personer som krysset over til alternative regimer det andre året. Også de som fikk samme dose orlistat økte vekten i år to på grunn av skifte i diett. Det tyder på at effekten er betinget av samtidig lavkalori-diett. Alle utfallene som er målt er surrogatendepunkter. Sammenhengen mellom disse og sykelighet og dødelighet er ikke 1:1. Kilder: 1. Obesity, health service use, and health care costs among members of a health maintenance organisation. Arch Intern Med 1998;158:466-72. 2. Orlistat for the treatment of obesity. The Wessex Institute: Development & Evaluation Committee Report No 101, 1999 (http://www.epi.bris.ac.uk/rd/publicat/dec/dec101.htm). 3. Weight control and risk factor reduction in obese subjects treated for 2 years with orlistat: a randomized controlled trial. JAMA 1999;281:235-42. 4. Randomised placebo-controlled trial of orlistat for weight loss and prevention of weight regain in obese patients. Lancet 1998;352:167-72. 5. Role of orlistat in the treatment of obese patient with type 2 diabetes: a 1-year randomized double-blind study. Diabetes Care 1998;21:1288-94. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Referanse |
Orlistat og diett Vekttap % |
Placebo og diett Vekttap % |
| 3 | 9 | 6 |
| 4 | 10 | 6 |
| 5 | 6 | 4 |
| BMI Graden av overvekt måles i kroppsmasseindeks (BMI). BMI beregnes som kroppsvekt/ kroppshøyde opphøyd i annen. BMI under 20 regnes som undervekt, verdier mellom 20 og 24,9 er normalvekt, BMI mellom 25 og 29,9 regnes som overvekt, og mer enn 30 regnes som alvorlig overvekt eller fedme. Omkrets rundt livet er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom. For menn regner man forøket risiko fra 94 cm og oppover og en betydelig økt risiko fra 102 cm. For kvinner er de tilsvarende tallene 80 cm og 88 cm. |
| Overvektsproblemet Forekomsten av overvekt øker stadig. Det gjør også andelen sterkt overvektige i befolkningen. I Norge økte andelen menn med BMI over 30 fra 9 prosent i 1992 til 14 prosent i 1998. For kvinner var økningen fra 8 prosent til 11 prosent. I England er nesten to tredeler av mennene og mer enn halvparten av kvinnene overvektige eller alvorlig overvektige. Overvekt øker risikoen for hjerte- og karsykdom, forhøyet kolesterol, hypertensjon, diabetes, gallesteinsykdom og leddplager. På samme måte som for andre risikofaktorer må nytten av intervensjoner veies mot negative psykologiske effekter av økt fokusering på vekt og utseende. Som for tobakksbruk har det vist seg vanskelig å effektivt påvirke vekt, særlig med dietter. |
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin 16/00
Arild Bjørndal / Janette Boynton
