Hvor er kronikerne i Prioriteringsmeldingen?

MS-forbundet mener at kronisk sykdom er helt usynlig i Prioriteringsmelden. Den inneholder mye om helsegevinst, ressursbruk og rettferdig fordeling, men hva med alle nordmenn som lever med langvarige, uhelbredelige sykdommer som for eksempel Multippel Sklerose (MS)? MS kan ikke kureres, er det «rettferdig fordeling» at personer med MS sin helseverdi skal nedprioriteres? Det er lett å glemme at kronisk sykdom er en del av folkehelsa, men MS er den sykdommen som medfører klart størst helsetap, med hele 42 tapte gode leveår (NOU 2014:12).

MS-forbundet savner et tydeligere språk om livskvalitet, mestring og verdighet gjennom hele livet for personer med kroniske sykdommer. 

Hvis helsepolitikken kun skal styres etter hva som gir «mest helse per krone», taper de som har komplekse, langvarige og sammensatte behov, som mange med MS har. Behandlinger og rehabilitering for MS er viktig for livskvalitet, trygghet og funksjon over tid. Er ikke det verdt noe i prioriteringsregnskapet? Det trengs en tydeligere forpliktelse til å inkludere mennesker med nevrologiske og kroniske sykdommer i prioriteringsbeslutninger. 

For personer med MS er arbeid en viktig del av livet. Prioriteringsmeldingen er ikke i samsvar med Helse og samhandlingsmeldingen, noe som viser at vi har to viktige meldinger som er helt motstridene når det gjelder viktigheten av arbeid og helse. Et godt eksempel på hvor viktig prioritering av sammenhengen mellom arbeid og helse er, kan vi se på MS-senteret på Hakadal. Der er 95 prosent av pasientene i arbeidsfør alder. MS rammer i ung alder, i snitt ved 35-års alder, og rehabilitering er et av de viktigste helsetilbud for personer med MS i arbeidsfør alder. Arbeidslivsdeltagelse er et bærende element i all rehabilitering på MS-senteret. Når vi ved at de samlede estimerte samfunnskostnader knyttet til personer med MS er drøyt 12 milliarder kroner per år, hvor hele 5,54 milliarder er knyttet til produksjonstap (MENON, 2023) er det uforståelig at dette ikke prioriteres høyere.

MS-forbundet savner at pasientorganisasjoner og brukererfaringer spiller en større rolle i Prioriteringsmeldingen. Prioriteringer må ikke bare baseres på fag og tall – men på hvordan folk faktisk lever livene sine. Vi ber om at meldingen i større grad inkluderer personer med MS og andre kroniske sykdommer, og at meldingen anerkjenner verdien av langvarig oppfølging og behandling for personer med MS. Vi aksepterer ikke at helsegevinster for vår gruppe veies lavere fordi de ikke passer inn i en økonomisk kalkyle. Vi ønsker en helsepolitikk som prioriterer menneskers mulighet til å leve gode liv – også med livslang kronisk sykdom. 

Ingen oppgitte interessekonflikter

Vestre: – Vi kan ikke være avhengige av søta bror når neste helsekrise inntreffer

Mener forhandlinger tar unødvendig lang tid i saker med klart utfall