Hvor ble det av prioriteringskriteriene for ABC-klinikken?

Innlegg: Emily Annika Burger, førsteamanuensis ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved (HELED), Universitetet i Oslo (UiO) og Harvard T.C. Chan School of Public Health
Eline Aas, professor ved HELED/UiO og Område for helsetjenester ved Folkehelseinstituttet (FHI)
Gudrun Waaler Bjørnelv, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU og HELED/UiO

I NORGE ER det politisk bestemt, sist gjennom Stortingsmelding 38 (2020-2021), Nytte, ressurs og alvorlighet — Prioritering i helse- og omsorgstjenesten, at prioritering skal baseres på tre prioriteringskriterier; helseeffekt, ressursbruk og alvorlighet.

Med helseeffekter mener man hvordan en endring i behandling eller organisering påvirker både livslengde og livskvaliteten til dem som blir rammet (ofte en pasientgruppe).

Med ressursbruk mener man hvordan en endring i behandling eller organisering påvirker pasientenes behandling, rehabilitering og oppfølging både i spesialist- og primærhelsetjenesten, pleie og omsorgstjenestene, samt bruk av legemidler. Ressursbruk måles ofte i monetære enheter og uttrykkes som kostnader.

Med alvorlighet mener man forventet tap av både livskvalitet og levetid som en helsetilstand medfører (absolutt prognosetap).

ÅPENHET – OG TILLIT. De tre kriteriene skal ses under ett: Det vil si at vi godtar høyere ressursbruk jo høyere helseeffekt en behandling gir, eller desto mer alvorlig en tilstand er. Disse kriteriene sammenfattes ofte i analyserammeverket for økonomisk evaluering, eller i kostnads-effektivitetsanalyser. Med eksplisitte prioriteringskriterier skal beslutningsprosesser være mer transparente, noe som fører til økt tillit til beslutninger i befolkningen.

En annen type analyse er budsjettkonsekvensanalyser. I budsjettkonsekvensanalyser estimerer man endringer i ressursbruk ved innføring av en behandling eller ved organisatoriske endringer. Budsjettkonsekvensanalyser gjennomføres ofte for én enhet – for eksempel et sykehus, en kommune eller Folketrygden – og man ser ofte bort fra konsekvensen som endringen har på andre enheter.

I tillegg tar man ofte ikke hensyn til helseeffekter i budsjett-konsekvensanalyser. Derfor ønsker man i utgangspunktet ikke at budsjett-konsekvensanalyser skal benyttes i prioritering i Norge. De kan likevel benyttes som støtte dersom man har etablert at en ny behandling, eller en organisatorisk endring er kostnadseffektiv.

PRIORITERING I PRAKSIS. I Norge skal helsetjenesten drives fremover – basert på kunnskap og forskning. Dessverre finnes det få eksempler på kostnadseffektivitetsanalyser av ulike måter å organisere helsetjenesten på. Men vi kjenner til minst ett eksempel på en kostnadseffektivitetsanalyse av organiseringen av fødselstilbudet. I studien til Bernitz og medforfattere (2012) ble en jordmorstyrt enhet sammenlignet med vanlig praksis på Østfold sykehus. De fant at den jordmorstyrte enheten er kostnadseffektiv.

Tilsvarende kunnskap finnes fra andre land, og, kostnadseffektiviteten kan også potensielt evalueres ved hjelp av andre metoder ved å bruke tilgjengelige registerdata i Norge.

INN MED FØRINGER! Nedskalering av fødselstilbudet kan være nødvendig når etterspørselen synker, og vi foreslår ikke at organisatoriske endringer skal gjennomføres basert på én studie alene. Men prosessen som førte frem til beslutningen om å legge ned ABC-klinikken, fremstår for oss som lite transparent, noe som ser ut til å svekke tilliten til helsesystemet. Vi etterspør hvorvidt prioriteringskriteriene helseeffekter/ressursbruk/alvorlighet har blitt brukt i denne prosessen, eller om budsjettimplikasjonene var mer avgjørende?

Hvis det er slik at prioriteringskriteriene står i konflikt med andre hensyn ved sykehuset, som finansieringssystemet, må dette adresseres. Det må legges tydelige føringer for hvilken betydning prioriteringskriteriene egentlig skal ha når organisatoriske endringer tvinger seg frem – sånn at vi fortsetter å ha et helsesystem med bred tillit i befolkningen.

Ingen oppgitte interessekonflikter