Hvilken fremtid har kiropraktikken i Norge?
Takket være refusjonsordningen har det vært mulig å reformere kiropraktikken i Norge og få til en integrering med helsetjenesten. Nå kan dette stå for fall.
50 år med refusjonsordning(1) har bidratt til at kiropraktikken i Norge har utviklet seg fra å forholde seg til pseudovitenskapelige(2) teorier og erfaringsbasert praksis til å basere seg på biomedisinske(3) teorier og kunnskapsbasert(4) praksis.
Mange vil si at det ikke er noen vitenskapelig utvikling i kiropraktikken. Jeg er uenig. Vitenskapelig gjennombrudd i en profesjon skjer ikke før det er lagt til rette en omstrukturering av en profesjons rammeverk, slik at det danner seg en felles vitenskapelig orientering innad i profesjonen.
Etter 17 år som praktiserende kiropraktor har jeg gjort meg betraktninger som jeg i lys av dagens situasjon ønsker å dele med felleskapet. Jeg vil presentere seks grunner som viser hvorfor refusjonsordningen bør videreføres og hvorfor kiropraktorer bør forbli klinikere i førstelinjetjenesten.
- Den gjennomsnittlige norske kiropraktor er skeptisk i sin tilnærming, og søker først og fremst å veilede pasienten trygt gjennom sitt smerteforløp gjennom vitenskapelig biomedisinsk tilnærming, og unngår dermed overdiagnostisering(5).
- Har høyt differensialdiagnostisk fokus og henviser kun til radiologisk utredning for å utelukke patologi, kan henvise til medisinske spesialister og har mulighet til kort sykemelding ved behov, som sikrer vitenskapelig tilnærming slik at underdiagnostisering(6) unngås.
- Har en pasientfokusert tilnærming og forfekter den bio-psyko-sosiale modellen i møte med pasienter.
- Norske kiropraktorer har et historisk forhold til kiropraktikkens esoteriske(7) opprinnelse(8), slik at de kan veilede pasienter bort fra potensielt skadelige alternative behandlingsformer.
- Det er etablert et vitenskapelig forskningsmiljø som stimulerer norske kiropraktorer til å bidra med vitenskapelig forskning
- Naturvitenskapelige nyvinninger i det 20. århundre har orientert kiropraktorer mot den biomekaniske(9) forståelsen av menneskets biologiske natur, og dersom det opprettholdes et stabilt forskningsmiljø i Norge vil vi se resultater som leder til mindre medisinbruk og kirurgi i muskelskjeletthelsetjenesten.
Noen utfordringer gjenstår som kritiske for at kiropraktorer skal fortsette å fungere som nyttige klinikere i muskelskjeletthelsen. Jeg ser for meg fire tydelige tiltak som bør iverksettes.
- Forventninger fra pasienter kan lede til økt bruk av manipulasjonsbehandling, som øker risiko for uønskede bivirkninger. Spesifikke kampanjer i kiropraktormiljøer bør opprettes for å forhindre dette. Forebyggende behandling skjer ikke på behandlingsbenken, men i aktivitet.
- Refusjonsordningen bør være antallsbegrenset for å stimulere til færre behandlinger. Oppfølgingskurs i trygdefaglige emner kan bidra til dette.
- Journalprogram bør standardisere hvilke kliniske tester som gir grunnlag for den diagnose(10) som stilles, og det bør vurderes om diagnoser kan gjøres mindre generelle slik at vi kan vurdere bedre hvilke metoder som fungerer for ulike plager.
- Den norske kiropraktikken trenger en tydeligere profesjonsetikk(11), som er spesifikk for norske forhold, og som er regulert utenfor profesjonen selv, men i samarbeid med kiropraktorer. Dette vil forhindre «interne spesialist-titler», uetisk markedsføring og pseudovitenskapelig praksis.
Reformasjonen av kiropraktikken i Norge med omstrukturering av profesjonenes rammeverk som har skjedd gjennom integrering av kiropraktikken i helsetjenestene, ville ikke vært mulig uten refusjonsordningen. Avvikling av denne ordningen vil sannsynligvis dekonstruere dette arbeidet, og avstanden mellom leger og kiropraktorer vil øke. Det vil være et stort tap for videre vitenskapelig utvikling innen muskel-skjelett-helse i Norge, da kiropraktorer sørger for en informasjonprosessering fra bunnlinja. Utfordringer løses best i systematisert samarbeid. Jeg håper regjeringen fatter den riktige beslutningen.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:
1) https://www.helsenorge.no/behandlere/betaling-hos-kiropraktor/
2) https://snl.no/pseudovitenskap
4) https://sml.snl.no/kunnskapsbasert_medisin
9) https://sml.snl.no/biomekanikk
10) https://sml.snl.no/diagnose
11) https://www.utdanningsforbundet.no/fylkeslag/oslo/profesjonsetikk/profesjonsetikk/