Hver tyvende har fødselsdepresjon
Anslagsvis hver tyvende barselkvinne har en depresjon etter fødselen. Det viser foreløpige resultater av den første epidemiologiske studien på fødselsdepresjon i Norge.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Mens det internasjonalt finnes et utall epidemiologiske studier på fødselsdepresjoner, finnes det ingen i Norge. Doktorgradsstipendiat Malin Eberhard-Gran på Folkehelsa gjør noe med det. Snart kommer hennes resultater fra den første norske epidemiologiske studien på fødselsdepresjon eller post-partum depresjon.
Internasjonalt finnes det en mengde studier som, alt etter metodevalg og diagnosekriterier, viser en forekomst på mellom 5 og 20 prosent. Eberhard-Gran har ennå ikke publisert sine forekomsttall, men sier at foreløpige resultater antyder en forekomst i Norge i det nedre skiktet.
Andre symptomer
- Det primære målet med depresjonsstudien er å finne risikofaktorer for utvikling av postpartum-depresjoner, slik at disse kvinnene blir fanget opp av hjelpeapparatet i tide, forteller Eberhard-Gran. I tillegg forsøker hun å finne ut om barselkvinnene har en annen symptomprofil enn andre kvinner med depresjoner. Det kan synes som om angstsymptomene og suicidale tanker er mindre fremtredende hos barselkvinnene, noe som i og for seg kan virke naturlig all den tid de også føler et ansvar overfor barnet de har satt til verden, sier Eberhard-Gran, som understreker at materialet hennes ikke er ferdig analysert, og at dette følgelig ikke er slått fast. Hun tror postpartum-depresjoner er for lite kjent blant fødselshjelpere og helsevesen for øvrig. Følgelig er det trolig mange barselkvinner som ikke får den hjelpen de trenger. At emnet nærmest er tabubelagt, gjør ikke saken bedre: - Kvinnene opplever en forventning fra omverdenen om at de på død og liv skal være kjempelykkelige etter å ha fått barn. De kvinnene som ikke opplever den lykken, føler seg nærmest presset til å opptre som lykkelig, og problemet tildekkes, sier Eberhard-Gran. Dårlig stilt i Norge
Eberhard-Gran ble interessert i barselkvinnenes mentale helse mens hun arbeidet som allmennpraktiserende lege på Østlandet. Hun ble overrasket da det viste seg at norske psykiatere ikke har publisert forskning på dette området. - Dette står i sterk kontrast til resten av verden. Selv i Sverige er det levert mye forskning på dette feltet. Det mest illustrerende kan være at jeg ikke har funnet noe om slike lidelser i norske lærebøker i psykiatri, slår hun fast. Doktorstipendiaten håper resultatet av hennes forskning blir at man alt under svangerskapet skal kunne finne de kvinnene som er i risikosonen for postpartum-depresjoner, og at de blir tatt hånd om på skikkelig vis. - Jeg tror det finnes et bredt spekter av årsaker til at noen barselkvinner får depresjoner. Noen har utenforliggende årsaker, andre kan ha med genetisk disposisjon å gjøre. Men det er uansett viktig at det norske helsevesenet blir klar over at dette er et problem for noen barselkvinner, og at vi er rede til å hjelpe dem som trenger det, sier hun. »Drive-in-fødsler» uheldig
- Hvis man noen gang skal dulle og stelle for en kvinne, må det være akkurat i barselperioden. I andre samfunn er dette nedfelt i lange tradisjoner. I enkelte samfunn får barselkvinnen 40 dagers hvile etter fødselen, hvor andre passer på barnet mens mor hviler ut. I Vesten snakker vi mer om «drive-through-delivery», med tre dagers opphold på fødeklinikken for mor, sier Eberhard-Gran, som påpeker at slik praksis ikke alltid er sunn for barselkvinnens mentale helse. Enerom og lang hvile er det som duger, ifølge en australsk studie. Høyt stressnivå, mangel på hvile, og tidlig hjemgang kan øke risikoen for postpartum-depresjoner. Men det finnes en rekke faktorer som gjør at kvinner kan være i risikosonen. Blant annet hvis de tidligere har vært plaget med depresjoner, hvis de er svært unge når de blir mødre (under 20 år), hvis de er alenemødre, har problemer i ekteskapet, eller andre psykososiale forhold. Opphav:
- Det primære målet med depresjonsstudien er å finne risikofaktorer for utvikling av postpartum-depresjoner, slik at disse kvinnene blir fanget opp av hjelpeapparatet i tide, forteller Eberhard-Gran. I tillegg forsøker hun å finne ut om barselkvinnene har en annen symptomprofil enn andre kvinner med depresjoner. Det kan synes som om angstsymptomene og suicidale tanker er mindre fremtredende hos barselkvinnene, noe som i og for seg kan virke naturlig all den tid de også føler et ansvar overfor barnet de har satt til verden, sier Eberhard-Gran, som understreker at materialet hennes ikke er ferdig analysert, og at dette følgelig ikke er slått fast. Hun tror postpartum-depresjoner er for lite kjent blant fødselshjelpere og helsevesen for øvrig. Følgelig er det trolig mange barselkvinner som ikke får den hjelpen de trenger. At emnet nærmest er tabubelagt, gjør ikke saken bedre: - Kvinnene opplever en forventning fra omverdenen om at de på død og liv skal være kjempelykkelige etter å ha fått barn. De kvinnene som ikke opplever den lykken, føler seg nærmest presset til å opptre som lykkelig, og problemet tildekkes, sier Eberhard-Gran. Dårlig stilt i Norge
Eberhard-Gran ble interessert i barselkvinnenes mentale helse mens hun arbeidet som allmennpraktiserende lege på Østlandet. Hun ble overrasket da det viste seg at norske psykiatere ikke har publisert forskning på dette området. - Dette står i sterk kontrast til resten av verden. Selv i Sverige er det levert mye forskning på dette feltet. Det mest illustrerende kan være at jeg ikke har funnet noe om slike lidelser i norske lærebøker i psykiatri, slår hun fast. Doktorstipendiaten håper resultatet av hennes forskning blir at man alt under svangerskapet skal kunne finne de kvinnene som er i risikosonen for postpartum-depresjoner, og at de blir tatt hånd om på skikkelig vis. - Jeg tror det finnes et bredt spekter av årsaker til at noen barselkvinner får depresjoner. Noen har utenforliggende årsaker, andre kan ha med genetisk disposisjon å gjøre. Men det er uansett viktig at det norske helsevesenet blir klar over at dette er et problem for noen barselkvinner, og at vi er rede til å hjelpe dem som trenger det, sier hun. »Drive-in-fødsler» uheldig
- Hvis man noen gang skal dulle og stelle for en kvinne, må det være akkurat i barselperioden. I andre samfunn er dette nedfelt i lange tradisjoner. I enkelte samfunn får barselkvinnen 40 dagers hvile etter fødselen, hvor andre passer på barnet mens mor hviler ut. I Vesten snakker vi mer om «drive-through-delivery», med tre dagers opphold på fødeklinikken for mor, sier Eberhard-Gran, som påpeker at slik praksis ikke alltid er sunn for barselkvinnens mentale helse. Enerom og lang hvile er det som duger, ifølge en australsk studie. Høyt stressnivå, mangel på hvile, og tidlig hjemgang kan øke risikoen for postpartum-depresjoner. Men det finnes en rekke faktorer som gjør at kvinner kan være i risikosonen. Blant annet hvis de tidligere har vært plaget med depresjoner, hvis de er svært unge når de blir mødre (under 20 år), hvis de er alenemødre, har problemer i ekteskapet, eller andre psykososiale forhold. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fødselsdepresjons-undersøkelsen DELTAKERE: 416 nybakte mødre har svart på Eberhard-Grans egenutviklede spørreskjema; en oppslutning på oppsiktsvekkende 90 prosent. Kon- trollgruppen er 2600 kvinner i fertil alder. SPØRRESKJEMA: Her er den såkalte Edinburgh-skalaen (EPDS - Edinburgh Postnatal Depression Scale) tilpasset norske forhold. Denne skalaen er den som internasjonalt er den mest brukte for postpartum-depresjoner. Den har ikke vært i bruk i Norge tidligere. I tillegg har Eberhard-Gran inkludert flere andre skalaer, bl.a. Hopkins symptomsjekkliste (HSC Hopkins Symptoms Checklist). Med denne kan hun måle om, og i så fall hvordan, depresjonene arter seg hos barselkvinnene i forhold til kvinnene i kontrollgruppen. DIAGNOSE-KRITERIER: Internasjonale studier har store sprik når det gjelder forekomsten av postpartum-depresjoner. Noen studier har såpass vide indikasjoner at de står i fare for også å inkludere kvinner som opplever barseltårer, «maternity blues». For å være sikker på at kvinnene i hennes studie faktisk lider av depresjoner, velger Eberhard-Gran å bruke kriteriene fra amerikanske DSM-IV (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders fjerde utgave), som er mye brukt i Norge. I DSM-IV er ikke fødselsdepresjoner en egen diagnose, men er klassifisert under alvorlig depresjon (major depression disorder) utløst av fødsel (with postpartum onset). Diagnosen kan stilles dersom depresjonen inntrer innen fire uker etter fødselen. |
| Beslektede artikler: | - Uheldig å gjøre barselkvinner til pasienter |
Psykiatribilag, Dagens Medisin08/00
Hans Petter Strifeldt
