Hvem tar ansvar for helheten for tilbudet innen psykisk helse og rus?
Mange av oss vil ha behov for hjelp knyttet til psykiske utfordringer i løpet av livet. Det kan være lidelser av lettere eller moderat art hvor en kan få god hjelp gjennom poliklinisk oppfølgning- men det er kan også være lidelser av mer alvorlig karakter hvor en både kan ha behov for innleggelse og ambulant oppfølgning i tillegg til vanlig poliklinikk.
Mange av oss vil ha behov for hjelp knyttet til psykiske utfordringer i løpet av livet. Det kan være lidelser av lettere eller moderat art hvor en kan få god hjelp gjennom poliklinisk oppfølgning – men det er kan også være lidelser av mer alvorlig karakter hvor en både kan ha behov for innleggelse og ambulant oppfølging i tillegg til vanlig poliklinikk.
Det er et stort mangfold av pasienter med ulike lidelser innen psykisk helse og rus. Disse pasientene har behov for ulik oppfølging. Vi har barn og ungdommer med utfordringer innen ADHD-betegnelsen. Vi har de som sliter med spiseforstyrrelser. Noen har skolevegring, andre har depresjoner eller angst, noen har personlighetsforstyrrelser andre rusutfordringer. Voksne har samme utfordringer som beskrevet for ungdommer, men her ser en i tillegg større grad av psykose-lidelser. Videre har vi mennesker som i sin sykdom har gjort alvorlige handlinger og blitt dømt til tvungent psykisk helsevern som følge av dette. Eldre pasienter har ofte lidelser knyttet til demens og alzheimer i tillegg til de tilstander som allerede er beskrevet.
Viktig med tilstrekkelig kompetanse
For å kunne ivareta alle dem som har behov for et tilbud innen psykisk helse og rus har vi behov for bredt tilbud av tjenester. En kan tenke seg en trapp viser ressursbruk og omsorgsnivå knyttet til de ulike pasientgruppene. Trappen går fra poliklinikk til ambulante tjenester, videre til åpne døgnposter og igjen til lukkede døgnposter med høyt ressursbruk og omsorgsnivå. For å kunne ivareta alle disse trinnene i trappen som beskrevet trenger en både tilstrekkelig antall personer men vel så viktig tilstrekkelig kompetanse.
Våre medarbeidere må
være godt utdannet innen terapeutiske tilnærminger, somatiske tilstander og håndtering
av voldsproblematikk for å nevne noen. Vi har pasienter som grunnet sin
sykdom kan opptre voldelig. Vi må, hvis det er nødvendig, utøve tvang ovenfor
enkeltpasienter, enten i ivaretakelse av dem selv eller sikkerheten til
omgivelsene. Dette vil kunne være en belastning både for pasienter og våre
ansatte.
Ta tilbake den offentlige helsetjenesten og øk kapasiteten der
På tross av at våre
ansatte har valgt dette fagfeltet og tatt mange år med utdanning for å tilegne
seg god kompetanse til å kunne håndtere situasjonene en møter, er vi mennesker
som møter andre mennesker med et hjelpebehov. Det er ikke til å stikke under en
stol at det kan være krevende å arbeide innen psykisk helsevern og rus med
drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Vårt pleiepersonell må gå turnuser, våre leger
går i vakt, noe som kan medføre ubekvem arbeidstid med tanke på familieliv og
fritid.
Den viktigste enkeltfaktor for å sikre at våre pasienter får et best mulig tilbud og at våre ansatte opplever å ha en håndterlig hverdag er store nok og robuste fagmiljø til å dele utfordringene og belastningene på.
Det har over tid pågått en diskusjon knyttet til at Helse Midt-Norge har besluttet å ikke videreføre avtalene med de private leverandørene innen poliklinisk behandling for psykisk helse barn/unge og voksne. Det argumenteres fra parter i denne saken ulike meninger og synspunkter. Jeg har også vært en del av denne debatten og kommet med mitt syn; ta tilbake tilbudet til det offentlige helsetjenesten og øk kapasiteten der.
Spesialutdannet personell er kritisk for vår bransje
Bakgrunnen for mitt synspunkt er ikke hovedsakelig begrunnet i hvordan en velger å drifte de polikliniske tilbudene alene, men at hvordan en velger å drifte de polikliniske tilbudene vil kunne ha innflytelse på den helheten jeg har beskrevet over. Ved å åpne opp for private leverandører vil en kunne skape enda større konkurranse og etterspørsel i et allerede knapt arbeidsmarked. Mitt synpunkt er ikke at vi skal strupe tilgangen for alternative arbeidsplasser for våre ansatte, men jeg ser mange ulemper ved at vi aktivt tilrettelegger for dette.
Tilstrekkelig helsepersonell og kompetanse er en forutsetning for å kunne sikre et godt helhetlig tilbud. Helsepersonell blir hovedsakelig utdannet og spesialisert i den offentlige helsetjenesten. Dette er kostbare utdannelser som bør komme fellesskapet til gode da det er felleskapet som har gjort dette mulig. Medarbeiderne i de private helsetjenestene har hovedsakelig sin utdannelse og arbeidserfaring fra det offentlige før de starter i det private. Vårt utdanningssystem produserer pr. dags dato ikke en overflod av psykologer, psykiater og spesialutdannet annet personell som er kritisk for vår bransje.
Private avtaler dekkes av vårt driftsbudsjett
De private leverandører
innen polikliniske tilbud i psykisk helse har trolig en høyere effektivitet pr.
dags dato hvis en ser på antall konsultasjoner pr. behandler alene – men det
har en kostnad sett opp mot den totale kapasiteten for helheten når det gjelder
både antall ressurser, kompetanse og økonomi.
Kostnaden til de private avtalene har så langt vært dekt gjennom en særbevilgning som følge av lange ventetider i forbindelse med pandemien. Disse pengene opphørte 30.juni 2024. Hvis Klinikk for psykisk helse og rus i Helse Møre og Romsdal velger å videreføre disse avtalene, må det dekkes over eget driftsbudsjett. Vi snakker her om en totalkostnad som fort nærmer seg 50 millioner kroner. Dette innebærer at vi må kutte i allerede eksisterende tilbud. For å synliggjøre mulige konsekvenser av et kutt i en slik størrelsesorden vil jeg komme med noen eksempler.
Skal vi stenge fylkets eneste døgnpost for barn og unge med pasienter med alvorlige psykiske lidelser som psykoser, spiseproblematikk som trenger sondeernæring og 24 timers tett oppfølgning? Skal vi stenge en av våre akuttposter for voksne og satse på at pårørende og kommunene gjør så godt de kan for disse alvorlige syke pasientene som ofte kan utgjøre en fare både for seg selv og andre? Hva med å stenge en av våre to alderspsykiatriske sengeposter?
Vårt ansvar er helheten
En særfinansiering øremerket kjøp av private tjenester innen psykisk helsevern og rus endrer ikke utfordringen knyttet til knapphet på fagfolk.
Når ledelsen for Klinikk for psykisk helse og rus gjør våre vurderinger og prioriteringer handler det om pasientkvalitet, robuste fagmiljø og forvaltning av de økonomiske rammer vi er tildelt.
Vårt ansvar er helheten.