Hvem skal ta imot fremtidens generasjoner?

HVORDAN HAR VI styrt rett inn i en varslet krise i fødselsomsorgen med stadige kuttkrav for landets fødetilbud? Når sykehusenes ledelse har ett mål; den økonomiske bunnlinja, så taper beredskap, faglighet, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. Underfinansiering kombinert med effektivisering for å sikre egenkapital har negative konsekvenser for fødende og bemanningen på fødeavdelinger. Ingen er uberørte av historiene fra føden på UNN i sommer. Pasienter og pårørende har delt gripende opplevelser om barnedød, utrygghet og ei isbøtte på pauserommet som behandling for ekstreme smerter. Hvordan endte vi her?

Problemet er ikke et lokalt fenomen i Nord. Krisen er landsdekkende. Nær 85 prosent av jordmødrene har ansvar for andre pasienter samtidig som de har omsorg for aktivt fødende, viser vår nasjonale kartlegging. En fødsel er en uforutsigbar akuttsituasjon som krever trygg overvåkning av mor og sikring av barnets overlevelse. En nasjonal plan og politikk for å rekruttere nok jordmødre, beholde de vi har og mobilisere den kapasiteten som ikke benyttes mangler. Det må det tas tak i nå. 

TRYGT I HELE LANDET? Norge har en vedtatt ambisjon om at det skal være trygt å føde i hele landet. Likevel; nær 75 prosent av jordmødrene svarer at de «svært ofte», «ofte» eller «av og til», ikke har tid til å sjekke prosedyrene på avdelingen på grunn av ressursmangel. Like mange svarer at kvinner som har medisinsk indikasjon på igangsatt fødsel «svært ofte», «ofte» eller «av og til», må vente med igangsetting av ressurshensyn. Helsedirektoratet har slått fast at fødetilbudet lider under dagens finansieringsmodell. Riksrevisjonen viser at systemet fører til sparetiltak.

Før var drømmejobben å arbeide på føden. Tøffere vakter gjør at jordmorstillinger får lite søkere nå. Det spares på faste ansatte. Samtidig ødsles det på kostbare vikarer. Bedre arbeidsbetingelser og god lønn er en forutsetning for å rekruttere og beholde helsepersonell i det offentlige. 

FRISTBRUDD. I nord utredes endret sykehusstruktur og funksjoner på oppdrag fra HOD, begrunnet i mangel på fagfolk. Helse Nord har over tusen ubemannede stillinger og lange ventelister med fristbrudd. Styret skal levere et høringsutkast med en plan for funksjons- og oppgavedeling, også for føde- og akuttfunksjonene, i desember 2023. Dagens sykehusstruktur er verken tilfeldig eller utdatert. Den sikrer befolkningen i nord forsvarlig helsehjelp, en nødvendighet i den geopolitiske trusselsituasjonen vi er i. Vi advarer mot å sentralisere, og heller styrke modellen vi har.

Mens kvinner som har hatt naturlig fødsel og de som fikk keisersnitt krøker seg ut av sykehusene alt for tidlig, jobber underbemannede jordmødrene seg syke med sykefravær på ca. 20 prosent ved landets største fødeklinikker. Jordmorbemanningen holdes kunstig lav når verken nyutdannete jordmødrene eller jordmødre med ufrivillig deltid tilbys fulle stillinger. En tredel nyutdannete blir tilbudt heltidsstillinger. Det er absurd. Nær én av tre norske jordmødre er eldre enn 55 år. 

Viktig helsetilbud forsvinner - frykter rusavhengige gravide går under radaren

JORDMORMANGEL. Framover vil mangelen på jordmødre øke drastisk ifølge Helsedirektoratet. Mange sykepleiere ønsker å bli jordmor. Utdanningsstillinger er populære og mange venter i årevis på å få komme inn på jordmorstudiet. Likevel øker ikke antallet jordmødre. Lav bemanning og stengte fødetilbud er årsaken til at det er for få praksisplasser for jordmorstudenter. En ond sirkel som må brytes med kraftigere midler enn de både dagens, og tidligere regjeringer har brukt. 

Over år har våre møter med ulike helseministere vært hyppige. De positive resultatene få. Vi kan ikke dokumentere og varsle krisen i norsk fødetilbud i en evighet. Regjeringens svar på krisen er midler til utdanningsstillinger for sykepleiere og reduksjon i andel innsatsstyrt finansiering. Det må mer til for å løse den alvorlige jordmormangelen:

• Forløpsfinansiert fødselsomsorg kombinert med normtall og kombinasjonsstillinger for jordmødre. Dagens finansiering legger for sterke føringer for prioritering og praksis i fødetilbudet.
• Flere jordmødre må utdannes. I dag utdannes rundt 120 jordmødre i året. Dette må dobles for å møte befolkningens behov. Vi må tilby utdanningsstillinger og beholdertiltak for jordmødre på alle avdelinger med jordmormangel.
• 250 millioner friske midler kreves i statsbudsjettet for sikre de 250 jordmødrene sykehusene mangler etter bioteknologiloven. Fødeavdelingene støvsuges for gynekologer. Halvparten velger jobb i det private. Jordmødre tilbys millionlønn og følger etter.
• Sykehusene må gjøre seg attraktive for å konkurrere om arbeidskraft. Lønn og bedre arbeidsvilkår bidrar til rekruttering og sikrer at vi beholder livsviktig kompetanse.

Det er grunn til å lytte til pasientene

MINIMUMSTJENESTE. Hvem har råd til en trygg fødsel i fremtida? Rapporter og tilsyn viser at utviklingen i fødselsomsorgen går i feil retning. Funnene og lovbruddene viser at tilbudet totalt sett har blitt dårligere og er redusert til en minimumstjeneste. Åpen dialog om de faktiske forhold er nødvendig – og politisk vilje fra regjeringen til å instruere foretakene til å prioritere øremerkete midler til styrket fødetilbud. 

I EU var en reduksjon i helsebevilgninger assosiert med økt mødredødelighet. Nedleggelser og sommerstenging av fødetilbud gir økt risiko for transportfødsler og uplanlagte fødsler hjemme uten jordmorhjelp, som gir økt risiko for mødre- og spedbarnsdødelighet ved fødsel og barnets første levedøgn. Våre fagfolk jobber livet av seg i et offentlig konsept som dreier seg mye om nedskjæring og sparing. Aleris og slike aktører utvider stadig. 

Om landets toppolitikere ønsker at vi skal få flere barn, så krever vi et taktskifte. Historiene fra Tromsø i sommer vitner om hvor skrikende behovet er. Kvinnehelseutvalgets anbefalinger må følges opp i statsbudsjettet i oktober. Helsemyndighetene må ta innover seg alvoret.

Ingen oppgitte interessekonflikter