Hvem har investert massivt i EPJ? Vi har ikke modernisert på flere tiår

Bendik Bygstad skriver i Dagens Medisin at helsesektoren har investert massivt i EPJer i 30 år, men ikke fått nødvendig nytte av investeringene. Bygstad har flere gode poeng, men vi er usikre på premisset. Hvem er det som har investert massivt?

Vi har ikke modernisert på flere tiår.

Er digitale journalsystemer rett og slett en feilkonstruksjon?

Oslo kommune leverer helsetjenester som koster over 30 milliarder i året. Over 25 000 ansatte tilknyttet kommunes helsetjenester bruker journalsystemene vi har valgt å anskaffe. Det mest sentrale av dem, Gerica, har deler av Oslos helsetjenester hatt siden tidlig 90-tall, og i 2002 ble det besluttet å innføre det som sektorsystem i pleie- og omsorgstjenestene. Siden den gang har vi aldri konkurranseeksponert det. Andre journalsystemer har heller ikke vært konkurranseutsatt på flere tiår. Premisset til Bygstad stemmer dermed ikke for Oslo.

Å dele EPJen i tre

En tredeling av EPJ slik Bygstad foreslår er fornuftig og slik de fleste moderne journalsystem er strukturert. Nyere systemer er i stor grad bygget med helt distinkte lag, av team med spisskompetanse på presentasjon, prosess og lagring. Bygstad argumenterer for at hvert enkelt lag bør utvikles og driftes av spesialiserte aktører. En interessant tanke med stort potensial, men ikke uten utfordringer. Det er vanskelig å se for seg en dynamisk og smidig utviklingsprosess på tvers av mange aktører som også konkurrerer om markedsandeler. Økt behov for koordinering betyr ofte økte kostnader og lengre utviklingstid.

Nasjonal lagring

Bygstad argumenterer for nasjonal og sentral lagring av helseopplysninger hos NHN. Vi er mest opptatt av at tilgang til helsedata skal være sikker, rask og robust. Vi er enige i at sentral lagring er et godt løsningsmønster for deling av mange typer helsedata. For andre type data kan en distribuert arkitektur og lokal lagring være mest effektivt. Vi tror ikke et enkelt løsningsmønster kan ivareta alle behov knyttet til lagring. Økt standardisering på format, identitet og sikkerhet gir oss mulighet til å være fleksible og velge tilbyderen og løsningen som passer best for hver enkelt problemstilling.

Hva trenger vi?

Oslo kommune var tidlig ute med å kommunisere at vi ikke trenger et system som skal ivareta alt og alle. Men som alternativ til den horisontaldelte arkitekturen Bygstad beskriver, vil vi foreslå en mer vertikaldelt arkitektur som tilrettelegger for kortere vei mellom bruker og løsning. Vi i Oslo kommune ønsker oss spesialiserte systemer for å kunne ivareta brukerbehov helhetlig og samtidig øke våre muligheter for bruk av flere markedsaktører. Vi forventer støtte til deling på tvers av systemer, både lokalt og nasjonalt. Om ønskene lar seg oppfylle eller ikke, vet vi først når vi har meldt våre behov til markedet, samarbeidet med leverandører om løsninger og lagt nødvendige penger i potten. Snarere enn at vi har investert massivt i 30 år, vil vi heller påstå at journalsystemene våre har vært underfinansiert minst like lenge.

Dagens finansieringsmodell motvirker ønsket bruk av teknologi