Hva står på spill for «vår felles helsetjeneste»?

I mars møttes Agders ordførere, kommunenes helseledere, ledelse og styre ved Sørlandet sykehus HF og fylkeskommunen til det halvårlige Partnerskapsmøtet der sentrale helsepolitiske tema drøftes. Dette er en arena for å løfte frem og diskutere felles utfordringer og ikke minst gode løsninger på disse. En bærekraftig utvikling av helsetjeneste er et mål både for kommune og for sykehusene – vår felles offentlige helsetjeneste.

På partnerskapsmøtet diskuterte politikere og fagfolk befolkningens forventninger til hva helsetjenesten skal levere. Både i kommunene og i sykehuset opplever man et forventningsgap mellom det brukerne og pasientene mener og tror at helsetjenesten skal løse, og hva det offentlige faktisk kan og skal prioritere.

Helsetjenesten har blitt en vare

Eksempler på holdninger i befolkningen kan være: «Jo før og jo mer vi tester oss, desto bedre» «Alle plager må utredes og behandles» «Aldring skal bekjempes teknologisk» «Superspesialisert kompetanse er best for meg»

Helsetjenesten har blitt en vare basert på «tilbud og etterspørsel» der alle behov skal dekkes og pasienten nærmest kan bestille de utredninger og tester som ønskes. Vi får stadig flere tilbud om «tester» og «sjekker», og man kan nær sagt bestille en test som leveres på døra sammen med pizzaen. Helsesjekk av friske mennesker (som helt sikkert en dag frem i tid vil feile noe), har blitt lukrativt. Hvem som skal analysere og følge opp dersom svaret gir en ørliten grunn til bekymring, er ikke et tema. Ei heller hvem som ikke blir prioritert på legekontoret når friske mennesker krever time for sine bekymringer. Ifølge OECD gir 20 prosent av helseutgiftene ingen eller liten helsegevinst. Det er ikke fremtidsrettet bruk av penger og medarbeidere, når vi vet at helsesektoren, sammen med forsvarssektoren, er de samfunnsområdene som vil kreve størst økning i offentlig finansiering.

Vi er helt nødt til å prioritere fornuftig bruk av helseressursene. Den offentlige helsetjenesten kan ikke bli styrt av tilbudene som finnes på markedet og som «kanskje kan ha noe for seg». Ei heller bruke kompetanse og kapasitet på behandlinger som ikke har effekt – som flere screeninger og unødvendige artroskopier av kne og skuldre. Vi må bruke tid og penger på det som er viktigst og som vi vet gir befolkningen helsegevinst. Forebygging og «beredskap for egen helse» er her stikkord. Tidligere helseminister Ingvild Kjerkol var nok litt tidlig ute da hun proklamerte at vi alle må ta ansvar for vår egen alderdom. Landets kommuner og sykehus har det samme budskapet; du må selv planlegge for hvordan du best kan klare deg når du blir eldre og helsen svikter. Innbyggerne i Agder kan være trygg på at helsetjenestene skal bidra med det du faktisk trenger og vi skjønner at det er forskjeller. Det er positivt at vi lever lengre, og heldigvis er de fleste også friske lengre. På samme måte som vi hamstrer mat og vann for en mulig krise, må vi også planlegge for at vi en dag ikke lenger kan klare å holde hus, hage og kjøre egen bil. Senter for aldersvennlig Norge har en egen kampanje om dette, kalt «Planlegge litt». Her understrekes nettopp betydningen av å tenke fremover og planlegge.

Store spørsmål

Kommunene på Agder og Sørlandet sykehus jobber sammen om et prosjekt; Eldre Agder. Ved hjelp av innsamlede data og kunstig intelligens vil vi kunne se fremover og planlegge riktige tiltak for forebygging rettet mot spesifikke grupper, beregne behov for helsepersonell og styrke livskvaliteten i befolkningen.

Partnerskapsmøtet fikk følgende tema til diskusjon: Hvordan kan vi sammen fremme en kultur der likeverdige tjenester med høy kvalitet går hånd i hånd med toleranse for faglig nøkternhet og bærekraftig ressursbruk? Store spørsmål, men helt nødvendige refleksjoner. Kommunene og sykehuset må ha kunnskap om hvordan vi rigger helsetjenesten riktig. Vi må regne med at dette kan skape både negative reaksjoner og overskrifter i mediene. Men vårt hovedansvar er å forvalte våre felles helseressurser slik at morgendagens innbyggere og pasienter opplever en like god helsetjeneste som dagens befolkning. Det krever kunnskap, mot og til tider forsvarlige faglige prioriteringer og valg.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Les også: 

Fikk smekk fra etikkrådet – slik forsvarer hun blodprøvetjenesten

– Noe av grunnen til at det blir lang ventetid i helsetjenesten, er at vi analyserer prøver fra mennesker som er friske

Regjeringen foreslår at bemanning skal telle mer i prioriteringene: – Spent på regnestykket

«Lederismen» har tatt over i helsevesenet