Hva er det med Finland?

De har de lykkeligste innbyggerne i verden, de bruker 28 prosent mindre på helsetjenesten per innbygger enn Norge. Samtidig står de i samme utfordringer som helsetjenesten i alle nordiske land. Flere blir eldre og de blir færre til å ta vare på det økte behovet for helsetjenester. Hvordan løser våre naboer det?

13. mai skriver Grete Kvernland-Berg i PA Consulting om den store SOTE-reformen i Finland. I kort er reformen samorganisering av spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og sosialtjenesten. Hun ber helseminister Vestre kjenne sin besøkelsestid for inspirasjon til endringer også i norsk helsevesen.

En av Europas største helsedataplattformer

Jeg ønsker å hive meg på oppfordringen. Helseministeren bør samtidig dykke litt ned i hvordan Finland har bygget en av Europas største helsedataplattformer som brukes til forskning, innovasjon og ikke minst validering av reformen.

Hva er det så med Finland som gjør det interessant i en norsk kontekst?

Stort sett alle vestlige land deler de samme utfordringene. Vi blir flere eldre, kronisk syke, får dårligere økonomi og færre mennesker til å gi behandling og pleie.

Sammenfallende utfordringer

Selv om alle vestlige land har like utfordringer, er Finlands og Norges utfordringer sammenfallende. Geografisk langstrakte land med spredt bosetning der de små kommunene er veldig små og de store veldig store.

Målet med den finske transformasjonen var å gi like tjenester av samme høye kvalitet uavhengig av hvor du bor. Politikerne ble også enige om at helse- og sosialtjenester var for viktig til å finansieres av skrantne kommunekasser. Statlig finansiering skulle altså sikre at alle fikk like økonomiske forutsetninger. Verdigrunnlaget i Norge og Finland er det samme, men strategiene er ulike.

Utgangspunktet for den nye organiseringen var data som viste store ulikheter mellom regionene i Finland. Hovedstadsregionen var lokomotivet for tjenesteutvikling, forskning og innovasjon. Regioner og kommuner med lavere befolkningstall og spredt bosetning hadde ikke de samme mulighetene. I flere år diskuterte finske politikere hvordan de best kunne legge til rette for et fremtidsrettet system som tok høyde for dagens og fremtidens utfordringer.

Enigheten har kostet

Det har kostet å bli enige om reformen. Fem år har det tatt. I 2019 gikk regjeringen av på grunn av manglende enighet om innretningen. I 2023 ble de nye regionene en realitet og er nå litt over ett år gamle.

De diskuterer fremdeles om de har truffet blink med regionalisering og nasjonalisering. Målet om lik kvalitet i helse- og sosialtjenesten uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn og bosted står fast. Diskusjonen nå er om tiltakene er treffsikre nok og om det er for mange regioner, 21 i tallet. Helsedata, sammen med data om hvordan virksomhetene drives, kostnadene i regionene og ikke minst kvaliteten danner grunnlaget for diskusjonen om justeringer av regionene.

Hva er det med Norge?

Det er ikke slik at tankene er helt fremmede i Norge. Senest så vi det beskrevet i Helsepersonellkommisjonens melding. Der ble det drøftet en samorganisering av spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og fastlegene. Og hva skjedde? En dissens som la diskusjonen i dvale. I stedet har regjeringen bestemt seg for omfordeling av inntektene til kommunene. De fattigste får mer, mens de rike må gi fra seg noen av inntektene. Innbyggerne er prisgitt kommunepolitikere som, på tross av økte inntekter, skal prioritere hardt mellom idrettsanlegg, skole, barnehager, kulturhus og eldreomsorg.

Økt forebygging

Penger alene er ikke nok for å sikre likeverdige helse og omsorgstjenester over hele landet. Eller for å si det som en amerikansk lege sa til meg en gang. “Vi har prøvd å redusere kostnadene i helsetjenesten to ganger ved å effektivisere. Begge gangene feilet vi. Da vi satte kvalitet, samhandling, pasient og innbygger i sentrum, da klarte vi det. Kostnadene ble dratt ned fordi vi forebygget mer og hjalp pasienten tidlig i forløpet. Legen refererte til den stadig voksende amerikanske trenden med accountable care organizations. Dette er organisasjoner som består av leger/legesenter, sykehus og andre helsetjenester som samarbeider for å øke kvalitet og brukeropplevelsen til pasientene. De beveger seg bort fra stykkprisfinansiering til mer verdibasert finansiering, drevet fram av økende offentlig finansering gjennom Medicare. I USA er det nå over 1800 organisasjoner som definerer seg som Accountable Care Organizations. Organisasjonene er sammenlignbare med regionene i Finland både når det gjelder mål om økt brukeropplevelse og kvalitet.

Skal vi sikre en bærekraftig og likeverdig helse- og sosialtjeneste kreves indre kraft og pågangsmot, eller såkalt finsk «sisu». Da gjør helseministeren lurt i å ta seg en tur til Finland og lære av sine kolleger.

Tietoevry tilbyr IT-tjenester til norsk offentlig sektor. Utover dette er det ikke oppgitt interessekonflikter.