Hva bør Norge bidra med for å redusere antibiotikaresistens-krisen?
Utviklingen av nye antibiotika dekker ikke dagens behov, og er fullstendig utilstrekkelig for å dekke behovet vi vet kommer. For å stille forberedt må vi få fart på forskningen og tenke nytt om antibiotikamarkedet.
Bakterier og andre mikroorganismer utvikler uunngåelig sin evne til å tolerere antibiotika. Antibiotikaresistens, eller antimikrobiell resistens (AMR), er et raskt økende globalt problem som allerede i 2019 forårsaket over en million dødsfall, mer enn både malaria og HIV (1). Nylig ble det estimert at dette vil stige til 39 millioner innen 2050 (2). I Norge har vi til nå hovedsakelig konsentrert oss om god overvåkning og restriktiv bruk av antibiotika. Det er vel og bra, men ikke i nærheten av godt nok for å håndtere krisen vi vet kommer.
Selv om AMR er et mindre problem i Norge enn i for eksempel Sør-Europa, Asia og Afrika, kan vi ikke isolere oss fullstendig fra den globale situasjonen. Resistente bakterier slår følge med oss på reiser over landegrenser. God overvåking er nødvendig for å forstå omfanget av problemet, men kan ikke i seg selv løse det.
Vi trenger nye antibiotika med nye virkningsmekanismer
For å unngå rask resistensutvikling og kryss-resistens trenger, vi nye antibiotika med nye virkningsmekanismer. Likevel har det de siste 30 årene bare blitt godkjent ett antibiotikum med ny virkningsmekanisme.
Her er et stort potensial for innovasjon, men dette krever en større satsing på grunnforskning og forskning på nye antibiotika i tidlige utviklingsstadier. Gode finansieringsordninger til slik forskning i Norge har lenge manglet. Ett unntak i nyere tid er AMR-satsingen på 110 millioner kroner fra Trond Mohn forskningsstiftelse hvorav 20 millioner gikk til TAMiR-prosjekt ved NTNU og OUS som utvikler nye antibakterielle peptider.
Å støtte grunnleggende forskning på å finne, utvikle eller designe nye antibiotika med nye virkningsmekanismer kan vise seg å bli svært viktig for fremtidens generasjoner, og gode idéer til nye måter å angripe bakteriene på kan like godt komme fra norske forskere som fra forskere i andre land.
Antibiotikamarkedet fungerer ikke
Selv om vi finner nye måter å angripe bakterier på, hjelper det ikke pasientene om ideene aldri blir kommersialisert og kommer på markedet. Alt for få nye antibiotika er under utvikling («i pipeline») fordi kommersialisering av antibiotika har vært ulønnsomt de siste 30 årene. Dette skyldes at nye antibiotika introduseres som regel som siste skansepreparater, noe som fører til lave salgsvolumer. I tillegg er nye antibiotika dyrere enn gamle. Dermed blir markedspotensialet dårlig. Antibiotikamarkedet er et «broken marked».
Verden må skape et forutsigbart og lønnsomt marked for nye antibiotika
For å snu dette må man skape et forutsigbart marked, man må etablere såkalte «pull-insentiver». Dette går ut på at land forplikter seg til å kjøpe en viss mengde av nye godkjente antibiotika uansett forbruk. Dette koster penger, og landene som trenger det mest har ikke disse pengene. Som diskutert i et nylig «White paper» fra IDSA og ESCMID (3), må rike land ta denne oppgaven.
Hjelper pull-insentivene?
Ja. Allerede nå ser vi at disse insentivene, som har blitt initiert i Sverige og Storbritannia, hjelper på legemiddelindustriens interesse for nye antibiotikaprosjekter. Flere store aktører, som f.eks. Roche og Boehringer Ingelheim, har nylig re-initiert avdelinger som jobber med forskning og utvikling av antibiotika. De leter nå aktivt etter nye prosjekter i akademia og små start-up bedrifter.
Vi som arbeider innen feltet merker godt at det har kommet en ny giv de siste par årene etter at pull-insentivene ble initiert. Dette gir håp, men ordningen må utvides til flere land om dette skal snu utviklingen.
Vi ligger nå dårlig an til å håndtere AMR-krisen vi vet kommer fordi det tar nærmere 10 år fra en god kandidat er identifisert til den er et legemiddel som kan tas i bruk. De fleste kandidatene under utvikling når ikke helt frem, og vi må derfor ha flere nye kandidater. Bare slik unngår vi at krisen blir katastrofal.
Norge bør delta på pull-insentivene
Det jobbes nå med flere pull-insentiver i både USA og EU, men foreløpig har ikke Norge sluttet seg til noen av disse.
Gjør vi det, vil vi i tillegg til å bidra til tiltak mot en løsning av AMR-krisen globalt, også få tilgang til nye antibiotika på samme tid som de andre deltakerlandene. Dette er ikke tilfellet i dag, da norske pasienter får tilgang til nye antibiotika senere enn f.eks. svenske pasienter.
Derfor er det viktig for vår medisinske beredskap å delta i disse insentivprogrammene.
Ingen oppgitte interessekonflikter
……………
1. Global burden of bacterial antimicrobial resistance in 2019: a systemic analysis. Lancet 2022;399:625-55
IDSA: Infectious Disease Society of America
ESCMID: European Society for Clinical Microbiology and Infectious Disease
TAMiR: Targeting antibacterial resistance by inhibition of bacterial stress responses
