Hva betyr den nye helse- og samhandlingsplanen for barselomsorgen?

I nye Nasjonal helse- og samhandlingsplan anerkjenner regjeringen endelig at mange kvinner ikke får god nok barselomsorg, og de planlegger for første gang siden 2017 en større brukerundersøkelse i svangerskaps-, fødsels og barselomsorgen. Den slår også fast at kommunene ikke er rustet til å overta barselomsorgen fra spesialisthelsetjenesten. Likevel kommer den ikke med tiltak som monner. Tvert imot.

Tar med en hånd og gir med den andre?

Et av tiltakene som frontes i ny nasjonal helse- og samhandlingsplan er at mor skal kunne henvende seg til barselavdelingen uten henvisning den første uken etter utskriving. Til VG sier helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, Lisa Marie Næss Klungland, at dette skal sikre mer helhetlig omsorg og være et incentiv for barselavdelingene til å beholde mor litt lenger dersom hun er usikker.

Problemet med dette resonnementet, er at mange sykehus allerede har ansvaret for barselkvinner i mer enn en uke etter utskriving. På Oslo universitetssykehus har de hatt ansvar i to uker uten at dette har hindret dem i å skrive ut barselkvinner lenge før de føler seg klare for å reise hjem.

Barselomsorgen er i dag delt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen setter ingen tidsfrist for når kommunen skal overta ansvaret. Dette må avtales i det som heter «tjenesteavtale 8». Innholdet i disse avtalene kan variere. For noen kvinner vil derfor det nye tiltaket medføre forbedringer, men det er viktig at dette blir en minimumsstandard. Det må ikke benyttes som et påskudd til å bygge ned kvinners rettigheter de stedene der sykehusene allerede har ansvaret utover en uke.

Drar staten i barselbremsen?

De siste årene har mange helseforetak med stor iver bygget ned barselomsorgen og redusert liggetiden. På den nye Kvinneklinikken i Bergen for eksempel var det er dimensjonerende prinsipp at 40 prosent av kvinnene ikke skal få barselomsorg på sykehuset. Barselomsorgen skal i stedet overtas av kommunen. Om kommunen skal overta omsorgen, fordrer det imidlertid at «den har tilgjengelig kompetanse og tilstrekkelige ressurser til å ivareta oppfølgningen».

Det har den i de aller fleste tilfeller ikke. I praksis blir mange nybakte familier overlatt til seg selv. Det oppstår det barselretningslinjen omtaler som en «kritisk periode» fra kvinnene reiser hjem til det er en reell kontakt med helsestasjonen. Nasjonal helse- og samhandlingsplan anerkjenner at fastlegeordningen og helsestasjonstjenesten ikke er dimensjonert til å gi et tilbud på kveld, natt og helg som mange trenger for å få et likeverdig tilbud hjemme.

Å bygge ut et slikt tilbud vil være svært kostbart og ressurskrevende. Regjeringen slår derfor fast at den vil videreutvikle barselomsorgen innenfor dagens organisering. Selv om det ikke sies rett ut, gir dette grunn til å håpe at regjeringen med dette trekker i nødbremsen for nedbyggingen av barselomsorgen i spesialisthelsetjenesten.

Barselomsorg prioriteres ned i praksis

Regjeringen skriver også at de ønsker bedre samhandling og oppfølging i barselperioden. Dessverre evner ikke regjeringen å anerkjenne hvor viktig hjemmebesøk av jordmor er for at kvinner skal bli godt nok ivaretatt i barseltiden. Dette er den eneste barselomsorgen kvinnen får etter hjemkomst før seksukerskontrollen. Ved pressede helsestasjoner blir dette besøket likevel ofte bortprioritert, og i 2022 var det fortsatt om lag 4 av 10 som ikke fikk hjemmebesøk.

Derfor var det mange som feiret da Stortinget ba regjeringen rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen en uke. Nå skriver regjeringen at hjemmebesøk er så ressurskrevende at det kan føre til at man må bortprioritere oppgaver i svangerskapsomsorgen. Derfor velger de å sette Stortingets vedtak til side. Retten til hjemmebesøk av jordmor var en viktig seier for barselkvinner. Denne retten blir nå undergravet i helse- og samhandlingsplanen. I stedet for å gi et tydelig signal til kommunene om at man må bygge ut jordmortjenesten, sier regjeringen rett ut at det er greit at kommunene prioriterer bort barselomsorg fremfor andre oppgaver.

Med andre ord har barselomsorgen blitt veid og nok en gang funnet for lett.

Ingen oppgitte interessekonflikter