Hudkreft: Manglende biopsi øker ventetiden
- Altfor ofte står pasienter med hudkreft på venteliste i måneder fordi henvisningen er for upresis, sier hudlege Paul Otto Johnsen i Kristiansand. Han ønsker at allmennpraktiserende leger tar biopsi før de henviser pasienten til spesialist. Særlig for føflekkreft er det viktig å reagere raskt.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
FØFLEKKER Sommerens ettervirkninger av soltilbedelsen er begynt å melde seg på legekontorene. Kroppens og ikke minst ryggens flekker er kommet fram i lyset. Daglig utfordres legenes evne til å skille mellom ufarlige solskader, basalcellekreft og plateepitelkreft, samt ikke minst å skille mellom lumske og ufarlige føflekker.
Vanligvis har folk 25 til 50 føflekker som er helt normalt pigmentproduserende celler. Det er ofte vanskelig å diagnostisere den ene som har kreft.
- En hovedregel er å lytte til pasienten. Når pasienten har 45 føflekker, men er opptatt av den ene som er annerledes eller klør, så er det verdt å kikke nøyere etter. Det gjelder særlig hvis pasienten mener den er kommet nylig, påpeker Johnsen.
Flere biopsier
Altfor ofte opplever Johnsen at pasienter med hudkreft står i måneder på venteliste fordi henvisningen er for upresis og derfor vanskelig å prioritere. Han ønsker at allmennpraktiserende tar biopsier før de henviser pasienten. - I de aller fleste tilfellene må jeg ta en biopsi og sende den til undersøkelse. Dersom henvisningen og biopsien kom til meg samtidig, ville verdifull tid vært spart. Særlig for hissige og alvorlige krefttyper er det viktig å korte ned ventetiden, sier han. Ved mistanke om plateepitelkreft og føflekkreft er det særlig viktig å komme raskt i gang med behandlingen. Føflekkreft under neglene, på fotsålen og i håndflaten skal til øyeblikkelig behandling. Basalcellekreft sprer seg derimot ikke og utgjør ingen fare for livet. Stansebiopsi
For mistanke om ikke-føflekkreft benytter Johnsen stansebiopsi i over 90 prosent av tilfellene. Når bedøvelsen er satt, borer han stanseinstrumentet ned i huden, løfter med en pinsett og klipper av. Ved de minste størrelsene på to til fire millimeter er det ikke nødvendig å sy. - Jeg sparer mye tid på å slippe å sy. De minste størrelsene er så små at det kan være lurt å ta flere prøver av hudområdet, sier han. Det skal derimot aldri tas stansebiopsi av føflekker, de skal fjernes i sin helhet og sendes til kontroll. Hvis det viser seg at de inneholder kreftceller, skal det foretas en reeksisjon. Det skal skjæres bort en sikkerhetssone på en centimeter rundt og under flekken. Dersom føflekken har en tykkelse på over to centimeter, skal det reeksideres tre centimeter i alle retninger. Etterkontroll er viktig
Allmennpraktikerens oppfølging av føflekkreft er viktig. Hos dem med svulster tykkere enn 1,5 med mer, er risikoen for spredning til lokale lymfeknuter 50 prosent. Ved svulster over 4 med mer, er det over 70 prosent risiko for fjernmetastaser. De fleste kommer i løpet av de tre første årene etter at lymfeknutemetastaser er fjernet. - Melanom-pasientene skal til kontroll hver tredje måned i to år, hver sjette måned i de neste tre årene og hver tolvte måned i opptil ti år. Disse kontrollene er viktige for prognosen, sier Johnsen. Forebygge
Norge ligger på Europatoppen når det gjelder føflekkreft, med Sørlandet på topp her i landet. I mange år var kurven oppadstigende, nå har den begynt å flate ut. - Noe av det viktigste er å lære opp pasientene til å sjekke egne føflekker med to-tre måneders mellomrom. Ingen pasienter går ut herfra uten at jeg også minner dem om å være forsiktige med solingen, sier Johnsen. Opphav:
Altfor ofte opplever Johnsen at pasienter med hudkreft står i måneder på venteliste fordi henvisningen er for upresis og derfor vanskelig å prioritere. Han ønsker at allmennpraktiserende tar biopsier før de henviser pasienten. - I de aller fleste tilfellene må jeg ta en biopsi og sende den til undersøkelse. Dersom henvisningen og biopsien kom til meg samtidig, ville verdifull tid vært spart. Særlig for hissige og alvorlige krefttyper er det viktig å korte ned ventetiden, sier han. Ved mistanke om plateepitelkreft og føflekkreft er det særlig viktig å komme raskt i gang med behandlingen. Føflekkreft under neglene, på fotsålen og i håndflaten skal til øyeblikkelig behandling. Basalcellekreft sprer seg derimot ikke og utgjør ingen fare for livet. Stansebiopsi
For mistanke om ikke-føflekkreft benytter Johnsen stansebiopsi i over 90 prosent av tilfellene. Når bedøvelsen er satt, borer han stanseinstrumentet ned i huden, løfter med en pinsett og klipper av. Ved de minste størrelsene på to til fire millimeter er det ikke nødvendig å sy. - Jeg sparer mye tid på å slippe å sy. De minste størrelsene er så små at det kan være lurt å ta flere prøver av hudområdet, sier han. Det skal derimot aldri tas stansebiopsi av føflekker, de skal fjernes i sin helhet og sendes til kontroll. Hvis det viser seg at de inneholder kreftceller, skal det foretas en reeksisjon. Det skal skjæres bort en sikkerhetssone på en centimeter rundt og under flekken. Dersom føflekken har en tykkelse på over to centimeter, skal det reeksideres tre centimeter i alle retninger. Etterkontroll er viktig
Allmennpraktikerens oppfølging av føflekkreft er viktig. Hos dem med svulster tykkere enn 1,5 med mer, er risikoen for spredning til lokale lymfeknuter 50 prosent. Ved svulster over 4 med mer, er det over 70 prosent risiko for fjernmetastaser. De fleste kommer i løpet av de tre første årene etter at lymfeknutemetastaser er fjernet. - Melanom-pasientene skal til kontroll hver tredje måned i to år, hver sjette måned i de neste tre årene og hver tolvte måned i opptil ti år. Disse kontrollene er viktige for prognosen, sier Johnsen. Forebygge
Norge ligger på Europatoppen når det gjelder føflekkreft, med Sørlandet på topp her i landet. I mange år var kurven oppadstigende, nå har den begynt å flate ut. - Noe av det viktigste er å lære opp pasientene til å sjekke egne føflekker med to-tre måneders mellomrom. Ingen pasienter går ut herfra uten at jeg også minner dem om å være forsiktige med solingen, sier Johnsen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
HUDKREFT
Plateepitelkreft Symptomene viser seg først og fremst som sår som ikke vil gro. Kan dukke opp i løpet av kort tid. Sårene kommer på solbelyste områder og vokser raskt. Liten fare for spredning (7-8 prosent). Basalcellekreft Den vanligste formen for hudkreft. Ingen fare for spredning, men kan gi stygge sårskader. Viser seg som oftest som overfladiske røde flekker eller som en knuteformet svulst i huden. Den knuteformede svulsten er glinsende eller hudfarget. Den kan vokse nedover (morfealignende). Kreften kan vise seg som sterkt pigmenterte flekker. Kreften kan også være sårdannende. Sårene har en opphevet perlemorfarget sårkant, ofte med overflateblodkar i sårkanten. Såret vil ikke gro. Føflekkreft (malignt melanom) Den alvorligste formen for hudkreft. Hissige former kan spre seg raskt. Forekommer i flere undertyper. Handlingsprogrammet for kutant malignt melanom i Norge anbefaler at legen undersøker pigmenterte lesjoner etter ABCD-regelen: A for Asymmetry. B for Border (uskarpe og ujevne kanter). C for Colour (uregelmessig farge). D for Diameter (vanligvis større enn 5 mm i diameter). Noen ganger klør eller blør flekken. Oppfølging: - hver 3. måned i to år. - hver 6. måned i de neste tre år. - hver 12. måned i opptil ti år. Solskader (solare keratoser) Resultat av den totale solmengden i livet. Røde flassende flekker, som oftest i ansikt, håndrygg og andre steder som er mye utsatt for sol. Viser seg gjerne i 50-60 års alderen. For yngre pasienter bør diagnosen sjekkes nøyere, det kan være et forstadium til kreft. |
Tema: Hud - Dagens Medisin 13/00
Titti Brun
