HPV-virus kan medvirke til lungekreft
Kvinner som har hatt celleforandringer i livmorhalsen har betydelig økt risiko for lungekreft, viser en norsk studie. Lege Elin Margaret Hennig ved Radiumhospitalet har påvist humant papillomavirus i halvparten av alle lungekreftsvulster. Hennes teori er at virusarvestoff spres fra livmorhalsen via blodet til andre organer.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
KJØNNSVORTEVIRUS Lege Elin Margaret Hennig har i et doktorgradsarbeid utført ved Radiumhospitalet sett på forekomsten av ny primærcancer hos norske kvinner som tidligere hadde fått påvist grov dysplasi (CIN III) i livmorhalsen. Det viser seg at kvinner som har hatt celleforandringer i livmorhalsen har betydelig økt risiko for lungekreft i forhold til kvinner som ikke har hatt slike forandringer.
- Kvinner med påviste celleforandringer i livmorhalsen har økt forekomst av kreft i organer som er utsatt for sigarettrøyking, som munnhule, spiserør, lunge og urinblære. De bør derfor følges nøye opp for ny kreft, mener Hennig, som forsvarer sine funn under en disputas for den medisinske doktorgrad i Oslo i oktober.
Hennig undersøkte også maligne celler fra pasienter med lungecancer for humant papillomavirus (HPV). I denne studien ble HPV-infiserte kreftceller påvist hos halvparten av pasientene. Hennig mener resultatene indikerer at HPV er involvert i utviklingen av lungecancer hos kvinner som tidligere har fått påvist grov cervixdysplasi. Det viser seg at HPV bindes til og ødelegger cellens p53-protein, som reparerer skadet arvemateriale.
Spres seksuelt
Det er vanlig å anta at HPV-viruset hovedsakelig spres seksuelt. De aller fleste smittede får ikke symptomer. Infeksjonen er svært vanlig, og man regner med at mellom 10 og 50 prosent av alle friske kvinner har HPV-viruset i livmorhalsen. Det er godt kjent at infeksjon med visse typer HPV på cervix gir økt risiko for celleforandringer og kreftutvikling. Livmorhalskreft har hittil vært en av de få vanlige krefttyper, der virus har vært kjent som en viktig medvirkende årsak til kreftsykdommen. Hennigs arbeid antyder at virus kan medvirke ved flere kreftformer enn hva som hittil har vært kjent. Dersom dette er riktig, er spørsmålet om viruset kan spre seg fra livmorhalsen til andre av kroppens organer. Hennig undersøkte kreftceller fra blant annet bryst- og lungekreft, og fant onkogene (kreftfremkallende) former for HPV i henholdsvis 46 og 49 prosent av cellene. Dette var kvinner hvor det i forstadiene til kreft i livmorhalsen var blitt funnet HPV-virus. Også i brystkreftceller
I en annen studie som inngår i doktorgradsarbeidet samarbeidet hun med forskere i Sao Paulo. I denne studien fant hun virus i lymfocyttene til kvinner som hadde gjennomgått brystkreft. Det ble påvist HPV i blodlegemene hos samtlige av de kvinnene i gruppen som hadde celleforandringer i livmorhalsen. Hennig tar disse funnene til inntekt for en teori om at viruset spres via blodbanen. Den norske forskeren har også gjort funn som kan forklare hvordan viruset medvirker i kreftutviklingen. Hun har tatt utgangspunkt i TP53, et krefthemmende gen som ofte er mutert i kreftceller. Genet inneholder koden til proteinet p53, det hittil mest kjente proteinet som reparerer skadet arvemateriale. For brystkreft har mutasjoner i dette genet tidligere blitt påvist i mellom 17 og 60 prosent av tilfellene. Hennig og medarbeidere så i en undersøkelse på alle kvinner som mellom 1970 og 1993 var blitt behandlet for både livmorhalskreft og brystkreft ved Det Norske Radiumhospital. Nesten halvparten av kvinnene viste seg å ha HPV i brystkreftcellene. Viktig var det også at forekomsten av protein p53 var vesentlig mindre i de virusinfiserte kreftcellene sammenlignet med kreftceller som ikke inneholdt virus. Forskjellen som ble påvist var statistisk signifikant, med p-verdi 0.009. Kan endre kreftbehandlingen
Hennig mener at funnene kan endre behandlingen av ulike former for kreft. Flere av de typer cellegift man benytter i dag er avhengige av at p53-proteinet fungerer normalt for å kunne drepe kreftcellene. Ettersom HPV-infiserte celler ofte har nedbrutt p53, vil mange cellegifter ikke virke på disse pasientene. - Kanskje bør all kreft som skal behandles først undersøkes for om den inneholder HPV. Dersom cellene inneholder dette viruset, bør man vurdere å velge en form for cellegift som dreper kreftceller uten å være avhengig av at p53 fungerer, sier Hennig, som mener at det også bør settes i verk tiltak overfor kvinner som får påvist grov dysplasi i livmorhalsen (CIN III). - Undersøkelsen taler ikke imot røyking som den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft. Tobakksrøyk kan nemlig som HPV ødelegge protein p53. De skadelige effektene av røyking og HPV-viruset kan derfor forsterke hverandre, mener Hennig. Forsvarer konklusjonene - Tidligere undersøkelser kan ha vist for lav forekomst av HPV i lungekreft fordi man ikke har lykkes i å identifisere viruset. Dessuten er det aldri tidligere blitt analysert vevsprøver fra pasienter som både har hatt celleforandringer på livmorhalsen og lungekreft, sier Elin Hennig i en kommentar til Dagens Medisin. Hennig er klar over at hennes konklusjoner vil møte motstand. Hva annet kan man vente seg med et doktorgradsarbeid som utfordrer vanlige sannheter om kreft. - Det fins undersøkelser som viser høyere andel av cervixcancer og celleforandringer i cervix hos kvinner som røyker enn hos ikke-røykere. Er det ikke da naturlig at disse kvinnene hyppigere blir rammet av lungekreft? - Røyking kan ikke forklare hele forskjellen. Røykere er ikke kjent for å ha høyere forekomst av HPV-infeksjon enn andre kvinner. Men infeksjoner med onkogene typer av HPV gir hyppigere kreft hos røykere. - Du foreslår å følge opp kvinner som har hatt cervixdysplasi i tyve år med tanke på lunge-kreft. Dette virker drastisk i forhold til et begrenset materiale fra én enkelt undersøkelse? - Av 37 001 kvinner med grov cervixdysplasi var antall tilfeller av lungekreft beregnet til 44. Vi fant 102. Jeg tror tidligere undersøkelser har fulgt opp kvinnene gjennom for kort tid. Vi fant en opphopning av nye tilfeller av lungekreft før ti år var gått, og så en ny topp etter 15 år. Selv om HPV skulle vise seg ikke å være årsak til lungekreft, er overhyppigheten så stor at det likevel forsvarer et screeningprogram. - Den totale krefthyppigheten for kvinner med CIN III var ikke økt. Taler ikke dette imot at HPV-infiserte har økt risiko for kreft? - Studien som er gjort viser at noen kreftformer forekommer hyppigere, andre sjeldnere for kvinnene det gjelder. For eksempel var forekomsten av kreft i ovarier og livmor lavere enn hva en skulle forvente. Dette kan henge sammen med at en større andel av pasientene hadde fått fjernet livmor og eggstokker enn gjennomsnittet. - Hva skiller din undersøkelse fra tidligere undersøkelser som har konkludert med at HPV-infeksjon ikke øker risikoen for kreft? - For det første finnes det flere studier som har vist økt risiko for kreft. Metoden vi har brukt heter polymerase chain reaction (PCR) og krever nitid nøyaktighet og mye tid. Sjansen for at en finner falsk negative er meget stor om analysene gjøres for hurtig. Jeg tror dette kan være tilfelle i undersøkelser der man ikke har funnet HPV i lungekreftceller, der virusmengden kan være lav. Vår analyse er dessuten den første der en analyserer lungekreftceller fra pasienter som har hatt grov cervixdysplasi. - Brystkreft forekom i din studie ikke hyppigere hos CIN III-pasienter. Har det da noen relevans at man påviser HPV i brystkreftcellene? - Pasienter med og uten virus skal muligens ha ulik behandling. Kanskje skal en være mer forsiktig med stråleterapi hos viruspositive, for ikke å aktivere viruset, svarer hun. Hennig kan ikke oppgi signifikansnivåene for sine funn. Kvinner utvikler hyppigst adenocarcinomer, mens menn hyppigst utvikler plate-epitelcarsinomer. Og i de kreftcellene hun undersøkte, var HPV-viruset oftest tilstede i nettopp adenocarcinomer. Elin Margaret Hennig understreker at forskjellen riktignok var liten. Vekker oppsikt Overlege dr. med. Steinar Thoresen ved Kreftregisteret kjenner Hennigs doktorgradsarbeid, ettersom han er medforfatter på flere av studiene. Han forteller at funnene hennes allerede har vakt oppsikt. - En svakhet ved konklusjonene er at man vet for lite om forekomsten av HPV i kreftceller hos kvinner som ikke har hatt celleforandringer. Dermed blir det vanskelig å avgjøre om HPV-viruset i cellene er årsak til kreften eller bare en tilfeldig passasjer, sier han. Thoresen karakteriserer likevel forekomsten av HPV-virus i kreftcellene som underlig. - Virus er på vei inn for fullt i forskningen rundt årsaker til kreft. HPV er blant de onkogene virusene. Når det gjelder overhyppighet av røykerelatert kreft hos kvinner med CIN III, har vi likevel ment at røykingen var en tilstrekkelig forklaring på dette, sier Thoresen. Professor i patologi Bjørn Hagmar ved Rikshospitalet sier i en kommentar at funnene er oppsiktsvekkende dersom de er riktige. Dersom HPV skulle vise seg å være en systemsykdom er det sensasjonelt. At analysene er gjort på materialer fiksert i formalin maner imidlertid til en viss forsiktighet, mener Hagmar, som antyder forurensing av prøver som en mulig feilkilde. HPV blir et av temaene ved cytologikongressen i Lillehammer 16. - 19. september. Doktorgradsarbeidet Elin Margaret Hennigs doktorgradsarbeide er utgått fra Det medisinske fakultet i Oslo, og er gjennomført i samarbeide med Kreftregisteret. Arbeidet er hovedsakelig utført ved Avdeling for patologi ved Det Norske Radiumhospital. Hun forsvarer sitt arbeid under en disputas i Oslo i oktober. Under arbeidet har hun hatt kontakt med forskere i Italia og Brasil. Hun vil fortsette forskningen på HPV og kreft i samarbeide med Rikshospitalet og Kreftregisteret. Hennig arbeider til daglig som lege ved Rikshospitalet´s Senter for Ortopedi. Opphav:
Det er vanlig å anta at HPV-viruset hovedsakelig spres seksuelt. De aller fleste smittede får ikke symptomer. Infeksjonen er svært vanlig, og man regner med at mellom 10 og 50 prosent av alle friske kvinner har HPV-viruset i livmorhalsen. Det er godt kjent at infeksjon med visse typer HPV på cervix gir økt risiko for celleforandringer og kreftutvikling. Livmorhalskreft har hittil vært en av de få vanlige krefttyper, der virus har vært kjent som en viktig medvirkende årsak til kreftsykdommen. Hennigs arbeid antyder at virus kan medvirke ved flere kreftformer enn hva som hittil har vært kjent. Dersom dette er riktig, er spørsmålet om viruset kan spre seg fra livmorhalsen til andre av kroppens organer. Hennig undersøkte kreftceller fra blant annet bryst- og lungekreft, og fant onkogene (kreftfremkallende) former for HPV i henholdsvis 46 og 49 prosent av cellene. Dette var kvinner hvor det i forstadiene til kreft i livmorhalsen var blitt funnet HPV-virus. Også i brystkreftceller
I en annen studie som inngår i doktorgradsarbeidet samarbeidet hun med forskere i Sao Paulo. I denne studien fant hun virus i lymfocyttene til kvinner som hadde gjennomgått brystkreft. Det ble påvist HPV i blodlegemene hos samtlige av de kvinnene i gruppen som hadde celleforandringer i livmorhalsen. Hennig tar disse funnene til inntekt for en teori om at viruset spres via blodbanen. Den norske forskeren har også gjort funn som kan forklare hvordan viruset medvirker i kreftutviklingen. Hun har tatt utgangspunkt i TP53, et krefthemmende gen som ofte er mutert i kreftceller. Genet inneholder koden til proteinet p53, det hittil mest kjente proteinet som reparerer skadet arvemateriale. For brystkreft har mutasjoner i dette genet tidligere blitt påvist i mellom 17 og 60 prosent av tilfellene. Hennig og medarbeidere så i en undersøkelse på alle kvinner som mellom 1970 og 1993 var blitt behandlet for både livmorhalskreft og brystkreft ved Det Norske Radiumhospital. Nesten halvparten av kvinnene viste seg å ha HPV i brystkreftcellene. Viktig var det også at forekomsten av protein p53 var vesentlig mindre i de virusinfiserte kreftcellene sammenlignet med kreftceller som ikke inneholdt virus. Forskjellen som ble påvist var statistisk signifikant, med p-verdi 0.009. Kan endre kreftbehandlingen
Hennig mener at funnene kan endre behandlingen av ulike former for kreft. Flere av de typer cellegift man benytter i dag er avhengige av at p53-proteinet fungerer normalt for å kunne drepe kreftcellene. Ettersom HPV-infiserte celler ofte har nedbrutt p53, vil mange cellegifter ikke virke på disse pasientene. - Kanskje bør all kreft som skal behandles først undersøkes for om den inneholder HPV. Dersom cellene inneholder dette viruset, bør man vurdere å velge en form for cellegift som dreper kreftceller uten å være avhengig av at p53 fungerer, sier Hennig, som mener at det også bør settes i verk tiltak overfor kvinner som får påvist grov dysplasi i livmorhalsen (CIN III). - Undersøkelsen taler ikke imot røyking som den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft. Tobakksrøyk kan nemlig som HPV ødelegge protein p53. De skadelige effektene av røyking og HPV-viruset kan derfor forsterke hverandre, mener Hennig. Forsvarer konklusjonene - Tidligere undersøkelser kan ha vist for lav forekomst av HPV i lungekreft fordi man ikke har lykkes i å identifisere viruset. Dessuten er det aldri tidligere blitt analysert vevsprøver fra pasienter som både har hatt celleforandringer på livmorhalsen og lungekreft, sier Elin Hennig i en kommentar til Dagens Medisin. Hennig er klar over at hennes konklusjoner vil møte motstand. Hva annet kan man vente seg med et doktorgradsarbeid som utfordrer vanlige sannheter om kreft. - Det fins undersøkelser som viser høyere andel av cervixcancer og celleforandringer i cervix hos kvinner som røyker enn hos ikke-røykere. Er det ikke da naturlig at disse kvinnene hyppigere blir rammet av lungekreft? - Røyking kan ikke forklare hele forskjellen. Røykere er ikke kjent for å ha høyere forekomst av HPV-infeksjon enn andre kvinner. Men infeksjoner med onkogene typer av HPV gir hyppigere kreft hos røykere. - Du foreslår å følge opp kvinner som har hatt cervixdysplasi i tyve år med tanke på lunge-kreft. Dette virker drastisk i forhold til et begrenset materiale fra én enkelt undersøkelse? - Av 37 001 kvinner med grov cervixdysplasi var antall tilfeller av lungekreft beregnet til 44. Vi fant 102. Jeg tror tidligere undersøkelser har fulgt opp kvinnene gjennom for kort tid. Vi fant en opphopning av nye tilfeller av lungekreft før ti år var gått, og så en ny topp etter 15 år. Selv om HPV skulle vise seg ikke å være årsak til lungekreft, er overhyppigheten så stor at det likevel forsvarer et screeningprogram. - Den totale krefthyppigheten for kvinner med CIN III var ikke økt. Taler ikke dette imot at HPV-infiserte har økt risiko for kreft? - Studien som er gjort viser at noen kreftformer forekommer hyppigere, andre sjeldnere for kvinnene det gjelder. For eksempel var forekomsten av kreft i ovarier og livmor lavere enn hva en skulle forvente. Dette kan henge sammen med at en større andel av pasientene hadde fått fjernet livmor og eggstokker enn gjennomsnittet. - Hva skiller din undersøkelse fra tidligere undersøkelser som har konkludert med at HPV-infeksjon ikke øker risikoen for kreft? - For det første finnes det flere studier som har vist økt risiko for kreft. Metoden vi har brukt heter polymerase chain reaction (PCR) og krever nitid nøyaktighet og mye tid. Sjansen for at en finner falsk negative er meget stor om analysene gjøres for hurtig. Jeg tror dette kan være tilfelle i undersøkelser der man ikke har funnet HPV i lungekreftceller, der virusmengden kan være lav. Vår analyse er dessuten den første der en analyserer lungekreftceller fra pasienter som har hatt grov cervixdysplasi. - Brystkreft forekom i din studie ikke hyppigere hos CIN III-pasienter. Har det da noen relevans at man påviser HPV i brystkreftcellene? - Pasienter med og uten virus skal muligens ha ulik behandling. Kanskje skal en være mer forsiktig med stråleterapi hos viruspositive, for ikke å aktivere viruset, svarer hun. Hennig kan ikke oppgi signifikansnivåene for sine funn. Kvinner utvikler hyppigst adenocarcinomer, mens menn hyppigst utvikler plate-epitelcarsinomer. Og i de kreftcellene hun undersøkte, var HPV-viruset oftest tilstede i nettopp adenocarcinomer. Elin Margaret Hennig understreker at forskjellen riktignok var liten. Vekker oppsikt Overlege dr. med. Steinar Thoresen ved Kreftregisteret kjenner Hennigs doktorgradsarbeid, ettersom han er medforfatter på flere av studiene. Han forteller at funnene hennes allerede har vakt oppsikt. - En svakhet ved konklusjonene er at man vet for lite om forekomsten av HPV i kreftceller hos kvinner som ikke har hatt celleforandringer. Dermed blir det vanskelig å avgjøre om HPV-viruset i cellene er årsak til kreften eller bare en tilfeldig passasjer, sier han. Thoresen karakteriserer likevel forekomsten av HPV-virus i kreftcellene som underlig. - Virus er på vei inn for fullt i forskningen rundt årsaker til kreft. HPV er blant de onkogene virusene. Når det gjelder overhyppighet av røykerelatert kreft hos kvinner med CIN III, har vi likevel ment at røykingen var en tilstrekkelig forklaring på dette, sier Thoresen. Professor i patologi Bjørn Hagmar ved Rikshospitalet sier i en kommentar at funnene er oppsiktsvekkende dersom de er riktige. Dersom HPV skulle vise seg å være en systemsykdom er det sensasjonelt. At analysene er gjort på materialer fiksert i formalin maner imidlertid til en viss forsiktighet, mener Hagmar, som antyder forurensing av prøver som en mulig feilkilde. HPV blir et av temaene ved cytologikongressen i Lillehammer 16. - 19. september. Doktorgradsarbeidet Elin Margaret Hennigs doktorgradsarbeide er utgått fra Det medisinske fakultet i Oslo, og er gjennomført i samarbeide med Kreftregisteret. Arbeidet er hovedsakelig utført ved Avdeling for patologi ved Det Norske Radiumhospital. Hun forsvarer sitt arbeid under en disputas i Oslo i oktober. Under arbeidet har hun hatt kontakt med forskere i Italia og Brasil. Hun vil fortsette forskningen på HPV og kreft i samarbeide med Rikshospitalet og Kreftregisteret. Hennig arbeider til daglig som lege ved Rikshospitalet´s Senter for Ortopedi. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Kontroversiell forskning |
Dagens Medisin 15/00
Øystein Eiring
