Høyrisikoprosjekter rammer pasientene

I sykehusene finansieres investeringer som bygg og IKT-prosjekter og drift av behandlingstilbud, over samme budsjett. Sykehusene driftes etter et bedriftsprinsipp hvor en skal tjene penger på pasientbehandling. Problemet er at de offentlige helsetilbudene er, ja, offentlige. Kunden, altså pasienten, betaler ikke selv for behandlingen. Det renner altså ikke mye penger inn – men en del ut. Gamle bygg og utdaterte IKT-systemer gjør at behovet for investeringer ved landets sykehus er stort. Dette skaper svært kreative budsjettprosesser.

Man lager seg ideer om at man kan tjene penger ved å jobbe mer effektivt. Gi hjelp til flere for mindre penger. Færre helsepersonell – mindre lønn. Budsjettene går i balanse på papiret. I praksis går det ikke etter planen. Det går i minus så det synger. Færre stillinger fører til økte utgifter i form av innleie og ekstravakter, man har lagt inn for høy aktivitet, altså antall behandlingskonsultasjoner. Sykehusene får noe av budsjettet sitt i form av penger pr. behandlingskonsultasjon. Med for få ansatte går det ikke an å gjennomføre i praksis. Sykehusene lekker ut penger og på slutten av året er krisen et faktum: det negative avviket må effektiviseres inn. Ny runde, nye pyntede, urealistiske budsjetter. Færre ansatte, behandle enda flere pasienter for mindre penger. Mer vikarer og innleie. År etter år. Helt til en dag. Når avviket er massivt. Enhver privat bedrift ville vært konkurs for lenge siden. Da innser man at det ikke er mulig å tjene det inn igjen ved å jobbe «smartere». Noe må kuttes for å få ned kostnadene! Og det er her vi møter poenget i denne teksten – det er nemlig ikke slik at det er den som har lagt opp til for store investeringer som betaler konsekvensen. Det er pasientene. Det som kuttes er behandlingstilbud.

Pulverisert

En kan spørre hvem som har ansvaret. Det er pulverisert. Politikerne har bestemt at sykehusene skal driftes som bedrifter. De sender oppdrag til sykehusene og bestemmer sykehusenes budsjett gjennom statsbudsjettet. Statsbudsjettet dekker litt, men sykehusene skal jo tross alt tjene penger på pasientbehandlingen. De regionale foretakene tar over ballen og sender oppdragene videre til helseforetakene og sykehusene – med like urealistiske budsjetter. Altså, politikerne, og så de regionale helseforetakene bestiller «varene». Når de ikke kan betale for seg, betaler pasientene konsekvensene.

Dette åpner for at ledere, fjernt fra pasientene kan boltre seg i hasardiøse risikoprosjekter. Potensialet for ære og status, få navnet sitt på et nytt sykehusbygg eller journalsystemet som knyttet kommune og spesialisthelsetjeneste sammen lokker. Helseplattformen i Helse Midt er et skrekkeksempel.

Har fått beskjed om å redusere 200 stillinger

Overstyrt

Det startet med stortingsmeldingen «En innbygger – en journal» i 2013. De øvrige helseregionene, Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord, la fra seg ideen om en stor felles løsning i 2015, men i Helse Midt ble anbudsrunden startet. I 2018 stod man igjen med Epic og Helseplattformen var «født». Epic var opprinnelig et gammelt system, ment for at private sykehus i USA skulle sikre betaling fra pasientene. Flere andre land som Danmark, Finland og Storbritannia hadde tatt i bruk Epic og erfaringene var dårlige. Systemet var ineffektivt og dyrt. Det var ikke et problem for Helse-Midt. Nei, en la faktisk inn i budsjettene at kostnadene pr. pasient skulle reduseres innen tre år på grunn av at det nye systemet skulle bli mer effektivt.

Helse Midt var nådeløse. Helse Møre og Romsdal bad om utsettelse. De vurderte at helseplattformen ikke kunne innføres forsvarlig. Helse Midt overstyrte dette. Helseplattformen skulle i gang, koste hva det koste ville. Og det har kostet! Helse Møre og Romsdal har nå en prognose 500 mill. i minus. I tillegg skal kostnadene reduseres med ytterligere 550 mill. i løpet av de fem neste årene. 200 av disse i 2025. Med et totalbudsjett på rett under 6 mrd. er dette selvsagt ikke mulig å gjennomføre uten at det går på helsa løs – bokstavelig talt. Medisinfritt tilbud, reduksjon av ambulant behandling og reduksjon av senger i psykisk helsevern og nedleggelse av senger i rusbehandling står i fare. Dette er bare begynnelsen. I et helseforetak som allerede kneler. De ansatte er slitne. En del har allerede sluttet da helseplattformen gjorde at arbeidsdagen ble uholdbar. Kvinner som trenger brystkreftkirurgi står i fare for å ikke lenger få dette i Møre og Romsdal, fordi kirurgene har sagt opp

Ute av kontroll

Bruker to timer hver dag på elektronisk pasientjournal

Det er rimelig å stille spørsmål ved om det skal være slik. Skal pasientene betale i form av mangelfulle helsetilbud når toppledelsen i helseforetakene har lagt inn for stor risiko i budsjettene? Helseplattformen er nok i en egen liga når det kommer til dårlige vurderinger og investering over evne, men pasienter i Midt Norge er ikke de eneste som betaler for feilslåtte investeringer i norske sykehus. Det bygges nye sykehus i alle deler av landet og for å betale for disse må kostnadene ned.

Helseministeren har lansert ventetidsløftet. Men hvordan kutte ventetidene med disse forutsetningene? Helse Midt er ute av kontroll. Man kunne selvsagt ønsket at de ansvarlige måtte ta sin hatt og gå, men det eneste som kan hjelpe Helse Midt, om de fortsatt skal kunne tilby likeverdige helsetjenester, er økonomisk støtte til regionen. På kort sikt. På lang sikt trenger vi politisk handlingskraft som endrer finansieringsordningene for større investeringer, som bygg og IKT prosjekter. Dagens ordning, der sykehusene må låne for å investere og investeringen skal betales ned av samme budsjett som brukes til behandling, legger til rette for prosjekter med høy risiko på pasientenes bekostning og er direkte ødeleggende for vår felles helsetjeneste. 

Ingen oppgitte interessekonflikter

Innføringen av Helseplattformen har kostet Helse Møre og Romsdal 350 millioner kroner