Utvikler blodprøve-test som skal avsløre hjertesykdom
Stavanger-forskere jobber med en blodprøve-test som kan avsløre hvorfor tilsynelatende friske og spreke personer får akutt hjerteinfarkt, og i verste fall dør.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
BARCELONA: – Vi ønsker å finne en metode for å fange opp hjertesykdom hos tilsynelatende friske personer. Den skjulte risikoen for hjerteinfarkt, som en del bærer med seg når de driver hard fysisk aktivitet, fanges ikke godt nok opp i dag, sier Øyunn Kleiven, lege og stipendiat ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).
Nylig var hun i Barcelona for å presentere funn fra den norske NEEDED-studien under European Society og Cardiology-kongressen. Hun deltok i en såkalt «best poster»-sesjon, hvor hun presentere funnene muntlig – for deretter å bli «grillet» av fagfeller.
Kartla 1000 mosjonister
Ved hennes side sto veileder Stein Ørn, professor ved Universitet i Stavanger og overlege ved kardiologisk seksjon på SUS. Sammen har forskerne undersøkt 1000 personer som deltok i sykkelrittet Nordsjørittet i 2013. Alle studiedeltakerne var tilsynelatende friske, uten symptomer eller EKG-forandringer.
Forskerne sikret seg blodprøver av syklistene både før rittet, tre timer etter og 24 timer etter anstrengelsen.
– Vi vet fra før at nivået av hjerteskademarkøren troponin stiger ved fysisk aktivitet, men ingen studier har hittil vært store nok til å avklare om dette er farlig for hjertet. Vi ønsket også å undersøke om vi ved hjelp av denne stigningen kan avdekke hjertesykdom hos de som selv ikke vet at de har det. Dette er en unik studie ved at den er ti ganger større enn noe tilsvarende som er gjort i verden, sier Stein Ørn.
For å komme i mål med tre runder med blodprøvetakinger av 1000 mosjonister, måtte forskerne ha hjelp fra 120 helsearbeidere. Studien har fått støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.
– Det var komplisert å få gjennomført, men denne type hjertesykdom er vanskelig å påvise med tradisjonelle metoder. Blodprøvene gir først utslag ved ekstrem fysisk aktivitet, og derfor må prøvene tas etter anstrengelsen, ikke før, påpeker Ørn.
Må teste 24 timer etter
80 prosent av deltakerne i studien utskilte hjerteskademarkøren, men etter 24 timer ble det klart at de med trange blodårer hadde vesentlig høyere troponinverdier enn de uten koronar hjertesykdom. Blodprøvene viste ingen forskjeller i forkant av anstrengelsen. Forskerne mener de er på vei mot å finne en test – selv om den ikke er perfekt ennå.
– Vi finner betydelig høyere utslipp av hjerteskademarkøren hos de som vi påviste har forsnevringer til blodårene, særlig etter 24 timer. Disse funnene viser at personer med høyt troponin-nivå etter hard trening bør undersøkes nærmere, selv om de ikke har symptomer på hjertesykdom, sa Kleiven under presentasjonen i Barcelona.
Kritiker frykter overbehandling
På dette punktet fikk hun motbør fra professor Josef Niebauer fra Østerrike. Selv om han synes det er bra at studien er gjennomført, så er han kritisk til at pasienter uten symptomer bør undersøkes nærmere – i frykt for overbehandling.
– Dette er velkjent kritikk, som dessverre har låst forskningsfeltet. Blant mosjonistene som deltok i studien måtte syv blokkes og to opereres. Denne blodprøven kan hjelpe oss med å identifisere de med trange blodårer, og dermed unngå dødsfall. Vi ser ikke for oss at alle skal gå til legen, men håper å utvikle en test der man ved hjelp av en avansert pulsklokke kan følge eget troponin-nivå og søke lege kun ved avvik i verdiene. Blodårer endrer seg raskt, og derfor trenger vi en dynamisk måte å screene på; det trenger ikke være noe man gjør på et legekontor, sier Ørn.