NRK viser hjerteklaffoperasjon

Den historiske begivenheten og kveldens sending, har NRK Puls kalt ”Kirurgisk helaften”. Den starter på NRK1 kl 1945 og fortsetter på NRK2 kl 2015.
I sin helhet vises to operasjoner, hvor aortaklaffen erstattes med en ny hjerteklaff: én åpen operasjon og én lukket operasjon, såkalt kateterbasert implantasjon.
Med kateter via årene
Forkalkning og innsnevring av aortaklaffen (aortastenose) kan gi hjertesvikt, og alvorlig aortastenose kan opereres. Dette er den vanligste formen for klaffesykdom, og i Norge utføres i alt cirka 1400 åpne hjerteklaffoperasjoner årlig.
Men ikke alle er friske nok til å gjennomgå en slik åpen hjerteoperasjon. For utvalgte pasienter finnes det et alternativ; en lukket operasjon. Dette kalles kateterbasert implantasjon, eller TAVI (Transcatheter Aortic Valve Implantation).
Ved hjelp av ultralyd og røntgen, går legene inn med en ny hjerteklaff, via et kateter gjennom årene. Kateteret føres inn enten fra lysken eller inn ved brystveggen. I Norge er det cirka 150 pasienter pr. år som gjennomgår denne typen behandling.
Operasjon fra OUS
NRK-teamet har gjort opptak på Oslo universitetssykehus. En av OUS-legene, thoraxkirurg og overlege Kjell Arne Rein, forteller at hjerteteamet ikke lot seg nevneverdig stresse av at NRK filmet.
– Vi er veldig beæret over at media viser interesse for dette og mener det er veldig nyttig folkeopplysning, sier Rein til Dagens Medisin.
– Frykter du å bli nedringt av pasienter som vil ha TAVI?
– Ja, det er ofte effekten, vi hadde stor pågang på telefon da ablasjon for hjerteflimmer var mye oppe i media. Det blir helt sikkert mer oppmerksomhet og etterspørsel etter TAVI, og da må vi legene være våkne og informere nøye om hvem dette kan være egnet for. Dette er bare en behandling som kan være aktuell for pasienter som er så mentalt eller fysisk svekket at de ikke tåler en åpen operasjon, understreker Rein.
Kun høyrisikopasienter
Foreløpig er TAVI nemlig et alternativ bare til utvalgte pasienter som ikke kan opereres og som behandles med medisiner. Årsaken til at bare høyrisikopasienter er aktuelle, er dels at metoden er ganske ny og ikke så godt dokumentert som åpen operasjon, dels komplikasjonsfaren.
Men TAVI gir også økt risiko for blant annet hjerneslag, for lekkasje utenfor klaffen, for ledningsforstyrrelser i hjertet og for pacemakerbehov etterpå.
Behandlingen krever mer ressurser på operasjonsstua, ofte to til fire operatører. Til gjengjeld kommer pasienten raskere på bena og kan utskrives etter få dager.
TAVI er kostbart, og selve hjerteklaffen koster cirka 150.000 kroner. Ved åpen operasjon må pasienten ofte ligge 10-12 dager på sykehus.
Ubehandlet dør én av to
Cirka halvparten at dem med svært alvorlige symptomer på klaffesykdom og som ikke kan gjennomgå åpen operasjon, vil dø i løpet av ett til to år uten annen behandling enn medisiner. Resultater fra UNN viser at 87 prosent av TAVI-pasientene var i live ett år etterpå.
– Kort- og langtidsoverlevelsen viser ingen forskjell i dødeligheten mellom TAVI og åpen operasjon, sier Kjell Arne Rein.
Den første TAVI ble utført for cirka ti år siden. I Norge var det Feiringklinikken som gjennomførte de første i 2008. Samme år startet Universitetssykehuset Nord-Norge. Frem til 2010 ble TAVI regnet som eksperimentelt i Norge.
I dag gjøres TAVI ved de fire universitetssykehusene i Tromsø, Bergen, Oslo og Trondheim.

HJERTEKLAFF-OPERASJON: En åpen hjerteklaffoperasjon ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. T.v. operasjonssykepleier Sissel Kvåle og thoraxkirurg Runar Lundblad. Foto Astrid Engen, NRK Puls.