Nordmenn er retningslinje-pionerer

Norske forskere har vært med å utvikle en helt ny måte å presentere retningslinjer på – og er de første i verden til å ta dette i bruk. Formatet omtales som en revolusjon på området.

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Når de nye norske retningslinjene for antitrombotisk behandling publiseres til høsten, er det i et nytt kliniker- og pasientvennlig format som gjør det lett å finne anbefalinger, dokumentasjonen bak, kvaliteten på dokumentasjonen, fordeler og ulemper, bakgrunnsinfo og risikoberegninger.

I løpet av to minutter skal det være mulig å få et minimum av beslutningsstøtteunderlag via app-er for nett, nettbrett eller mobil, og retningslinjene kan integreres i elektroniske pasientjournaler.

Det nye presentasjonsformatet er testet ut blant leger i syv land, og tas først i bruk i Norge.

Les også: Retningslinjer uten direktoratet som avsender

En ny æra
Førsteamanuensis, forsker ved Kunnskapssenteret og overlege ved Sykehuset Innlandet, Per Olav Vandvik, leder forskningsprogrammet MAGIC (Making GRADE the Irresistible Choice). Dette er et internasjonalt nettverk for utvikling, oppdatering og implementering av retningslinjer. Den nye digitale plattformen inkluderer også nye verktøy for brukermedvirkning utviklet gjennom i prosjektet SHARE IT (Sharing evidence to Inform Treatment decisions).

– Dette innebærer en ny æra for retningslinjer, og det er morsomt at vi er de første til å knytte retningslinjer til denne typen teknologi, sier Vandvik til Dagens Medisin.

Begeistret professor
Professor Gordon Guyatt ved McMaster University i Canada har vært sentral i arbeidet med de internasjonale antitrombotiske retningslinjene som de norske bygger på. Han er begeistret.

– Dette representerer ikke mindre enn en revolusjon innen retningslinjemetodikk som kan tas i bruk på verdensbasis. Jeg er overbevist om at de nye norske retningslinjene, som nå publiseres på denne plattformen, vil bli historiske på området kliniske retningslinjer, sier Guyatt til Dagens Medisin.

I alt er det 250 anbefalinger i de nye retningslinjene. Cirka 20 prosent av innholdet er tilpasset norske forhold.

Vandvik synes det er spennende at brukermedvirkning blir mye lettere ved at legen og pasienten kan sitte ved skjermen og diskutere fordeler og ulemper ved de enkelte behandlingsvalgene.

– Vi tenker at dette skal være en mulighet for pasienter som ønsker å være delaktig, sier Vandvik.

Fortløpende oppdatering
Oppdatering skal skje fortløpende, og legene kan selv sende tilbakemelding på hver enkelt anbefaling direkte inne i retningslinjene. Norske forskere i Share-IT har samarbeidet med Mayo-klinikken i USA, og randomiserte studier fra prosjektet har vist at brukermedvirkning øker compliance.

Når de nye retningslinjene nå er til nettbasert høring, kan kommentarer i høringssvar skrives direkte inn. Høringsfristen er 28. juni.

Klinikere som ønsker å gi tilbakemelding på de nye formatene, kan få tilgang til de nettbaserte retningslinjene ved å kontakte Vandvik på epost.

Dagens Medisin 11/2013

Powered by Labrador CMS