– Jeg tror vi har mye å hente mange steder

Dagens Medisin har spurt et knippe personer innen helsesektoren om hvordan de vil oppsummere året som har gått, hvilke forventninger de har til det nye året og hvilke løsninger de ser for seg på utfordringene i helsesektoren i tiden fremover.

Ole Christian Mjølstad er avdelingsjef for Klinikk for hjertemedisin på St. Olavs hospital og Leder i Norsk Cardiologisk Selskap. 

– Hvordan vil du oppsummere 2022?

– Året der mye ble normalt igjen, men samtidig nye og kanskje enda større utfordringer. Krig og et helt nytt trusselbilde preger oss. Faglig har man kommet tilbake til normalen, stort arbeidstempo, men aller mest gjenetablering av de vante fysiske samarbeidsarenaer.

– Hva har vært det viktigste som har skjedd i år for din jobb?

– Året har gitt veldig mye, men det viktigste synes jeg er at vi stadig kommer litt lenger – både hva gjelder fag samt effektive måter å jobbe på – vi er helt avhengig av det for å klare de utfordringer fremtiden byr på. Altså de små skritt som tar oss i rett retning!

– Hva gjør du for å slappe av i julen?

– Nyter noen rolige fridager. Sover litt lenger enn vanlig og prioriterer noe av det jeg liker aller best!

– Hvilke forventninger har du til det nye året?

– Man har alltid forventninger – jeg håper jo at vi kan forbli i en såkalt normal verden – få lov til å konsentrere oss om det vi kan best. Bidra positivt når det gjelder god og sikker pasientbehandling. Samtidig må vi lære å moderere oss bedre – å gjøre alt for alle er ikke nødvendigvis den beste pasientbehandling, forstå meg rett!

– Økonomien er krevende i hele helsesektoren – hvordan merker du det der du er?

– Økonomien strammer seg til – kanskje har vi alltid følt det, men åpenbart i større grad dette året! Personlig er jeg opptatt av at vi må jobbe smartere, jeg vet at dette høres ut som en klisjé, men jeg tror likevel vi har mye å hente mange steder.

– Hva er det største problemet i helsesektoren og hvordan skal vi løse det?

– Et vanskelig spørsmål, men jeg tror faktisk det er det enorme mulighetsrommet vi har. Litt som jeg skriver over, hvordan skal vi klare å ha personell og økonomi til å gjøre alt vi kan – og kanskje bør gjøre. Dette krever gode politiske beslutninger og prioriteringer – her tror jeg vi faktisk har mye å hente!