Hjernen – ditt nyttårsforsett

Året 2024 raser mot sin slutt, og det nærmer seg tiden for nyttårsforsetter. De fleste av oss har dem i en eller annen form, selv om noen offentlig går ut og erklærer avstand til dette ritualet ved inngangen til et nytt år. Av og til tenker jeg at det å tydelig ta avstand fra nyttårsforsetter kanskje også er et slags nyttårsforsett?

Jeg tenker likevel at flertallet av oss – når vi står der og ser de fargerike rakettene som spjærer luften – likevel reflekterer litt rundt det som var og det som (kanskje) kommer. I en utrygg verden, hvor Ukraina går inn i sin tredje forferdelige krigsvinter og verden ellers også er preget av lidelse og uro, kan det være trøstende å visualisere noe man konkret kan (prøve å) gjøre noe med. Som å trene oftere, slutte å snuse, bare spise sjokolade i helgene, alltid ha fisk to ganger i uken. Så vet de fleste av oss at allerede her er det to store fallgruver; nemlig at man blir for vag («skal spise sunnere») eller gaper over altfor mye («trene hver dag»). I det første tilfellet er det sannsynlig at bare anstrengelsen ved å tenke på hva som er «sunt» og «ikke sunt», kan lede deg rett i armene på frossenpizzaen. I det andre tilfellet skjer det ofte at man enten går lei og blir full av unnskyldninger eller etter den første uken har pådratt seg overbelastningsskader nok til å sette en ut av spill for måneder.

Effektive nyttårsforsett må være konkrete - og ikke for ambisiøse. Og her kommer jeg inn som nevrolog: Hvorfor ikke la årets nyttårsforsett være å bry seg litt mer om det organet du tenker på nyttårsforsetter med? Hjernen, altså.

En ekspertgruppe publiserte nylig en rapport i Lancet Neurology, hvor 14 faktorer som kan påvirke hjernehelsen din, er identifisert med bakgrunn i ekstensiv forskning. Her er det mange forslag til konkrete tiltak, godt egnet for nyttårsforsetter. For eksempel å få på seg et høreapparat når du begynner å høre dårlig. Drikke mindre alkohol. Være fysisk og sosial aktiv. Verne hjernen mot hodeskader (for eksempel ha på seg hjelm på sykkel). Ekspertgruppen estimerer at ved positivt å påvirke alle de 14 faktorene, kunne rundt 40 prosent av demenstilfellene i verden vært unngått. Noen faktorer, så som utdanning, ernæring og fysisk aktivitet, krever solide bidrag og tilrettelegging fra storsamfunnet. Men noe er altså i vår egen makt å prøve ut selv. Gjerne som et nyttårsforsett.

Om mye er usikkert og krevende i verden, er to ting dessverre ganske så sikre: Helsevesenets økonomi blir ikke bedre i fremtiden OG nevrologiske sykdommer inkludert demens, utgjør en stor belastning, både med tanke på hvor mange som er rammet og hvor mye det påvirker deres liv. Derfor er det viktig å gi folk verktøy for å holde seg friskere, inkludert hjernen sin. Og informasjon om de mulighetene som faktisk finnes for bedre hjernehelse, må både være kjent for politikere og myndigheter og befolkningen generelt.

Denne spalten er et forsøk på det.

Så vil det være mennesker som uansett all egeninnsats vil bli syke, og må tas vare på. Det siste de trenger er å føle dårlig samvittighet for at de ikke gjorde nok. Livet er akkurat like usikkert som den verden vi lever i, vi vet ikke hvem som har en genetikk eller vært utsatt for miljøfaktorer som disponerer for hjernesykdom. For disse skal vi sette inn våre ressurser, vår forskning og vår innsats. For oss andre er det likevel et fremskritt å vite at det er ting vi kan gjøre, uansett alder, som er med på å beskytte hjernen vår.

Dersom du når nyttårsrakettene har blafret ferdig, trenger å sove litt på om det er hjernen som virkelig skal være nyttårsforsettet ditt for 2025 – så vit at du da faktisk allerede er godt i gang. God søvn beskytter mot hjernesykdommer. Som en god kollega har sagt: «Hjernen er stjernen». Mer er det vel egentlig ikke å si om den saken.