450 færre trombektomier enn anbefalt i fjor

«Det er et stort gap mellom andelen som kan være aktuelle for behandling og de som faktisk får behandling. Dette nødvendiggjør tiltak for å bedre tilgangen til behandling.»

Sitatet er hentet fra de nye nasjonale retningslinjene for behandling av hjerneslag, som ble publisert i desember i fjor.

I april i fjor ble trombektomi, endovaskulær utfisking av blodpropp i hjernen, innført som standardbehandling ved visse typer hjerneinfarkt.

Tall Dagens Medisin har innhentet fra de fem universitetssykehusene som gjør trombektomi i dag, viser at 249 pasienter ble behandlet med trombektomi i fjor. Gitt samme forekomst av hjerneinfarkt i fjor som i 2016, ville andelen på 249 pasienter i fjor ha utgjort 3,4 prosent.

Ifølge de norske retningslinjer er cirka 500-700 pasienter (per desember 2017) en realistisk andel aktuelle for trombektomi, det vil si 5-7 prosent – innenfor et tidsvindu på seks timer etter symptomdebut.

Bildet viser blodproppen som er fisket ut ved endovaskulær behandling. Foto av Solitaire stent.

– Kan ta imot flere
– Fortsatt behandles altfor få og vi har kapasitet til å ta imot langt flere, sier Anne Hege Aamodt, leder av Norsk nevrologisk forening og overlege ved OUS Rikshospitalet. En viktig årsak til at ikke flere behandles er at de kommer for sent. Sykehuset Østfold har hatt en stor økning i antallet de henviser fordi de er blitt bedre på å diagnostisere okklusjonene. Dersom flere diagnostiseres på lokalsykehusene, er det langt flere som kan få trombektomi, mener Aamodt.

Les saken: Ti ganger flere slagpasienter i Rogaland enn i Agder fikk trombektomi

Diagnostikk på lokalsykehus
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har firedoblet antallet trombektomier siste år.

– Frem til i fjor var vi ganske nede i knestående. Vi er nå to intervensjonsradiologer og har gjort et stort arbeid med å finne aktuelle pasienter. Primærdiagnostikken på lokalsykehusene er vesentlig. I Helse Nord har lokalsykehusene trippel-fase-CT. Jeg tror det har bidratt til at flere sendes til oss, sier overlege Torgrim Vorren ved Radiologisk avdeling på UNN.

Han legger til at UNN gjør CT-perfusjon på egne pasienter ved innkomst.

Også avdelingssjef Bent Indredavik ved avdeling for hjerneslag på St. Olavs hospital er opptatt av bedre diagnostikk på lokalsykehusene.

– Halvparten av de 27 trombektomiene ved St Olavs hospital i fjor ble utført på pasienter som kom fra lokalsykehus so, startet initial utredning med CT-angio og som kunne gi rask behandling med trombolyse. I gjennomsnitt tar det 60 til 75 minutter fra pasienten kom til lokalsykehuset og til oppstart trombektomi.

– Et slikt samarbeid mellom sykehus som utfører trombektomi og samarbeidende sykehus som kan starte trombolyse tidlig og dermed sikre maksimal effekt av trombolyse, er en modell som er godt tilpasset bosetting, geografi og sykehusstruktur i Midt-Norge og kan trolig tjene som modell også mange andre steder i Norge, sier Indredavik.

– Bør utbygges
Han mener også at noen flere sykehus bør gjøre trombektomi.

– Den største helsegevinsten på kort sikt mener jeg oppnås ved å bygge ut tilbudet maksimalt og gi trombektomi til flest mulig av de som er aktuelle innenfor et seks-timersvindu. Mitt råd er derfor å bruke 2018 til utbygging av rask trombektomi som kan dekke landet bedre, og kanskje vurdere om det bør opprettes to nye sentre – fordi det er langt mellom blant annet Trondheim og Tromsø, sier Indredavik.

Jobber for tilbud i Bodø
UiT-professor og avdelingsoverlege Rolf Salvesen ved Nevrologisk avdeling på Nordlandssykehuset viser til erfaring og mener tidsfaktoren forklarer mye av forskjellene i antallet trombektomier i ulike regioner.

– At det tar for lang tid å transportere til sykehus som gjør trombektomi er trolig forklaringen for de sykehusene som sender få pasienter. Det er påfallende få pasienter fra Agder-fylkene og fra Telemark, sier Salvesen.

– Tidsfaktoren trumfer volum. Også hos oss tar det for lang tid å transportere pasienter til Tromsø, så vi jobber med å få til et trombektomitilbud selv. Jeg tror nok vi vil komme i gang når vi har tilstrekkelig med intervensjonsradiologer – som er en flaskehals, sier Salvesen.