Parkinson-opplæring fører til endret praksis

I april i fjor lanserte Helsedirektoratet et toårig pilotprosjekt for utprøving av ParkinsonNett i Norge, etter en modell fra Nederland. Rogaland og Oslo er pilotregioner.

Målet med modellen er å øke den tverrfaglige kompetansen på Parkinsons sykdom og bygge nettverk. Studier på modellen har vist helseeffekt på pasientnivå og samfunnsmessige besparelser.

Allerede etter gjennomførte grunnkurs i det norske pilotprosjektet, er kompetansen hevet. Det fremgår av resultatene fra en spørreundersøkelse som ble lagt frem på Nevrodagene denne uken.

Les mer om modellen og pilotprosjektet i Norge: – Vi tar i bruk pasientenes erfaring og ønsker på en helt ny måte

Stor entusiasme
Nå har de første deltagerne vært med på grunnkursene i Stavanger og i Oslo, totalt 40 fysioterapeuter, 30 ergoterapeuter, 15 logopeder og 57 sykepleiere.

Før grunnkurset i Rogaland anga bare 10 prosent av deltakerne å ha god kunnskap om Parkinson, og mange rapporterte særlig manglende kunnskap om og erfaring med behandling.

Etter kurset svarte 100 prosent av fysioterapeutene og ergoterapeutene og over 90 prosent av sykepleierne at de nå ville endre sin behandlingspraksis.

– Tallene viser at behovet for kompetanse knyttet til denne typen sykdommer er enormt, særlig blant hardt pressende helsepersonell i kommunen. Det har vært en svært stor entusiasme for ParkinsonNett – over all forventning.

– De som har deltatt på grunnkursene sier at de nå forstår og møter pasientene på en helt ny måte – noe som gjør at de kan igangsette tiltak som bidrar til at pasientene får en bedre livssituasjon og bedre livskvalitet, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i Norges Parkinsonforbund til Dagens Medisin.

– Hvor fornøyd er dere med oppslutningen?

–Vi fikk det antallet deltagere vi ønsket oss, men måtte jobbe hardt for å vekke interessen i kommunene. Mange kommuner sa at «vi har ingen som jobber med denne pasientgruppen». Noen kommuner har sagt at dette er interessant, men at de ikke har ressurser. Det er en bekymring vi må se hvordan vi kan jobbe videre med.

Flere kurs
– Hva skjer videre nå?

– Nå er det tre til fire dagssamlinger det kommende året. Det skal jobbes for å få nettverkene til å arbeide sammen. Trenerne, som blir et hjul i kompetansespredningen, skal gjennom egne kurs. Det mest spennende etter hvert blir å se hvordan vi ut fra erfaringene kan vurdere en utbredelse og starte opp en nasjonal implementering av ParkinsonNett, svarer Wang Fredriksen.

Han legger til at pasientene i de to regionene hvor det er gjennomført grunnkurs allerede drar nytte av den nye modellen.

– Vi jobber mye med å synliggjøre kompetansen og navnene på helsepersonell som inngår i nettverkene, så bruker og pårørende aktivt kan oppsøke disse.

Vil rekruttere flere
Hele 96 prosent av fysioterapeutene og ergoterapeutene og 75 prosent av sykepleierne ønsker å være en del av nettverket. Mer enn ni av ti som deltok på grunnkurset mente nettverket vil bidra til å gi et bedre liv for Parkinson-pasienter.

– Det ligger ingen forpliktelse for grunnkursdeltakerne å fortsette i nettverket, men vi frykter ikke at de skal forsvinne. Tvert imot hører vi mange sier at de ønsker å rekruttere flere fra kommunene til ParkinsonNett, kommenterer Wang Fredriksen.