Innfører nasjonalt nettverk for Parkinsons

ParkinsonNet er en modell fra Nederland som har blitt testet ut gjennom to piloter i Rogaland og Oslo og Akershus de to siste årene. Opplegget har som mål å bedre oppfølgingen av Parkinsons-pasienter ved å styrke kompetansen blant fagpersoner og legge til rette for god informasjonsflyt og dialog mellom pasienter og helsepersonell. Ved årets slutt er pilotperioden over, og nå bekrefter Helse- og omsorgsdepartementet at modellen skal breddes ut nasjonalt.

– Noe av hensikten med de to pilotene har vært å se om dette gir så positive resultater at det var grunnlag for å bre ut ordningen nasjonalt. Nå har vi bestemt oss for at det vil vi gjøre, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet til Dagens Medisin.

Erlandsen viser til at ytterligere detaljer vil komme etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2020den 7. oktober.

– Jeg kan ikke uttale meg mer om hvordan dette vil skje nå, det må vi komme tilbake til etter at statsbudsjettet er lagt frem, men vi har allerede varslet de regionale helseforetakene om at vi ønsker å rulle ut modellen nasjonalt og RHF-ene blir hovedaktørene når det skal lages en plan.

Fører fagpersoner sammen

– Jeg er først og fremst veldig glad. En av utfordringene i oppfølgingen av Parkinsons har vært at det har vært stor variasjon i tilbudet og at mange har møtt fagpersoner med lav kompetanse. Med denne ordningen er det større sjanse for å møte noen som har mye kunnskap om Parkinsons sykdom, sier Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i Norges Parkinsonforbund.

Fredriksen var en av forkjemperne for å få ParkinsonNet etablert i Norge.

– Vi har lagt mye tid og ressurser på å få ordningen til å fungere i de to pilotområdene, så jeg er også lettet og optimistisk siden dette betyr at alle i Norge vil få glede av ordningen.

Får mer kunnskap

ParkinsonNet-piloten er et faglig nettverk som gir opplæring til ulike faggrupper. Rundt 200 fagpersoner har fått opplæring som en del av pilotprosjektet. Sykepleiere, leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter og logopeder har deltatt. Prosjektet har vært koordinert av Helsedirektoratet.

– Det viktigste, slik vi ser det, har vært å gi fagfolk mer kunnskap om hvilke utfordringer sykdommen gir og få dem til å se nye løsninger. Tidligere ble Parkinsons sett på som en sykdom som kun handlet om motorikk. Nå vet vi mye mer om andre utfordringer som følger av sykdommen, som for eksempel søvnvansker, apati og fatigue.

Fredriksen mener det er mye å vinne på nå tidlig ut til Parkinsons-pasientene.

– Personer med Parkinsons får ofte problemer med at stemmen forsvinner eller at de mister mimikk. Dette kan forebygges ved hjelp av trening, men dem som har Parkinsons oppsøker ofte ikke logoped fordi de selv ikke forstår at de har språkvansker. Det er mange tiltak som kan gjøres med god oppfølging.

Ønsker 25 millioner

Generalsekretæren håper på godt nytt når statsbudsjettet snart slippes. Han mener det må over 20 millioner til for å få rullet ut modellen i hele landet.

– Jeg tror vi må ha minst 25 millioner kroner det første året. Det kan være det kommer noe i statsbudsjettet og noe skal tas innen rammen til RHF-ene, men vårt håp er at alt kommer gjennom statsbudsjettet. Vi er skeptiske til om det vil skape engasjement ute i sykehusene hvis alt skal tas innen rammen.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen vil ikke kommentere finansieringen av den nye nasjonale ordningen, eller hvor vidt ordningen vil finansieres gjennom statsbudsjettet eller sykehusenes rammer, og viser til fremleggelsen av statsbudsjettet.