På Ahus avdekkes hjerteflimmer hos slagpasienter med implantert chip

Hos pasienter rammet av hjerneslag av ukjent årsak, er risikoen for nytt slag større enn hos andre som ikke har hatt slag. For å kunne tilpasse den forebyggende behandlingen best mulig, må man vite hva som var årsaken til slaget. Men med standard utredning, avdekkes ikke årsaken ved ett av tre hjerneslag. Disse kalles kryptogene hjerneslag.

En internasjonal, norsk-ledet studie, som Dagens Medisin omtalte forrige uke, viser at ved å ta i bruk en implantert chip som overvåker hjerterytmen til pasienten – en såkalt ICM eller loop recorder – kan man avdekke hjerteflimmer hos rundt 30 prosent av disse pasientene, selv om de ikke har symptomer. Da kan man tilpasse den forebyggende behandlingen.  

– Flere sykehus planlegger nå basert på disse resultatene, å implementere bruk av ICM i slagenhetene, sa Anne Hege Aamodt som ledet NOR-FIB-studien.

Les mer: Studie: Atrieflimmer uten symptomer er årsak til mange hjerneslag med ukjent årsak

Ved Ahus er overvåkning av hjerterytmen med denne metoden allerede implementert. 800 pasienter med kryptogene hjerneslag eller drypp med ukjent årsak, har fått en slik chip satt inn under huden på brystet.

Studie banet vei for ny rutine

Først ble metoden tatt i bruk i 2016 som del av Ahus-studien PROACTIA, men kort tid etter at resultateten fra studien forelå og viste at dette var en effektiv måte å avdekke skjult atrieflimmer på, ble tilbudet innført som standard utredning når årsaken til hjerneslaget er ukjent, forteller Ahus-nevrolog Jannicke Koldéus-Falch. 

– Bakgrunnen for at vi tok i bruk denne metoden er at vi vet at mange av pasientene med ukjent årsak til hjerneinfarkt eller TIA har skjult hjerteflimmer. Episodene er ofte uten symptomer og det har vært vanskelige å oppdage på rutinemessig utredning, sier hun til Dagens Medisin.

PROACTIA–studien, var et samarbeidsprosjekt mellom hjerteavdelingen og nevrologisk avdeling på Ahus. På bakgrunn av disse forskningsresultatene ble det høsten 2019 satt sammen et nevrokardiologiske team på slagenheten på Ahus, bestående av nevrologer, sykepleiere med erfaring fra kardiologisk avdeling og kardiolog. 

Studien var ledet av kardiolog Loreta Skrebelyte-Strøm, som lærte opp nevrologene på slagenheten i prosedyren. Dette gjøres mens pasientene er innlagt på slagenheten og det gir en unik mulighet til å overvåke hjerterytmen kontinuerlig i minst tre år. 

Minst 30 prosent har hjerteflimmer

Erfaringene og resultatene av rutineendringen har vært gode.

– Vi er stolte over å kunne tilby dette.

– Siden januar 2020 har 413 pasienter fått implantert loop- recorder som del av rutinebehandlingen på slagenheten på Ahus. Så langt har vi avdekket 125 pasienter med hjerteflimmer, altså 30 prosent. Det er inntil ti ganger mer enn hva som påvises ved bruk av tradisjonell metode, sier Koldéus-Falch.

Hun forklarer at observasjonstiden for disse pasientene foreløpig er relativt kort, slik at de kan komme til å avdekke flere tilfeller av atrieflimmer. 

– Det vil si at det minst er 30 prosent av pasientene våre med kryptogene hjerneslag som har uoppdaget atrieflimmer, legger hun til.

Hun viser til at andelen som fikk avdekket atrieflimmer i første del av PROACTIA-studien, som er helt avsluttet og i sommer ble publisert i tidsskriftet EP Europace, var 36 prosent.

– Våre resultater er i samsvar med dette, som også er et kvalitetstegn når vi gjør dette som ledd i vanlig rutinebehandling.

Resultatene stemmer også overens med den internasjonale OUS-ledede NOR-FIB-studien.

Og i nylig oppdaterte europeiske retningslinjer for hjerneslag, kom det anbefaling om å bruke langtids hjertemonitorering i form av et slikt implantat i utredning av kryptogene slag og TIA for å avdekke skjult atrieflimmer, forteller nevrologen.

Trenger kraftigere medisiner

De pasientene som får diagnosen kryptogent hjerneslag, har vært gjennom en grundig utredning, med blant annet CT og/eller MR undersøkelser av hjernen, ultralyd av halskar og eventuelt hjertet, blodprøver, standard EKG og minst 24-timers EKG, før det konkluderes med at årsaken til slaget er ukjent.

– For å forebygge nytt hjerneslag, startes det behandling med blodfortynnende i form av såkalt platehemmende medikament. Men ved hjerteflimmer er behandlingen kraftigere blodfortynnende eller antikoagulerende legemidler, men dette må bekreftes på EKG, forklarer hun.

Monitor på nattbordet

– Det vi nå gjør er at vi implanterer en liten chip under huden, som overvåker hjertet kontinuerlig over tid, en såkalt loop recorder (ILR). Dette er et enkelt og raskt inngrep som gjøres i lokalbedøvelse og som steril prosedyre, på ultralydrommet på slagenheten.

– Pasienten får med seg en hjemmemonitor som står på nattbordet, og som overfører informasjonen om hjerterytmen i løpet av natten til vårt system. Sykepleierne utfører og analyser EKG registreringene i samråd med kardiolog Loreta Skrebelyte-Strøm. 

Hvis det har vært et løp med hjerteflimmer får pasienten beskjed fra slagenheten på Ahus.

– Vakthavende slaglege på jobb tar kontakt med pasienten og endrer forebyggende behandlingen fra platehemmer til antikoagulasjon, sier Koldéus-Falch.

– Tilbudet er for alle slagpasienter med kryptogent hjerneslag eller TIA, der det mistenkes skjult atrieflimmer som årsak. Foruten de aller skrøpeligste som uansett ikke vil tåle antikoagulasjon eller pasienter med kort forventet levetid. 

– Fornøyde med omleggingen

– Har det vært noen utfordringer i forbindelse med denne rutineendringen?

– Det krever ekstra ressurser, men med denne metoden vil flere få avdekket årsaken til hjerneslaget og få riktig forebyggende behandling – det er rimeligere å forebygge enn å behandle alvorlig sykdom.

Når det gjelder pasientene, så må de kunne klare å håndtere hjemmemonitoren, forklarer hun.

– Sykepleierne får også mange telefoner da de er tilgjengelige for pasientene som har spørsmål, og de gjør en fantastisk jobb.

– Jeg tror alle er fornøyde med omleggingen, som har ført til raskere avklaring, tettere oppfølging og ikke minst riktig forebyggende behandling legger hun til. På sikt håper vi også å finne hjelpefaktorer som kan bidra til å velge ut pasientene med høyest risiko for hjerteflimmer.

Som Dagens Medisin skrev forrige uke, mener Ole Christian Mjølstad i Norsk Cardiologisk Selskap dette vil være en positiv utvikling dersom flere sykehus i Norge tar i bruk denne metoden. 

– Jeg tenker det er en god vei å gå hos nøye selekterte pasienter, der det ikke er noen annen forklaring på hjerneslaget, sa han. 

Oppdages ikke med gamle metoder

Chipen som settes inn under huden på pasientene, har en innebygd algoritme som kan oppdage forkammerflimmer (atrieflimmer), som er en av de viktigste årsakene til dannelse av blodpropper i hjertet og hjerneslag.

– Vi vet nå at selv korte episoder med hjerteflimmer kan øke risikoen for dannelse av disse blodproppene, og at det ikke er en klar sammenheng mellom tiden når hjerteflimmer oppstår og når blodproppene blir dannet, sier kardiolog og prosjektleder for PROACTIA-studien, Loreta Skrebelyte-Strøm, i en melding. 

PROACTIA ble gjennomført ved Ahus i perioden 2016-2021, og inkluderte 236 pasienter som var diagnostisert med kryptogent hjerneslag, som ble fulgt opp i nesten tre år med kontinuerlig monitorering av hjerterytmen. 

Mer enn en av tre pasienter i studien (36 prosent) fikk påvist hjerteflimmer. Kun et fåtall av disse ville blitt fanget opp med gamle metoder.  

– Hjerteflimmer har vært vanskelig å oppdage siden de fleste episodene i starten er korte og uten symptomer. Vanligvis, ved å bruke gamle metoder for hjerterytmeregistrering, har man klart å oppdage hjerteflimmer hos 2-4 prosent av alle pasientene med embolisk slag, sier Skrebelyte-Strøm i meldingen. 

En oppfølgingsstudie, PROACTIA II, som skal evaluere funnene i hovedstudien, er nå i en avslutningsfase. Resultatene av denne studien forventes publisert i løpet av neste år.