Pasientforening ber om søkelys på synsforstyrrelser ved hjerneslag

Hvert sekund teller når en person får hjerneslag. Men for å kunne diagnostisere og starte behandling raskt, er det viktig at både befolkningen og helsepersonell fanger opp dem som kan ha blitt rammet av slag.

Kampanjen «Prate, smile, løfte» som ble lansert i 2016, var den første nasjonale kampanjen mot hjerneslag. Kampanjen består av en enkel test for å avdekke om personen har fått et hjerneslag (se faktaboks).

Nå bør testen utvides for å kunne avdekke tilfeller av hjerneslag raskere, mener foreningen LHL Hjerneslag.

– Flere enn dem som gjør det i dag, bør ringe 113 og komme raskere til behandling, sier generalsekretær Tommy Skar.

Les mer: Helsedirektoratet banker inn budskapet med ny kampanje

Under en tredel ringer innen et kvarter

Pasienter med akutt hjerneslag som blir innlagt i norske sykehus, registreres i Norsk hjerneslagregister.

Det nasjonale målet i pakkeforløp hjerneslag er at nødnummeret ringes innen 15 minutter etter at symptomene startet i over halvparten av tilfellene. Så langt i år er andelen på i underkant av 30 prosent, viser tall fra registeret.

I årsrapporten for 2021 fremgår det at 66,4 prosent av de slagrammede hadde minst ett «FAST-symptom».

FAST står for facialisparese, armparese, språk- eller taleproblemer. Det er denne typen symptomer «Prate, smile, løfte»-kampanjen har som mål å informere om.

Tallene viser dermed at i overkant av 30 prosent av pasientene ikke hadde denne typen symptomer.

– Når vi vet at 30 prosent ikke har FAST-symptomer, er det på tide å løfte frem syn som et symptom. Slik at flere forhåpentligvis kan få en raskere diagnose og komme raskere til behandling, sier Skar.

17 prosent får synsskade

Det foreligger ikke bearbeidet statistikk som viser hvor mange av de slagrammede som har synsforstyrrelser i akuttfasen.

Tall fra 2020 viser at 16,8 prosent av de registrerte slagpasientene hadde synsfeltutfall eller dobbeltsyn i ettertid.

Det opplyser daglig leder Hild Fjærtoft i Norsk hjerneslagregister. 

Synsfeltutfall innebærer tap av hele eller deler av synsfeltet.

Andelen pasienter med slike synsskader har ligget relativt stabilt på rundt 16 prosent de siste årene, ifølge registerlederen, som samtidig påpeker at det er en stor andel av pasientene har både synsforstyrrelser og symptomer som fanges opp i dagens kampanje.

– 60 prosent av dem som har synsutfall eller dobbeltsyn har også problemer med å prate, smile eller løfte. Etter all sannsynlighet blir disse fanget opp, selv om syn per i dag ikke er med i informasjonskampanjen. 

Les mer: Flere ringte 113 etter slagkampanje

Ber om endring

LHL Hjerneslag har nå sendt et brev til Helsedirektoratet hvor organisasjonen ber om en ny utredning av å inkludere syn i kampanjen.

Spørsmålet om hvorvidt synsforstyrrelser bør med i kampanjen er ikke nytt. Det ble også vurdert da kampanjen ble utarbeidet, med ulike synspunkter blant brukere og fagmiljøer, sier Skar.

– Det var nok to grunner til at det ikke ble inkludert. For det første handlet det om kommunikasjon. Vi ble anbefalt å kommunisere tre symptomer isteden for fire, fordi det var enklere. Det andre er at hovedsymptomene som nevnes i dag i stor grad indikerer et hjerneslag, og at synsforstyrrelser også kan indikere andre ting enn slag.

Til tross for at inkludering av syn allerede har blitt vurdert, mener generalsekretæren det er flere grunner til at det er på tide med en revurdering nå.

– Da vi satt rundt bordet ble det nevnt at FAST-symptomer kunne gjelde rundt 80-90 prosent av pasientene, men statistikken viser at andelen er rundt 66 prosent og at nesten 17 prosent har synsforstyrrelser, sier Skar.

Da Dagens Medisin intervjuet helsedirektør Bjørn Guldvog om den ferske kampanjen i 2016, viste han til at «prosedyrene i kampanjen kan fange så mange som 80 prosent av dem som får hjerneslag».

Skar opplever også at det er for lite søkelys på synsforstyrrelser.

– Vi får tilbakemelding om at et sterkt fokus på de tre hovedsymptomene gjør at det legges mindre vekt på synsforstyrrelser.

Advarer mot anarki

Skar sier han har forståelse for at det må vurderes hva det er mulig å kommunisere ut, men at han håper det går an å få opp andelen som ringer nødnummeret innen et kvarter.  

– Vi tenker at det er på tide å ta inn syn nå. Vi mener at det er mulig å kommunisere dette på en relativt grei måte ved å endre kampanjen til «prate, smile, løfte» til «prate, smile, løfte, se – ring 113».

Han mener at det kan være en utfordring om det blir ulik praksis rundt om i landet.

– Vi er opptatt av at vi må fortsette å kommunisere det samme. Vi vil ikke ha det anarkiet som var tidligere, med variasjoner i hvilke symptomer man knytter til slag. Vi ser at man bryter litt opp igjen med egne definisjoner, og det vil vi advare mot.

Dagens Medisin har spurt Helsedirektoratet om direktoratet vil følge oppfordringen om å utrede en endring av kampanjen.

– Vi har mottatt henvendelsen fra LHL, men vi har ikke fått diskutert innholdet internt ennå, skriver avdelingsdirektør for retningslinjer og fagutvikling, Morten Græsli, i Helsedirektoratet i en e-post.