Vedtok hemmelighold av medisinpriser
RHF-direktørene har bestemt at anbudspriser på legemidler skal hemmeligholdes, stikk i strid med faglige råd.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Mandag møttes de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene for å avgjøre om anbudsprisen på legemidler som brukes i sykehusene, skal være offentlige eller ikke.
– Vi står på den juridiske vurderingen vi har hatt, som sier at enhetspriser er forretningshemmeligheter som må unntas etter forvaltningsloven paragraf 13, sier Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord.
Avtalepriser på legemidler har vært offentlige i over 20 år, men rutinen ble endret over natten da et brev ble sendt fra Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS) til sykehusene i mars i fjor.
Kontroversiell endring
Bakgrunnen var en byråkratisk omorganisering der Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) ble innlemmet i HINAS. Den nye ledelsen, nå representert ved Sykehusinnkjøp HF, mente LIS hadde brutt norsk lov og at enhetspriser ifølge forvaltningsloven må regnes som forretningshemmeligheter og beskyttes med taushetsplikt.
Den nye rutinen om hemmelighold vakte sterke reaksjoner både fra leger, apotek, politikere og andre. I høringsrunden møtte forslaget fra massiv motstand fra en rekke sentrale aktører, blant annet Helsedirektoratet som mener det ikke finnes rettslig grunnlag for å hemmeligholde prisene.
Også Statens legemiddelverk (SLV), Folkehelseinstituttet (FHI), Oslo universitetssykehus (OUS), presseorganisasjoner og flere universitetsmiljøer advarte mot konsekvenser som høyere priser, svekket tillit til legene og økt korrupsjonsfare. Flere tok til ordet for at det måtte nedsettes en ny og bredere sammensatt arbeidsgruppe for å utrede spørsmålet på nytt. Dette har ikke RHF-direktørene tatt til å følge.
Arbeidsgruppe skal utrede det praktiske
– Men vi nedsetter en arbeidsgruppe som skal tilpasse rutinene slik at det går an å leve med dem i sykehus. Vi må informere våre ansatte bedre enn det som er gjort til nå. Det er skapt en del forvirring og det er et tydelig informasjonsbehov, sier Vorland.
– Prisene er ikke hemmelige fordi de skal opplyses om til dem som har behov for å vite det, som legene har, sier Vorland
– Hva med pasientene?
– Det vet vi ikke, det skal vi se videre på, men sannsynligvis åpner ikke regelverket for det.
– Hvorfor har dere ikke lyttet til høringsinstansene som advarer mot hemmelighold?
– Vi må følge norsk lov, og ifølge vår utredning slår taushetsplikt om forretningshemmeligheter inn her.
Endring etter ønske fra industrien
– Det var åpenhet om prisene frem til 2016. Hva forandret seg da?
– Sannsynligvis ikke så mye, men vi fikk henvendelser fra industrien og fant ut at vi måtte se på jussen i dette. Det var ikke helt etter boken slik vi hadde praktisert det med offentliggjøring av prisene.
– I høringsrunden var det nesten bare LMI som ønsket hemmelighold velkomment. Kan det tyde på at bare industrien vil tjene på dette?
– Vi ønsker ikke dette velkomment, og skulle gjerne hatt åpenhet om prisene. Men vi må følge norsk lov, som vi mener er tydelig.
HOD sa nei i enkeltsak
– Leger har uttrykt at dette vil gjøre det vanskeligere for dem å gjøre jobben sin siden økonomiske forhold også kan være en del av vurderingsgrunnlaget for valg av medikament, som nå ikke kan kommuniseres til pasient. Hva sier du til dem?
– Derfor har vi satt ned en arbeidsgruppe som skal gjøre sykehusrutinene så enkle som overhodet mulig. Poenget er mest mulig åpenhet innenfor lovens rammer.
Les også: – Hemmelighold må henlegges og glemmes
RHF-direktørene skulle egentlig kommet med en avgjørelse i januar, men saken ble utsatt fordi Dagens Medisin anket avslaget om innsyn i fjorårets kreftanbud videre til Helse- og Omsorgsdepartementet. HOD avviste klagen, og viste til at åpenhet om prisene vil kunne påvirke konkurransen på lignende anbud i Norge og internasjonalt. Helseminister Bent Høie understreket samtidig at nei til offentliggjøring i denne saken ikke skulle være førende for den endelige rutinen.