Presseorganisasjoner ut mot hemmelighold

En rekke presseorganisasjoner har engasjert seg i saken mot hemmelighold av legemiddelpriser. Det er Helseforetakenes innkjøpsservice (HINAS) som har varslet at de vil endre praksis slik at legemiddelpriser inngitt i offentlige anbud, ikke lenger skal være offentlige.

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har levert en samlet høringsuttalelse der de advarer sterkt mot hemmeligholdet. De mener det er «absurd» at HINAS lager generelle retningslinjer for hemmelighold, som i praksis fører til at man ikke vurderer det enkelte tilfelle nøye etter offentlighetsloven.

– Knefall for industrien
Pressens offentlighetsutvalg (POU) mener dette er å gjøre «fullstendig knefall for legemiddelindustriens krav om hemmelige medisinpriser».

– Vi mener det er et knefall fordi prisene har vært offentlige siden 1995, og så plutselig vil HINAS hemmeligholde dem – etter ønske fra legemiddelprodusentene. Det henger ikke på greip at denne vurderingen skal endre seg over natten og gjelde helt generelt, sier Siri Gedde-Dahl, leder av POU, til Dagens Medisin.

Les også: LMI vil ikke at legene skal vite medisinprisene

Klaget på avslag
Allerede i mars i år varslet HINAS, som nå er en del av Sykehusinnkjøp, at legemiddelpriser skulle regnes som forretningshemmeligheter. Samtidig ble helsepersonell truet med sanksjoner dersom de brøt taushetsplikten. Først i september ble aktørene i bransjen invitert til å si sin mening i en høringsrunde. Samme måned ble det første LIS-seminaret avholdt der prisene for første gang ikke er offentlig kjent.

Dagens Medisin har bedt om innsyn i prisene i dette kreftanbudet, men fått avslag. Nylig påklaget avisen avslaget.

Pasient får ikke vite hva medisinen koster
POU ble oppmerksom på saken etter at Fædrelandsvennen skrev om en pasient som ble nektet livsforlengende medisin på et offentlig sykehus fordi den var for dyr. Som følge av den nye hemmeligholdspraksisen får ikke pasienten vite prisen, og kan heller ikke klage.

– Vi mener dette må være brudd på offentlighetsloven. Vi har sett mange saker der offentlige etater unntar opplysninger som «forretningshemmeligheter» - i strid med loven, påpeker den erfarne journalisten.

– Hva er de viktigste grunnene til at prisene bør være offentlige?

– Det er legen i samarbeid med pasienten som i det daglige må ta den viktige avveiningen mellom pris og kvalitet. Da må de også kjenne prisen, ikke bare ha ulne råd fra en eller annen budsjettansvarlig på sykehuset som ledetråd. Dette går også på pasientens rettsikkerhet, muligheten til å klage på behandlingen og få kunnskap om sin egen behandling. Dessuten dreier det seg om fellesskapets ressurser, sier Gedde-Dahl.

Høyrisiko for korrupsjon
Hun påpeker at Stortinget har fastslått at det er særlig sterke argumenter for åpenhet omkring anbudsrunder fordi dette er høyrisikoområde for korrupsjon og misligheter.

– Det er helt nødvendig å kunne titte både HINAS, men sin sterke innkjøpsmakt, og den mektige legemiddelindustrien i kortene, sier hun.

Hun påpeker at «hemmeligholdslinjen» svekker pasientenes rettssikkerhet.

– Blir du nektet en dyr livsforlengende medisin, har du krav på å få vite til hvilken pris. Dernest blir det mye vanskeligere for pressen og andre å undersøke om mektige aktører som HINAS og legemiddelindustrien forvalter felleskapets ressurser på en god måte, ifølge journalisten.

Hun understreker at de private leverandørene kan ha synspunktet på hva de mener er konkurransesensitivt, men at forvaltningen i hvert enkelt tilfelle må vurdere om det faktisk er til skade for bedriftens konkuranseevne at enhetspris faktisk blir kjent.

– Må være unntak, ikke regel
– Hemmelighold av priser må være unntaket, og i så fall etter en særskilt vurdering, ikke regelen, sier hun.

En konsekvens HINAS sitt forlag vil være at prisene hemmeligholdes til tross for at leverandør er alene på markedet, og således ikke er utsatt for noen konkurranse.

De administrerende direktørene i de regionale helseforetakene skal etter planen avgjøre saken i et møte i januar.

– Mitt håp er at de innser at innsyn i disse prisene faktisk handler om å ha et åpent demokrati. Det dreier seg om milliarder av kroner hvert år, og om valg som vedrører liv og helse, sier lederen av Pressens offentlighetsutvalg.