Nekter innsyn i medisinpriser

Enhetspriser på legemidler har vært offentliggjort i Norge i over 20 år – inntil den nye ledelsen i den statlige innkjøperen i fjor varslet at praksisen måtte opphøre.

Da Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) i fjor høst gjennomførte anbud på kreftlegemidler fikk offentligheten ikke fikk vite hva legemidlene koster samfunnet, og heller ikke prisforskjellen mellom vinneren og taperne i anbud. Dermed vet man heller ikke hvor mye sykehusene kan spare på å bruke det billigste legemiddelet fremfor dyrere varianter som er vurdert som medisinsk likeverdige. Heller ikke pasienten selv skal få vite prisen på legemidlet hun selv bruker.

Les også: LMI vil ikke at legene skal vite prisen

En rekke leger og andre har kritisert denne praksisen, som de mener kan føre til høyere priser, svekket tillit til legene og økt korrupsjonsfare.

– Ikke rettslig grunnlag
Dagens Medisin ba om innsyn i fjorårets kreftanbud, men fikk avslag fra Sykehusinnkjøp. Etter at Dagens Medisin klaget på avslaget vurderte de saken på nytt, men kom til at de ikke har rettslig anledning til å gi innsyn i prisene fordi enhetsprisesene regnes som forretningshemmeligheter.

Dagens Medisin ber om en «endret rettstilstand», skrev Sykehusinnkjøp i brevet som ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet for endelig avgjørelse.

 «Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert deres klage men har, etter en konkret vurdering av denne saken og dokumentene i den, kommet til at avgjørelsen om å avslå i innsyn i de tre dokumentene, opprettholdes», skriver avdelingsdirektør Siv Wurschmidt i HOD, som viser til offentlighetsloven og forvaltningsloven § 13 om forretningshemmeligheter.  

 «Vår vurdering er at det i denne konkrete saken ikke er rettslig grunnlag for å imøtekomme klagen», skriver helseminister Bent Høie i en kronikk i Dagens Medisin.

Les også: - Hemmelighold må henlegges og glemmes

– Ikke normgivende
Samtidig understreker han at avgjørelsen er truffet på bakgrunn av dette konkrete anbudet, og at det er opp til de regionale helseforetakene selv å avgjøre sine rutiner – innenfor lovens rammer.  Administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland, har tidligere uttalt at de avventer avgjørelsen fra HOD før de tar stilling til saken på generelt grunnlag.

– Noen har tatt til orde for at denne enkeltavgjørelsen skulle være normgivende for helsetjenestens vurdering av åpenhet generelt. Jeg har behov for å rette opp det inntrykket. Dette er en konkret klagesak hvor det er en gjort en juridisk vurdering i enkeltsaken. Helseforetakene har et selvstendig ansvar i å vurdere både enkeltsaker og hvordan de håndterer dette, sier Høie til Dagens Medisin.

– Vil det ikke være vanskelig for RHF-ene å gå imot departements avgjørelse?
– Det er ingen grunn til å oppleve det sånn, særlig når jeg er så tydelig på nettopp å understreke at enkeltsaken ikke er normgivende, sier Høie.

Selskapene avviser offentliggjøring
I forbindelse med departements behandling av klagesaken har Sykehusinnkjøp på ny vært i kontakt med legemiddelselskapene MSD og BMS, som begge fastholder at enhetsprisene ikke skal gjøres kjent for andre, selv om konkurransen er avsluttet.

Selskapene viser til at åpenhet om prisene vi kunne påvirke konkurransen på lignende anbud i Norge og internasjonalt. Ett av firmaene har også sagt at de vikke vi inngi tilbud i nye anbud dersom prisene offentliggjøres.

«På denne bakgrunn legger departementet til grunn at enhetsprisene for PD1 hemmere vil være relevante for senere anbudskonkurranser for legemidlet, både i Norge og utenfor Norges grenser», skriver HOD i avslaget.

Kan klages videre
De viser til at klageretten etter offentlighetsloven er brukt opp, men at saken kan klages videre til Sivilombudsmannen eller til domstolene.

– Vi klaget inn denne saken fordi vi mener offentligheten bør få mer, ikke mindre, innsyn i hvilke premisser som politiske og forvaltningsmessige beslutninger hviler på. Dette er pressens oppgave i samfunnet. Så for oss er «det større bildet» det viktigste: Da man valgte å lukke møtene i Beslutningsforum – som består av de fire direktørene og en brukerrepresentant – så klaget vi på det også, for å vise til et annet eksempel, sier Markus Moe, ansvarlig redaktør i Dagens Medisin.

– Departementet viser i avslaget blant annet til at «Det er offentlige midler som er brukt til å kjøpe PD1-hemmere» samt at «åpenhet vil bygge og ivareta allmennhetens tillit til forvaltningen». Det synes jeg godt og presist beskriver hvilke prinsipper slike saker handler om. At man så havner på en annen konklusjon, basert på at dette er forretningshemmeligheter, må vi bare forholde oss til, sier Moe.

Presseforbundet: Beklager avslaget
Avisen har ikke tatt stilling til hvordan de eventuelt vil gå videre med saken. Tidligere har Pressens offentlighetsutvalg gått hardt ut mot hemmeligholdet.

– Vi beklager avslaget fordi pressens offentlighetsutvalg ved flere anledninger har uttalt at det må være åpenhet om dette, fordi hemmelighold etter vårt syn snarere presser prisene opp enn å bidra til å presse prisene ned, sier Nils E. Øy, generalsekretær i Presseforbundet.

Han sier det er for tidlig å si om de vil klage saken videre.

– Det vi allerede har gjort er å ta opp den problematiske tolkningen av forretningshemmeligheter med det regjeringsoppnevnte lovutvalget som arbeider med utkast til ny forvaltningslov, sier Øy.

Praksisendringen om legemiddelpriser har vært ute på høring, og skal snart avgjøres av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. Selv om saken ikke er endelig avgjort, er helsepersonell informert om at de må praktisere hemmelighold.

Les også: Droppet trusler om sanksjoner