LMI vil ikke at legene skal vite medisinprisene

Det kommer frem i høringsuttalelsen som bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI) nylig overleverte Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS), som nå er en del av Sykehusinnkjøp.

LMI støtter arbeidsgruppen i HINAS sitt forslag om at enhetspriser på legemidler skal være konfidensielle. Samtidig foreslår de en rekke ytterligere innstramminger.

«Etter vår mening bør kretsen av personer som får vite enhetsprisene på legemidler begrenses så mye som praktisk mulig for nettopp å kunne beskytte forretningshemmelighetene», skriver administrerende direktør Karita Bekkemellem i høringsnotatet.

Avviser snuoperasjon
Bekkemellem har ved en rekke anledninger tidligere uttalt at bransjeorganisasjonen er for «størst mulig grad av åpenhet», blant annet i en kronikk i Dagens Medisin.

– Har dere endret mening?

– Vi mener akkurat det samme som vi har fremført hele veien. Vi er for prinsippet om åpenhet, men vår bransje er avhengig av den samme profesjonaliteten som andre aktører. Det kan ikke være forskjell på det vi opplever kontra andre kommersielle aktører. Uten profesjonalitet fra offentlige innkjøpere undergraver man systemet, sier Karita Bekkemellem til Dagens Medisin.

– Urett skal ikke få fortsette
I høringsnotatet skriver LMI at de har «forståelse for at saksbehandlere i HINAS/LIS, avtaleforvalter/budsjettansvarlig i helseforetakene og leger med budsjettansvar kan ha behov for å vite enhetspriser på legemidler». Alle andre, inkludert andre sykehusansatte, skal ikke uten videre få innsyn i prisene, dersom LMI får det som de vil.

– Hvorfor kan ikke den jevne sykehuslege ha kjennskap til medisinprisene?

– Dette må håndteres profesjonelt, og det er ikke slik at enhver ansatt skal ha krav på prisene. Hvorfor skal legen det? Er det slik at sykehuslegen og pasienter i dag har full oversikt over alle kostnader som foretas ved sykehuset, og pasienter har innsikt i alt av detaljer på lønninger og andre kostnader? Nei. Dette må håndteres profesjonelt. Det har vært en utglidende praksis som må ryddes opp i og profesjonaliseres.

– Det er viktig at myndighetene tar ansvar og er ryddige på dette i ettertid. Selv om feil har blitt gjort i forhold til innsyn i priser, skal ikke urett få lov å fortsette. Vårt høringssvar peker på den opprydningen vi mener er nødvendig å gjøre, sier Bekkemellem.

Les også: Leger advarer mot hemmelighold

LMI: Pris skal ikke diskuteres med pasient
Heller ikke pasienter, pasientforeninger, andre myndigheter, forskere eller journalister skal få innsyn uten firmaenes samtykke, ifølge LMI.

I høringsbrevet skriver LMI at de «forutsetter at legen ikke diskuterer enhetspriser med pasientene», og mener det er «uhensiktsmessig at den enkelte lege skal bruke pris for å velge medikament».

– En rekke leger trekker frem åpenhet om legemiddelkostnader som viktig i samtalen mellom lege og pasient, og frykter hemmelighold vil svekke tilliten til helsepersonell og redusere pasientens medbestemmelsesrett. Hvordan ser du på det?

– Det er jeg fullstendig uenig og mener er et feilspor. Det legen og pasienten bør være opptatt av er tilgang til best mulig behandling. De bør ha fokus på at myndighetene i dag prøver å snevre inn behandlingsmangfoldet på noen terapiområder på grunn av kostnadskontroll. Jeg vil heller utfordre legene til å utøve engasjement til at vi skal bredde på alle fantastisk nye innovasjoner som kommer på flere områder, særlig immunterapi.

– Pasientene har ikke behov for å vite prisen
«Det er viktig at pasienter i Norge ikke blir stilt overfor det svært vanskelige valget mellom å velge rimeligere og muligens ikke like bra behandling for seg selv og en dyrere behandling som kan føre til at andre pasienter ikke får behandling», skriver LMI i høringssvaret.

– Hvordan harmonerer dette med brukermedvirkning og pasienters medbestemmelsesrett?

– Man trenger ikke brukermedvirkning på noe pasienten ikke har behov for å vite. Pasientene ønsker den beste og mest moderne behandlingen, men vi opplever kostnadskontroll og frykt for nye innovasjoner. Det er det pasientene må bekymre seg for, sier Bekkemellem, som mener aktørene som fremmer argumentet om svekket brukermedvirkning har «dårlig argumentasjon».

Som begrunnelse for hemmeligholdet skriver LMI at «Hvis enhetsprisene i Norge offentliggjøres, vil konkurrenten kunne forutse hverandres kommersielle handlingsrom og bruke det i konkurransen om å vinne fremtidig anbud i Norge og anbud i andre land».

– Det du anfører her er vel nettopp at åpne priser fører til en reell priskonkurranse, som vil komme det offentlige til gode?

– Hvis illojaliteten mot bransjen og våre bedrifter fortsetter, slik vi har opplevd frem til nå, vil det få konsekvenser. Derfor er det nødvendig med en opprydning. Hvis systemet gjør at det blir lite attraktivt å lansere nye revolusjonerende behandlingsformer til det norske markedet så kommer ikke det det offentlige til gode. Man må se utviklingstrekkene på dette feltet hvis man ikke sørger for en profesjonell tilnærming og etterstreber en annen standard enn det vi har opplevd til nå.

Avviser korrupsjonsfare
18 aktører hadde levert høringssvar da fristen gikk ut denne uken. Bortsett fra LMI er det bare American Chamber of Commerce in Norway (AmCham) og Landsforeningen for slagrammede som støtter forslaget fra HINAS. Bekkemellem er ikke overrasket over motstanden fra offentlige aktører som Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk.

– Det er viktig at det offentlige blir kikket i kortet og får kritiske syn på praksisen de selv har stått for. Vi har lite makt i rundene med det tunge offentlige byråkratiet. Nå har vi juridisk støtte for at det er grunnlag for å rydde opp i praksisen som har vært.

– Du ønsker at bare en liten gruppe skal kjenne prisene. Samtidig blir åpenhet trukket frem som det viktigste virkemiddelet mot uheldige bindinger, konkurransevridning og korrupsjon. Er det større sannsynlighet for korrupsjon med praksisen LMI ønsker?

– Overhodet ikke. Jeg har tillit til at det nye innkjøpsorganet vil forholde seg ryddig til antydninger om korrupsjon. Vi må ha gode systemer som er transparente og gode innenfor de som skal foreta innkjøpene. Det offentlige har god tradisjon for å håndtere den type problemstillinger. Dette er ikke en ny praksis, men en praksis som er gjeldende hver eneste dag i andre sektorer, påpeker Bekkemellem.

Vil hindre statistikk
LMI vil også innskrenke muligheten for offentlig legemiddelstatistikk. I dag er det mulig å hente ut faktisk salgspris for de fleste legemidler gjennom Farmastat, fordi få selskaper har reservert seg. «Dette forventes å endres om kort tid slik at dette heller blir unntaket enn regelen», skriver LMI.

De mener det i fremtiden bør være tilstrekkelig med statistikk på gruppenivå, for eksempel «kreftlegemidler» og «MS-legemidler» som sekkeposter.

– Systemet må harmoniseres, sier Bekkemellem om bakgrunnen for dette.

Hva synes du om hemmelige avtalepriser for legemidler? Si din mening i kommentarfeltet.